Legender i 40 år

Denne anmeldelsen ble skrevet før nattens angrep i Oslo.

Anmelder anmerker: Dette ble plutselig og uventet en viktig, men også vanskelig anmeldelse å publisere. Great Garlic Girls er en gruppe som har kjempet for mangfold og toleranse for skeiv kultur i over 40 år, og i dag er det derfor ekstra viktig for meg å omtale disse uunnværlige aktørene i kultur-Norge.

Terje Schrøder i Great Garlic Girls uttaler via sin talsmann Preben Utne: «Vi har valgt å ikke la oss knekke av hat og det brutale angrepet som skjedde i natt. Vi dedikerer lørdagens forestilling til dem som mistet sine liv, de skadde som ligger på sykehus, de etterlatte og de pårørende. Terje kommer til å holde en appell på scenen før kveldens forestilling begynner. Vi føler ikke at vi kan la dem som går til angrep på LHBTQ+ vinne kampen. Great Garlic Girls fortsetter å kjempe for at alle skal kunne leve trygt og elske den man vil, slik vi har gjort i 40 år.»

Anmeldelse: «The Great Garlic Girls – 40 år»

Selveste Great Garlic Girls, eller «De Store Hvitløksjentene» direkte oversatt, feirer i disse dager 40 år med heseblesende dragshow. Teknisk sett er de 41 år, men det var visst et eller annet virus som tok rotta på fjorårets jubileumsmarkering.

Da passet det jo bra at hovedscenen på Latter var ledig akkurat under årets store pridehelg i Oslo – for hva er vel mer skreddersydd for denne helgen enn å feire 40 år med noen av de mest legendariske representantene for skeiv kultur?

Denne gjengen har kjempet for mangfold og toleranse i underholdningsbransjen siden de ordene var nesten helt fremmede.

60 personer på scenen

Great Garlic Girls har hatt mange ulike sammensetninger i løpet av årene, men Terje Schrøder er nok navnet de fleste forbinder med gruppa.

Schrøder har vært medlem siden 1983, og er også primus motor for kveldens forestilling. Med seg på scenen har han ringrevene Dean Erik Andersen og Ronny Wilhelm.

Og et trommekorps, et gospelkor, cheerleadere, sju breakdansere og 15 gladiatorer, da.

Storslått

Etter en litt vel lang introduksjonsfilm som viser både uvørent klippede minner fra den lange karrieren og en evigvarende takkeliste, skal publikum endelig få møte hvitløksjentene i levende live.

Gleden er derfor stor når de 15 tidligere nevnte gladiatorer ruller keiserinnen selv, Terje Schrøder, inn på scenen.

Når det så følges opp med besøk fra Hvitsten Trommekorps og de talentfulle cheerleaderne fra OCT Galaxy, begynner jeg å mistenke teksten fra velkomstpamfletten for å være inne på noe. Den hevder nemlig at kveldens forestilling er GGGs største noensinne.

Her er det ikke spart på noe, og man kan bare vinke farvel til måteholdet først som sist.

For lang åpning

Under det nokså stivt koreograferte åpningsnummeret fortsetter minneveggen på skjermen bak scenen, og det får en jo til å undre på om det hadde holdt med mimrende stillbilder som akkompagnement til forestillingen.

Da kunne man ha droppet den parodisk lange åpningsfilmen. Nok om det.

Hvitløksjentenes stivhet løsner raskt, og oppmerksomheten rettes mot de rett og slett vidunderlige kostymene og parykkene som fremdeles sitter som et skudd på de etter hvert tilårskomne dragstjernene.

Når de under «Like a Prayer», Madonnas ikoniske runddans med blasfemi, får selskap av et feststemt gospelkor går det en kule varmt i salen.

Jubelen står i taket, og glamour og overdådighet tar over for en rufsete åpning.

Haltende standup

Det er også funnet plass til en aldri så liten satiresketsj der vi får bli med inn i Terje Schrøders mobiltelefon. Klassiske vitser som at han utgir seg for å være 22 år på Grindr finner ikke akkurat opp kruttet, men Dean Erik Andersen har en deilig og ufiltrert sjarm som utvilsomt treffer publikum.

Når sketsjen også etterhvert avslører at Schrøder har blitt lurt av Grindrsvindleren, er det synd at punchlinen ikke rekker å lande før hovedpersonen selv braser inn på scenen og ønsker publikum velkommen. All den tid denne forestillingen finner sted på humorscenen Latter, må vi kunne ønske mer av timingen her.

Den kvikke replikkvekslingen om den nye regjeringen som følger mellom Andersen og Schrøder halter også noe, men går rett hjem hos publikum åkkesom.

Som en lang fest

En Great Garlic Girls-forestilling er like uforutsigbar og intens som tre ukers sammenhengende festing komprimert ned til halvannen times show.

En tre uker lang fest er dømt til å inneholde noen uvørne feiltrinn og en del hikking, men du hadde gått hjem for lengst dersom det ikke var mest gøy.

Og akkurat som på fest: Om du klarer å se forbi de vaklevorne dialogene og heller fokuserer på paljetter, fjær, glitter og glamour, så kommer du til å kose deg uansett.