Bjørn Tomren vant Stjernekamp 2021!

En Stjernekamp-sesong med enormt høyt nivå er over, og det ble selveste Polkabjørn som vant! Min favoritt fra første sending stakk meget fortjent av med seieren, etter en meget interessant finale. Den teknisk perfekte vokalisten Alexandra Rotan målte krefter med den absurde, outrerte og usannsynlig sjarmerende Bjørn Tomren.

Helt fra starten av denne sesongen var det kanskje fraværet av de åpenbare hakkekyllingene à la Alex Rosén (fra fjorårets sesong) som gjorde at nivået var så jevnt høyt gjennom hele konkurransen. Det førte blant annet til et stort sjokk da den glimrende Anna-Lisa Kumoji røk ut allerede i program 5.

Det aller største bidraget i år er det nok vinneren Bjørn Tomren som står for. Han har gjort sitt for at en superbred konkurranse har fått et merkelig, smalt og genuint innovativt preg. Han har virkelig gjort konseptet bedre, og stikker av med en veldig fortjent seier.

Nå gleder vi oss til neste år, og da får vi håpe vi får med noen som ikke kan synge også! Tør jeg foreslå Mads Hansen?

LES: Kva er det med Bjørn Tomren som gjer at folk har falt pladask?

ÅPNINGSNUMMER

• Alle årets 10 deltakere: «Glorious» og «Can't Hold Us»

Vi er i gang! Åpningsnummeret er Macklemores «Glorious», og det gjør vel ikke finalist Bjørn noen tjenester akkurat. At så mye av det er forhåndsinnspilt er heller ikke optimalt.

Låtvalget er også direkte merkelig, spør du meg. En tam pop-rap-sak som skal sparke i gang crescendoet i hele konkurransen?! Heldigvis tar det seg opp når vi går live og får med oss resten av høstens deltakere og vi glir over i det litt mer fandenivoldske «na na na»-partiet, men det ligger en flau, klam hånd over denne åpningen – toppet med en håpløst utdatert «mannequin challenge».

Men det er klart, dette er så bredt man får det. Funker både til å åpne Stjernekamp og Norway Cup, kan man si.

EGEN LÅT:

1. Bjørn Tomren og Heine Bugge: «Mein Vater ist ein Appenzeller»

• Med Polkabjørn & Kleine Heine (2010)
• Trad.

Så skal vi endelig få Polkabjørn på scenen igjen! Har med seg sin gode makker Heine «Kleine Heine» Bugge her, og da holder det med et trekkspill og Bjørns helt unike og vanvittige stemme.

Gutta tar løpefart og flykicker Stjernekamp-konseptet, for å parafrasere fra Morten Ramm. Det er fantastisk å se noen gjøre dette i beste sendetid på NRK1 – jeg mener helt oppriktig at deltakere som Bjørn Tomren er nøyaktig det dette konseptet trenger. Jodlefaglig er det bortimot umulig for meg å mene noe, men det høres da unektelig ut som om Polkabjørn vet hva han driver med.

Kanskje hadde det blitt mye om man hadde dette hver eneste lørdag, men at noen tør, gidder og klarer å gjøre dette er helt nydelig. Heia Bjørn!

2. Alexandra Rotan, Tom Hugo og Fred Buljo: «Venus»

• Med Keiino (2021)
• Av Alexander Nyborg Olsson, Alexandra Rotan, Tom Hugo Hermansen, Fred Buljo

Alexandra er jo heller ikke borte – hun har med seg bandet sitt, Keiino, på scenen. Gjengen som kombinerer urfolksmusikk med eurodance fremfører sin splitter nye låt «Venus».

Markedsføringsmessig skader det jo ikke akkurat å ha et bandmedlem i finalen på Stjernekamp når man skal lansere ny låt. Her kommer en av mine store kjepphester når det gjelder Alexandra til syne: Hun er en del av en sjanger som er nokså forutsigbar og lite banebrytende, så det har vært forfriskende å se den perfekte vokalen hennes i en rekke ulike sjangre i høst.

For når hun er på hjemmebane er hun bare en flink vokalist. Det blir som å se Manchester City spille fotball. Det er jo veldig bra, men det mangler liksom litt sjel.

FINALELÅT

1. Bjørn Tomren: «I Wanna Dance with Somebody (Who Loves Me)»

• Med Whitney Houston (1987)
• Av George Merrill, Shannon Rubicam

Når man leser dette låtvalget er det jo en aldri så liten overraskelse, men dette er jo ikke en lesekonkurranse. Her skal det synges, og da gir det raskt mening at Bjørn har valgt denne skamfete danselåta.

Han setter naturligvis sin egen vri på det, og dermed synger Bjørn seg inn i en eksklusiv liste over artister jeg hadde kjøpt coveralbumet til. Jeg vil høre Bjørn tolke alt fra Prøysen til My Chemical Romance, jeg. Han stoler så mye på sin egen stemme og utstråling at han kan fjerne all staffasje fra en låt som i utgangspunktet er ganske stivpynta.

Han leker med tonene, med arrangementet og rokker ved hele vesenet til originalversjonen. Det er en fullkommen suksess, og jeg tror jeg trygt kan kalle meg Bjørn Tomren-fanboy nå.

2. Alexandra Rotan: «You're the Voice»

• John Farnham (1986)
• Av Chris Thompson, Maggie Ryder, Andy Qunta, Keith Reid

Her har Alexandra valgt seg en av de aller kuleste låtene fra 80-tallet, som virkelig skal sette vokalen hennes på prøve. Den har noen voldsomt utfordrende partier, ikke minst det ekstremt fengende hooket i refrenget.

Rotan har tatt uttrykket i låta et kledelig hakk ned. Power-elementet er mindre til stede, og som inderlig ballade er denne faktisk nesten bedre enn originalen. Her tør hun å være mer rufsete og mindre perfekt, og da blir den glimrende stemmen mer et verktøy enn en blendende lyskaster.

Hun får virkelig vist frem den ville kontrollen sin her!