I sesongpremieren var Odd Einar den sterkeste artisten. Han viste en enorm stemmekontroll i sin tolkning av Otis Reddings klassiker «Hard to Handle» fra 1968.
Denne uken var det flere artister som imponerte. Alex Rosén viste en markant forbedring, mens Sandra Lyng fortsatt viser gode tendenser.
En enestående opptreden fra Ingeborg Walther plasserer henne helt i tet etter andre episode.
Dette var låtene som artistene fremførte:
1. Hege Øversveen:
Take Me to Your Heaven - Charlotte Nilsson (1999)
Country-Hege har valgt seg en danseband-marinert ABBA-kopi fra 1999, og vedgår at hun ikke har noen særlig erfaring med sjangeren. Det kommer greit til syne under dansingen, men den litt usikre gløttingen bort på danserne er egentlig bare sjarmerende.
Låten i seg selv er ikke noe å rope hurra for, men vokalen er det lite å si på, og med unntak av et par litt ustødige toner i versene så lander Øversveen på beina denne gangen også.
2. Vegard Bjørsmo:
Hold Me Now - Johnny Logan (1987)
Vegard Bjørsmo må ha en av de mest sympatiske utstrålingene jeg har sett, men over til låten: Bjørsmo har en eim av 90-tallets smørsangere fra RnB-sjangeren i stemmen, og låter ganske mye kulere enn Logan selv.
Synd låten ikke er spesielt passende til stemmen hans. Han er glad i å knekke litt inn og ut av strofene, og det kan av og til bli for mye av det gode her. Moduleringen blir også i høyeste laget for unge Bjørsmo, men redder seg inn med en fin avslutning med deilig kontrollerte fraseringer.
3. Ingeborg Walther:
Only Teardrops - Emmelie de Forest (2013)
Ingeborg kliner til med et av de mest typiske Eurovision-refrengene noensinne, og her er det en kar på scenen som får valuta for fløyta også.
Kveldens mest solide låtvalg hittil, dette er en sjanger og energi som kler Walthers stemme veldig godt.
Klokkeren stemmekontroll i det utfordrende mellompartiet, og med en selvtillit bare en bunnsolid vokalist kan ha. Også er det hæær’n fløtte meg deilig å høre Sarpsborg-dialekt på TV.
4. Odd Einar:
Pray for Me - Kristin Husøy (2020)
Her kommer den inderlige romantikkens godstog, Odd Einar med sin bluesinspirerte soul-vokal.
Låten har et ålreit budskap med små-harry innpakning, men Odd Einar gjør det beste han kan med den.
Det går i kraftige rop og knusende innlevelse denne gangen også, men denne gangen på grensen til for intenst. Dette ble ingen minneverdig opplevelse, og bærer preg av svært innøvd vokalteknikk.
Kanskje Odd Einar tør å gå litt ut av det vante neste gang?
5. Myra:
Satellite - Lena (2010)
Dette er kanskje det beste låtvalget for rapperen Myras stemme, det er nok ikke så mange å velge blant i Eurovision-katalogen.
Versene drukner i litt for mange knekk, men full forståelse for at det er fristende å ty til noen knep for en som ikke er like vant til å synge som de andre deltakerne.
Det uforskammet fengende refrenget løser Myra på tilfredsstillende vis, og får også vist frem et Missy Elliot-aktig rap-parti mot slutten av låten.
Lungene løper nok litt fra Myra etterhvert, og det kan være et godt tips å jobbe med pusteteknikk fremover.
6. Anita Hegerland:
Waterloo - ABBA (1974)
MGP-veteranen Hegerland har valgt den kanskje aller beste Eurovision-låten i historien, «Waterloo». Ingen lett oppgave, og det er vel ingen man ønsker så sterkt at skal lykkes som Anita Hegerland.
Dessverre sliter hun med å holde følge med tempoet, og blir rask andpusten.
Energien og innsatsen er det ingenting å si på, men kontrollen sklir både til høyre og venstre, og glemmer i tillegg et «wow-wow-wow» før siste refreng.
Konkurransens koseligste deltaker har altså problemer med å henge med, men vi får håpe hun får bli med litt til likevel. Selv om det musikalske er et stykke unna match-form.
7. Emil Solli-Tangen:
Amar pelos dois - Salvador Sobral (2017)
Emil Solli-Tangen håper at denne noir-inspirerte Disney-serenaden skal forhekse TV-seerne ved stemmeapparatene.
Det er ikke mye Solli-Tangen over dette, dette fremstår som en ren og skjær kopi av originalen, og for meg handler ikke Stjernekamp om å låte mest mulig lik en originalfremføring.
Kanskje det er vanskelig å få ut særlig mye av den særegne Solli-Tangenske utstråling på portugisisk, men det er uansett en sabla nydelig låt.
Emil skal også ha honnør for å ha lært seg hele dette verket på portugisisk, og det er vanskelig å ryke ut på en såpass stueren fremføring. Likevel ønsker jeg meg mer personlighet fra Emil neste gang.
8. Sandra Lyng:
Icebreaker - Agnete (2016)
Her har Sandra gått all-in på Eurovision-kostymet, i alle fall! Hun fortsetter de lovende tendensene med imponerende kraft.
Hun har noen unødvendige fraseringer her og der, men stikker av gårde med det buldrende refrenget uten å se seg tilbake.
Sandra viser med det at hun er mer enn inderlig øyekontakt og såre toner. Fortsett sånn!
9. Alex Rosén:
Mil etter mil - Jahn Teigen (1978)
Nå skal vi se da, Alex! Er det noe mer enn Kjell Elvis bak det fleipete ytret? Det motsatte av Elvis er enten Gry-Jannicke Jarlum eller ... Jahn Teigen.
Teigens låt «Mil etter mil» er en perfekt mulighet for Rosèn å vise at han er en seriøs Stjernekamp-utfordrer. Akkurat det får han til, det er ingen tvil om at han prøver så godt han kan.
Dessverre er det et begrenset musikalsk talent vi har med å gjøre, men Alex synger så vidt rent, og låter faktisk ganske likt Teigen i de høye tonene. Selvsagt er han ikke i nærheten av kontrollen, men det er likevel tydelig at han har øvd og gjør sitt beste.
Bra, Alex!
10. Knut Marius Djupvik:
Love Shine a Light - Katrina and the Waves (1997)
Knut Marius tar energinivået litt ned fra forrige gang med denne forholdsvis rolige og melodiske poplåten fra 1997.
Han klarer likevel ikke å dy seg fra å dra på litt ekstra der det er mulig, og viser seg nok en gang som en svært solid vokalist med urokkelig selvtillit.
Kveldens siste fremføring er også den minst ekstravagante hva sceneshow angår, men Knut Marius tar ansvar for å dra med seg hele salen i gospel-allsang. Blir kanskje en tanke for teatralsk i avslutningen for min smak, men jo da – dette er nok en energibunt av en fremføring fra Knut Marius!
Espen Borge er frilanser som anmelder musikk på oppdrag for NRK.
