Stadionrock-utgaven av Stjernekamp er over, og det ble en helt nydelig kveld. De helt store bommertene glimret med sitt fravær, og jeg har en viss følelse av at det kommer til å være gjennomgangsmelodien for høstens sesong.
Nivået er fremdeles skyhøyt, og selv om forhåndsfavorittene Anna-Lisa og Polkabjørn falt litt i nivå fra forrige uke har jeg fremdeles klokketro på dem fremover.
Alexandra Rotans prestasjon var helt ellevill, og hun er nok per nå en soleklar favoritt til å gå helt til topps. Chand Torsvik røk dessverre ut, og det føles på en eller annen måte litt urettferdig, men det er vanskelig å velge en svak deltaker i årets sesong. Publikum bestemmer, og denne gangen ble det Chand.
Han har i alle fall fått vist seg frem som en sympatisk fyr og en festlig artist. Neste uke er det norsk-på-norsk, og etter det er det opera! Hurra! Vi sees om en uke.
LES:
1. Carina Dahl: «Drums of War»
- Artist/gruppe: TinDrum (1988)
- Av: Dag Ingebrigtsen, Torstein Flakne
Det er duket for en rørende åpning på kveldens Stjernekamp: Carina Dahl har med seg fatter'n Diesel Dahl på trommer, og fremfører en låt av bandet hans TinDrum.
Her kan man vel si at Carinas stemme er mer på hjemmebane, og den klassiske rocke-raspen er på hennes side i kveld, i motsetning til Lady Gaga-coveren i forrige uke. Likevel mangler hun litt av trykket og kraften som trengs for å bære låta, så selv om det absolutt er fint å se far og datter sammen på scenen er det fortsatt noe som mangler.
Men for all del – fatter'n er nok stolt av dette!
2. Fredrik Domaas: «With or Without You»
- Artist/gruppe: U2 (1987)
- Av; Bono, Adam Clayton, The Edge, Brian Eno, Larry Mullen Jr.,
Yes, forrige uke var det Coldplay, og denne uken er det U2. Irriterende band og Stjernekamp går tydeligvis hånd i hånd. Man kan si mye om Bono, men en dyktig vokalist er han utvilsomt.
I denne låta er det noen temmelig krevende partier, og Fredrik Domaas’ stemme tar dem stort sett på strak arm (i den grad en stemme har en arm). Vokalhooket mot slutten av låta er det eneste stedet det skurrer, men det er jo til gjengjeld et av de vanskeligste partiene.
Han klarer faktisk å låte ganske likt som originalen her, så om du skulle ryke ut i kveld kan du satse på en karriere som U2-coverbandvokalist, Fredrik. Bra jobba!
3. Chand Torsvik: «Still In Love»
- Artist/gruppe: Stage Dolls (1988)
- Av: Torstein Flakne, Bobby Icon
Chand skal bevise at han kan synge noe som ikke er fra Namsos, og tar turen 20 mil sørover til Melhus. Puddelrock-kongene i Stage Dolls er ingen enkel oppgave å tolke, men Chand virker ganske hjemmehørende i denne sjangeren. Han trykker ikke maksimalt til, og den dype, hese stemmen hans er ikke helt der den burde være. Likevel hadde vel ingen snudd i døra om de så dette på lokalet en lørdagskveld. Fint gjennomført, Chand!
4. Anna-Lisa Kumoji: «Whole Lotta Love»
- Artist/gruppe: Led Zeppelin (1969)
- Av: John Bonham, Willie Dixon, John Paul Jones, Jimmy Page, Robert Plant
Anna-Lisa har gjort et smart låtvalg til stemmen sin, en av de mest soulbaserte rockebandene gjennom tidene: Led Zeppelin. Likevel er det noe som skurrer innledningsvis.
Selv om forhåndsfavoritten Anna-Lisa tar scenen med stor selvtillit er vokalprestasjonene overraskende nok ganske ujevne, og blir ofte litt for skrikete til at hun får vist hva hun faktisk er god for.
Men vi vet jo at Kumoji er en av de aller sterkeste vokalistene i konkurransen, så vi får se gjennom fingrene på denne. Jeg er fortsatt Anna-Lisa-fan!
5. Bjørn Tomren: «Under the Bridge»
- Artist/gruppe: Red Hot Chili Peppers (1991)
- Av: Anthony Kiedis, Flea, John Frusciante, Chad Smith
Har gleda meg hele uka til å skrive dette: Polkabjørn er tilbake. Hahaha. For et navn. Her er en fyr som egentlig kan velge låter helt fritt fra verdens musikkatalog og gjøre det til sin egen. Men her mangler jo det særegne Polkabjørn-preget!
Dette er egentlig bare en inneslutta og nedpå versjon av RHCP-klassikeren. Polkabjørn viser her hvorfor han ikke er en ordinær vokalist, men jodler, punker, polkagutt og spilloppmaker i tillegg. Her trengs det noe mer, Bjørn, du må vise frem den fantastiske karakteren Polkabjørn i hvert program!
6. Jorun Stiansen: «Kickstart My Heart»
- Artist/gruppe: Mötley Crüe (1989)
- Av: Nikki Sixx
Jorunn trøkker til etter forrige ukes rørende comeback. Hun har god kontroll på låta, og fin forståelse for hva sjangeren skal være i sin mest ekstreme karikatur. Headbanging, leggvarmere og skinnvest – det er jo slik rock blir fremstilt i Donald Duck.
Syns kanskje ikke låta viser frem stemmen hennes på den aller beste måten, men absolutt en godkjent gjennomføring fra godeste Stiansen her. Godt å se at gleden over å være tilbake på scenen ikke har avtatt.
7. Heidi Ruud Ellingsen: «Life on Mars?»
- Artist: David Bowie (1973)
- Av: David Bowie
Det er ikke alle forunt å gjennomføre en vellykket David Bowie-cover, men Heidi Ruud Ellingsen gjør akkurat det her i kveld. Har stålkontroll på selv de høyeste tonene, og formidler den på en veldig kul måte.
Heidi tør også å ta det ned når det trengs, men drar kanskje litt for mye på musikalerfaringen i dramatikken her. Likevel låter det veldig bra, og det er jo tross alt det denne konkurransen handler om. Nydelig!
8. Marius Roth Christensen: «Uprising»
- Artist/gruppe: Muse (2009)
- Av: Matt Bellamy
Marius har et av kveldens beste låtvalg. Er det noen som virkelig symboliserer stadionrock er det vel Muse.
Starter dypt her, Marius, og finner kampformen ganske raskt. «Uprising» er jo en låt som har en ganske operaaktig oppbygning, og refrenget er vel som skapt for Marius’ stemme. Dette var virkelig en kul versjon, og den kraftige og dype stemmen hans er som smør på brødskiva.
Det viser seg at Marius Roth Christensen kunne holdt en stadionrock-konsert helt på egen hånd, og denne vokalkontrollen er skikkelig imponerende. Bra jobba!
9. Kevin Mbugua: «When My Train Pulls In»
- Artist: Gary Clark Jr. (2001)
- Av Gary Clark, Gil Scott-Heron, Brian Jackson, Don Robey
Om denne låta kvalifiserer som stadionrock kan jo diskuteres, men Kevin får vist frem stemmen sin på en mye bedre måte enn han fikk i forrige uke. Her viser det seg at han har en ganske kul rockevokal som tåler høye toner, og som kunne gitt Robert Plant kamp om plassen i Led Zeppelin.
Dette er en sløy og bluesinspirert låt, så jeg vet ikke helt om sjangeren treffer 100 prosent, men Kevin viser et imponerende register her, og det blir spennende å følge ham videre. Forhåpentligvis!
10. Alexandra Rotan: «The Final Countdown»
- Artist/gruppe: Europe (1986)
- Av: Joey Tempest
Som avslutning på kveldens fantastiske stadionrock-program får vi en av tidenes mest ihjelspilte låter: «The Final Countdown». Heldigvis er det en av konkurransens sterkeste vokalister som skal gi oss sin versjon av den, og det låter bortimot helt perfekt.
Vokalteknisk er hun tilnærmet feilfri, og selv om sjangeren ikke kler henne spesielt godt er hun på ingen måte bortkommen. Hun benytter anledningen til å dra på litt freestyle-vokal her og der, og løfter med det en låt absolutt alle kan fra start til slutt. For en vokalist!
Espen Borge er frilanser som anmelder musikk på oppdrag for NRK.
