40 år siden invasjonen av Tsjekkoslovakia

Sovjetlederen Leonid Bresjnev tålte ikke den forsiktige demokratiseringen som tsjekkoslovakerne hadde satt i gang og gjennomførte et kupp for å stanse utviklingen.

Lytt: Utdrag fra Dagsnytts årskavalkade for 1968. Ved Asbjørn Gjærde og Kjell Lokvam.

Partitoppene i Moskva reagerte etter at regjeringen i Praha under førstesekretær Alexander Dubceks ledelse hadde begynt å innføre reformer for å gi sosialismen ”et menneskelig ansikt” i de første månedene av 1968, den såkalte Praha-våren.

Man forsøkte først å overtale de tsjekkiske makthaverne gjennom forhandlinger og møter som ble holdt både i Tsjekkoslovakia og i andre land som var medlemmer av Warszawapakten.

Pisk, ikke gulrot

Tonen ble etter hvert mer aggressiv. Den tidligere visepresidenten og reformisten Ota Sik skriver i sin bok ”Praha-våren” om hvordan Warsawapakt-landene mente at ”sosialismen i Tsjekkoslovakia var truet, utenfra av tyske ’imperialister og revansjister’ og innenfra av ’anti-sosialister og revisjonister’”.

Partiledelsen i Sovjetunionen, Polen, DDR, Ungarn og Bulgaria ville ikke lytte til saklige argumenter fra den tsjekkoslovakiske regjeringen.

Spenningen stiger

Det var tydelig at noe dramatisk ville skje. På tross av sterkt trykk fra Moskva ville ikke Dubcek vike, og han så det som helt usannsynlig at det ville komme til væpnet aksjon fra Sovjets side. Han tok feil.

Stridsvogner rullet inn i hovedstadens gater natten mellom 20. og 21. august 1968 og forsøket på å reformere det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet ble stanset. Mer enn 500 000 soldater deltok i operasjonen. Romania nektet å delta, i likhet med Albania.

Lytt: Finn Güberg leser kunngjøring fra Praha radio om Sovjets innmarsj

Sterke reaksjoner

Lytt: Statsminister Per Borten om invasjonen i Tsjekkoslovakia

Norges daværende statsminister Per Borten kalte invasjonen sørgelig, og den norske regjeringen overleverte en erklæring til de involverte nasjoners ambassader der de uttrykte sin forferdelse og kalte intervensjonen et brudd på folkeretten og et alvorlig tilbakeslag for avspenning og samarbeid i Europa.

Lytt: Hør den norske regjeringens erklæring her

Kong Olav tok opp de dramatiske hendelsene i Tsjekkoslovakia da han oppsummerte året i sin nyttårstale den 31. desember 1968.

Lytt: Utdrag fra Kong Olavs nyttårstale 1968

Demonstrasjoner

Akkurat som tidligere dette dramatiske året var det hektisk aktivitet i studentmiljøer, og protestaksjoner av forskjellig slag ble arrangert.

I Oslo samlet seg raskt en gruppe mennesker utenfor den sovjetiske ambassaden i Drammensveien for å vise sin avsky mot invasjonen. De dro siden videre til Tsjekkoslovakias ambassade.

Lytt: Demonstrasjoner utenfor den sovjetiske og tsjekkoslovakiske ambassade i Oslo

Lang vei til frihet

Okkupasjonen av Tsjekkoslovakia varte i 22 år. De første demokratiske valgene siden 1946 ble holdt sommeren 1990 og de siste sovjetiske troppene trakk seg ut av Tsjekkoslovakia den 21. juni 1991. Da hadde landet bare to og et halvt år igjen som en samlet stat.

Under fløyelsrevolusjonen i november-desember 1989 ledet Václav Havel forhandlingene med myndighetene, og han ble valgt til president, først i Tsjekkoslovakia og siden i Tsjekkia, som fra 1. januar 1993 var en selvstendig nasjon, akkurat som Slovakia.

Video: Se Hans-Wilhelm Steinfelds fjernsynsprogram Idé mot makt fra 1978 om invasjonen i august 1968.