Da kan vi ta av oss cowboystøvlene og takke for følget. Dette ble den første kvelden der vi fikk noen ordentlige nedturer. Etterhvert som konkurransen tilspisses blir det tydeligere hvem som har det som skal til for å gå til topp: sjangerforståelse.
Ikke alle vet hva det vil si å formidle country, og det viste blant andre Marius Roth Christensen og Jorun Stiansen i dag. Stiansen var riktignok syk, så vi får se mellom fingrene der.
Likevel var det utrolig nok . Det er intet mindre enn en skandale fordi hun var blant de soleklart beste vokalistene i konkurransen. Det føles voldsomt urettferdig, rett og slett. Hun var riktignok ikke blant de beste i dag, men altså ikke blant de dårligste.
Både Bjørn Tomren og Alexandra Rotan fikk full pott, men enda viktigere er det at countrykvelden har vist artistenes svakheter for første gang denne sesongen.
Her var det ikke plankekjøring og godt var det! Det lover nemlig svært godt for neste ukes program – da skal vi få hiphop, mine venner. Vi sees!
TEST DEG:
1. Carina Dahl: «Redneck Woman»
- Artist: Gretchen Wilson (2004)
- Av: John Rich, Gretchen Wilson
Carina Dahl har vel et av kveldens beste vokalmessige utgangspunkt. Hun har valgt seg en av de moderne countrylåtene som faktisk ikke er et udelt hån mot sjangeren.
Helt fra første tone er det klart at Dahls stemme kler country meget godt, men er kanskje en tanke anstrengt på enkelte partier.
Litt monoton energi, og kanskje en smule statisk, men Dahl er helt tydelig på hjemmebane her. Stemmen hennes har endelig kommet dit den hører hjemme. Veldig godt gjennomført!
2. Bjørn Tomren: «My Rifle, My Pony and Me»
- Artist: Dean Martin & Ricky Nelson (1959)
- Av: Dimitri Tiomkine, Paul Francis Webster
Nestemann ut kan vel også sies å være på hjemmebane: Han valgte seg en Hank Williams-låt på premierekvelden med «egen sjanger».
Tomrens dype basstemme skal tilbake til 50-tallet, og hesteryggens forlokkende univers. Her høres han ut som en miks av Bill Callahan og Orville Peck, og det er jo slik en countrykveld i beste sendetid skal låte.
Har full kontroll på formidlingen, og klarer virkelig å fange følelsen og essensen i låta.
I plystrepartiet får han plass til å skille seg ut på sedvanlig vis og befester sin posisjon som en gave til Stjernekamp-konseptet.
Dette var helt enestående. Som vanlig, får vi si!
3. Jorun Stiansen: «Honey, I'm Home»
- Artist: Shania Twain (1998)
- Av: Robert John Lange, Shania Twain
Så skal vi få en av kveldens glatteste og popifiserte countrynummer.
Jorun Stiansen har vært nede for telling med sykdom denne uka, så har naturligvis litt goodwill fra denne kanten.
Hun burde kanskje valgt en låt som ikke krever så mye pusteteknikk. Dette går ikke spesielt bra, dessverre.
Mister kontrollen over låta ganske raskt og fremstår andpusten gjennom det hele. Har ganske lite kraft å by på og får aldri helt tak i tempoet.
Blir halsende etter med frykt i øynene og det var kanskje ikke annet å vente etter en tøff uke. Men hun gjennomfører i alle fall!
4. Marius Roth Christensen: «Annie's Song»
- Artist: John Denver (1974)
- Av: John Denver
Marius Roth Christensen velger seg en kjærlighetsballade skrevet av John Denver til kona Annie Denver.
Christensen innrømmer at han føler seg litt på ville veier her og da må man jo ty til det man kan: opera.
Det er ikke mye som minner om country i denne stemmen og den kontrasten som oppstår når tradisjonelt høyverdig opera møter den bortkomne og hvileløses klagesang blir det fullstendig feil for meg.
Det er første gang jeg har mislikt en Christensen-opptreden denne sesongen, men dette er dørgende kjedelig, uinspirerende og milevis fra country. Det høres mest ut som en elendig P4-ballade fra 1993 og det er skuffende fra en så flink musiker som Christensen!
5. Heidi Ruud Ellingsen: «Crazy»
- Artist: Patsy Cline (1961)
- Av: Willie Nelson
Her skal vi virkelig til den ekte countryen! Patsy Clines tolkning av Willie Nelson-låta «Crazy» er etter min mening en av tidenes beste. Det skal virkelig sin artist til for å yte denne låta rettferdighet.
Heldigvis er det den svært dyktige Heidi Ruud Ellingsen som skal gjøre et forsøk. Kanskje skulle det blitt transponert en anelse nedover her, men Ellingsen klarer ofte å fange den lengselsfulle stemningen i låta.
Hun har lagt fra seg mye av musikalstaffasjen, og gir det et dønn ærlig, nakent og hederlig forsøk.
Tonearten gjør det litt vrient å få det til å låte ordentlig fint, men det er slett ikke verst likevel. Veldig 50/50, dette!
6. Anna-Lisa Kumoji: «9 to 5»
- Artist: Dolly Parton (1980)
- Av: Dolly Parton
Ja, nå er den her. Like sikkert som at det blir straffe til hjemmelaget på Old Trafford: Er det country på gang blir det «9 to 5».
Min favoritt Anna-Lisa Kumoji har gjort kveldens mest skuffende låtvalg. Det skal virkelig mye til for å få en coverversjon av «9 to 5» til å låte spennende og inspirerende i 2021.
Heldigvis har Kumoji en av de aller kuleste og unike stemmene i konkurransen, og den kommer til sin rett her.
Likevel er det noe veldig soul-aktig over dette og det høres aller mest ut som et Tina Turner-synger-Dolly Parton-innslag.
Dessverre må jeg vedgå at Kumoji her har tatt et ganske merkelig valg med «9 to 5» og at countrysjangeren ikke kom til sin rett her. Aldri helt på bånn, men langt fra nivået vi vet Kumoji har.
7. Alexandra Rotan: «When I Get Where I'm Going»
- Artist: Brad Paisley feat. Dolly Parton (2005)
- Av: George Teren, Rivers Rutherford
Så skal vi til mannen som bortimot egenhendig har radbrukket countrysjangeren siden 1998 – Brad Paisley.
Alexandra Rotans stemme kler jo dette naturligvis meget godt, fordi det er en pop-ballade.
Et smart låtvalg gjør at hun går ut av dette med stor stolthet. Hun har en helt fantastisk vokal og treffer blink på det meste av det moderne countryballader har.
Rotan har en fantastisk innlevelse, en nydelig formidling og et helt utrolig register.
Vanvittig vokalkontroll og dermed blir det innertier. Her er det en fremtid i en ny sjanger for Rotan!
Hei!
Det er jeg som er Espen. Jeg er frilanser som skriver om musikk og humor for NRK. Du finner alt det nyeste på nrk.no/anmeldelser.
