Nok en Stjernekamp-kveld med jevnt høyt nivå er over. I kveld var mine første favoritter fra , Anna-Lisa og Polkabjørn, tilbake på topp med hver sin sekser på terningen. Det var godt å se og høre.
Godt var det også å se at Carina Dahl endelig fikk dreisen på låtvalget med sin Petter Katastrofe-hit.
Til slutt ble det Fredrik Domaas , og dermed kan det virke som om de mange fraseringene ble for mye for seerne.
Personlig syns jeg det hadde vært interessant å se Fredrik Domaas utvikle seg videre, spesielt med noen tøffere låtvalg.
Men i år er nivået så høyt at det antagelig vil føles litt urettferdig hver uke.
Neste uke er det klart for opera, og da er det bare Marius Roth Christensen som er på hjemmebane. Det som populært kalles «komikveld i Stjernekamp» blir nok en variert affære også i år. Vi sees neste uke!
QUIZ:
1. Jorun Stiansen: «Vi lever»
- Artist: Wenche Myhre (1983)
- Av: Jan Eggum, Michel Sardou
Jorun setter øynene i kamera så det begynner å vakle og skrur inderligheten på maks her. Det er nok den riktige tilnærmingen til denne legendariske motivasjonsmarsjen.
Hun ofrer enderim for dialekt, og godt er det – da blir det jo tross alt en ny dimensjon til det hele. Utover i låta blir det litt uklart for Jorunn om hun skal omfavne den fandenivoldske holdningen i låta eller om hun skal beholde inderligheten og sårheten.
Da faller man litt mellom to stoler, men det er i alle fall rent og pent sunget.
2. Alexandra Rotan: «Ikke som de andre»
- Artist: Sondre Justad (2018)
- Av: Sondre Justad
En av konkurransens sterkeste vokalister har valgt seg en låt som åpenbart betyr mye for henne. Rotan fanger følelsen i låta godt her, men makter ikke helt å sette sitt preg på den.
Det løfter seg heldigvis en del i refrenget og broen, men jeg syns noe av det kule med Rotan er hennes imponerende register – og det får hun ikke vist frem spesielt godt med denne nokså monotone låta.
Likevel er det jo klokkerent gjennomført, så kanskje er det mine krav til Rotan som er urimelige?
3. Heidi Ruud Ellingsen: «Har en drøm»
- Artist: Trygve Hoff (1987)
- Av: Trygve Hoff, Svein Gundersen
Ellingsen velger nokså kledelig å hylle sin egen landsdel. Låta er jo utvilsomt storslått og vakker, men Ellingsens snakkete fremføring som antagelig skal understreke inderligheten jobber ganske kraftig mot henne her.
Det er vanskelig å komme ordentlig i gang når man holder på sånn, og låtas nydelige melodi får ikke nok spillerom. Lengre fraseringer kan være OK det, men her blir det veldig stakkato og vanskelig å få fatt i.
Plusspoeng for god vokalteknikk og rene, pene toner – men fremføringen ligger det altså mye ugjort i.
4. Kevin Mbugua: «Smilet i ditt eget speil»
- Arist: Chris Holsten (2021)
- Av: Alexander Fallo, Benjamin Elis Gioertz, Chris Holsten, Lars Rosness, Synne Vorkinn
Dette var noe annet fra Mbugua! Vi har sett den kule danseren, nå får vi se den sårbare visesangeren. Tidvis litt surt i verset, men på refrenget tar Mbugua kontrollen over låta og gjør den til sin egen.
Han tør å ta sjanser, tør å dra på og vise frem vokalen sin her. Mbugua har et veldig behagelig utgangspunkt i stemmen sin, og ligger i et leie som aldri blir slitsomt.
Han er også god på å fremføre følelsesladet tekst uten å gjøre det klamt. Kveldens beste fremføring så langt!
5. Anna-Lisa Kumoji: «Jeg glemmer deg aldri»
- Artist: Emma Steinbakken (2021) - originalversjon Hellbillies «Eg gløymer deg aldri», 2001
- Av: Aslag Haugen, Lars Håvard Haugen, Arne Moslåtten
Min favoritt-Kumoji har valgt seg en låt som har enorm personlig betydning for henne, og det er jo aldri en ulempe.
Låta er fantastisk i Hellbillies’ originalutgave, men har fått nytt liv med Emma Steinbakkens glitrende versjon fra serien «Rådebank».
Kanskje blir det Kumojis versjon som blir neste landeplage?
Dette er i alle fall gjennomført med innlevelse, teknisk perfeksjon og stor dynamikk. Her viser Anna-Lisa Kumoji hvordan man kan leke med takten og leveringen uten å miste innlevelsen. Nydelig, rørende og mektig gjennomført.
6. Marius Roth Christensen: «Reis meg opp»
- Arist: Kjetil Fjalsett (2007)
- Av: Rolf Løvland (skrev også den engelske versjonen «You Raise Me Up» for Secret Garden i 2001)
Christensens vanvittige stemme skal nok en runde i ringen. Han er en fyr det er helt umulig å mislike, og det eneste som kan felle ham i denne konkurransen er nok låtvalgene.
Her har han valgt seg en rimelig ihjelspilt sviske udødeliggjort på engelsk av Josh Groban. Det fører til at særpreget er bortimot totalt fraværende.
Melodien er helt utrolig mye brukt, og jeg syns den attpåtil er ganske kjedelig. Når det er sagt er det jo en gudegave av en stemme Marius besitter. Da lar ikke gåsehuden vente på seg, uansett hvor døll låta er.
Men det skal bli meget spennende å se hva Christensen gjør når fremtidige sjangerkvelder tvinger ham opp i et hjørne!
7. Fredrik Domaas: «Den finast eg veit»
- Artist/gruppe: Hellbillies (1999)
- Av: Aslag Haugen, Arne Moslåtten
Når man skal dykke ned i Hellbillies-katalogen må det da være mulig å ta med seg oksygentanken og komme seg lenger ned enn én meter.
Dette er den absolutt mest velbrukte Hellbillies-låta, men på langt nær den beste – heller ikke for Fredrik Domaas’ stemme. Et kjedelig og forutsigbart publikumsfrieri til tross, Domaas har kontroll på fraseringer og vibrato.
Av og til kan det bli for mye av det gode, men det er ikke til å komme fra at stemmen hans er veldig, veldig fin. Den ligger på et sånt sløyt og slepent 90-talls RnB-sted, og det er forfriskende. Men vær så snill: Litt færre overdrevne fraseringer neste gang, Fredrik!
8. Carina Dahl: «Den fineste Chevy'n»
- Artist/gruppe: Halva Priset feat. Maria Mena (2021)
- Av: Petter Bjørklund Kristiansen, Maria Mena, Emil Haglund
Endelig har Dahl fått dreisen på hva stemmen hennes kler. Overrasker positivt her, på det man noe fordomsfullt må kunne kalle hjemmebane.
Har kontroll på vokalen, nesten fritt for sure toner og en enorm formidlingsglede som smitter over på publikum (og anmelder).
Her får Carina Dahl bevist at hun virkelig har noe i Stjernekamp å gjøre, men at låtvalgene har alt å si. Hun er kledelig raspete, underfundig og kraftig. Den satt, Carina!
9. Bjørn Tomren: «Eg er framand»
- Norsk folketone
- Av: Ludvig Hope Rossenius, trad.
Så er det duket for å finne ut av om Polkabjørn fra premierekvelden var en «one hit-wonder». Forrige uke skuffet han meg med sin pregløse tolkning av «Under the Bridge».
Når han i dag har valgt seg en religiøs folketone fra Setesdal byr han på enda en av de aller feteste Stjernekamp-opptredenene jeg har sett. Fy søren, for en fyr.
Strupesang og fremmed, indisk instrument pakker inn en mer tradisjonell stev-inspirert fremføring som virkelig rocker bolla, som tanta mi ville sagt. Den dype, megetsigende stemmen er helt vanvittig effektfull her, selv uten all staffasjen rundt. Han har noe helt unikt på gang her, den mystiske Tomren. Polkabjørn er tilbake!
Espen Borge er frilanser som anmelder musikk på oppdrag for NRK.
