Vi har fått nok en deltaker i gullfinalen, og det ble Kiim. Den glitrende vokalisten klarte å overbevise publikum trass en ganske uinteressant låt, mens de gamle røverne i Landeveiens Helter ikke klarte å sjarmere seg videre.
Vi tok også et midlertidig farvel med Royane, som bidro med det jeg syns var et av konkurransens mest unike bidrag så langt. Den store finalen nærmer seg, og fremdeles har jeg ikke sett så mye som kan hamle opp med forhåndskvalifiserte eller .
Det gjenstår kun én delfinale, og den er neste helg! Vi sees på lørdag.
Vinneren til NRK:
KIIM – «My Lonely Voice»
Tekst og melodi: Kim Rune Hagen, Espen Andreas Fjeld, Vebjørn Jernberg og Niklas Rosström
Møter Royane i andre duell. (Gikk videre til gullduellen.)
Møter Marianne Pentha & Mikkel Gaup i gullduellen. (Vant gullduellen og er klar for MGP-finalen)
Kiim er en vaskeekte smørsanger med ekstra stor selvtillit på egen vokal. Hans stødige og soulinspirerte stemme er ofte å finne i høye toner, dypt inne i fraseringer både i tide og utide. «My Lonely Voice» sliter imidlertid med det samme problemet som mange andre MGP-ballader: Den går fort i glemmeboka.
Vokalhooket «oooh-oooh» er det eneste som fester seg ved endt gjennomlytting, men det er jo for så vidt bedre enn ingenting. Kiim er utvilsomt en uortodoks og sterk vokalist i MGP-sammenheng, men låten i seg selv er lite å rope hurra for.
Marianne Pentha & Mikkel Gaup – «Pages»
Tekst og melodi: Vanessa Liftig, Robin Lynch, Marianne Pentha og Mikkel Gaup
Møter Landeveiens Helter i første duell. (Gikk videre til gullduellen.)
Møter Kiim i gullduellen. (Røk ut, får ny sjanse i wildcard-finalen)
Det er den samiske nasjonaldagen i dag, så lihkku beivviin! Da passer det bra at samiskættede Marianne Pentha og selveste Mikkel Gaup stiller med joik i MGP. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg antagelig ikke er verdens beste til å bedømme kvaliteten på joik, men dette låter da ganske så bra i mine ører.
Faktisk er Gaups joik er et av låtens store høydepunkter. En såpass intetsigende poplåt kunne fort ha forsvunnet i mengden, var det ikke for joiken. Den har en naturlig episk kraft, og bidrar til å løfte en ellers traurig opplevelse til noe litt mer fornøyelig. Sett bort fra Gaup har «Pages» mer enn nok av musikalsk forutsigbarhet.
Jeg er dessuten ikke helt overbevist av Penthas vokaltekniske evne til å bære en låt slik arrangementet her legger opp til. Hun låter tidvis ganske surt, mens Gaup har stålkontroll. Da ender man nøyaktig midt på terningen.
Atle Pettersen – «World On Fire»
Tekst og melodi: Atle Pettersen, Jesper Borgen, Magnus Clausen, Alexander Pavelich og Peter Daniel Newman
- Forhåndskvalifisert til finalen.
Ja, Atle Pettersen. Denne låten er forhåndskvalifisert, og det er for så vidt helt greit. Jeg tror neppe den går helt til topps, til det er den altfor uorganisk. Dette her kunne like gjerne vært skrevet av en avansert datamaskin som har lært seg Eurovision-formelen.
Det er ikke en elendig låt, på ingen måte, men den bringer veldig lite nytt til bordet. Vi får for eksempel et gjensyn med rimordboka til Svein fra Hotel Cæsar: «fire, higher, brighter».
Teksten er så kolossalt uinteressant at det nesten er fornærmende, men datamaskinen har jo funnet frem til dette for en grunn: Det fenger, og enda så sint jeg blir på meg selv for at rytmefoten går på automatikk, kan jeg på ingen måte påstå at dette ikke hører hjemme i MGP. Men nå begynner jeg å bli moden for noe annet, altså.
Royane – «Circus»
Tekst og melodi: Royane Harkati (Royane)
Møter Kiim i andre duell. (Røk ut.)
Royanes bidrag «Circus» har en umiskjennelig 2008-vibb over seg, og selv om det i seg selv ikke er en ulempe, lykkes ikke låten helt med å frembringe de utrolige minnene fra tiden med Jason Mraz-hatter, digitale bilderammer og hårbånd i panna. Royanes vokal er både unik og kul, i alle fall i vers og refreng.
På pre-choruset kan den vanskelig karakteriseres som noe annet enn en veldig god Rihanna-imitasjon. Synth-blåserne gjør sitt beste for å bidra med en fengende melodi, men den overhengende følelsen er at «Circus» først og fremst er retro. Royane skal likevel ha skryt for å bidra med noe annet enn det vi er vant med fra MGP, og for å levere den låten som skiller seg klart mest ut her i kveldens delfinale. I tillegg er sceneshowet i en egen klasse.
Utenfor MGP-sirkuset ser jeg ikke bort fra at denne låten kunne blitt en landeplage. For 13 år siden, da.
Landeveiens Helter – «Alt det der»
Tekst og melodi: Lars-Erik Blokkhus, Petter Bjørklund Kristiansen og Thor-Erik Claussen
Møter Marianne Pentha & Mikkel Gaup i første duell. (Røk ut.)
Litt av en gjeng! Rune Rudberg, Dag Ingebrigtsen, Staysman og Lars-Erik Blokhus har vel mer erfaring mellom seg enn alle de andre MGP-deltakerne til sammen. Låten deres, «Alt Det Der» er noe så sjeldent som en introspektiv gladsang fra fire genuine spellemenn.
Melodisk bygger den på den velkjente supportersang-formelen, med et lettfattelig refreng som gjentas i det uendelige. Teksten gir fansen et perfekt påskudd til å si at Landeveiens Helter er «dønn ærlige» og «sier det som det er». Dette ser ut som en feberdrøm fra Momarken, blanda med et legendarisk utdrikningslag.
Sammenlagt har disse gutta så mye trynefaktor at det nesten ikke kan gå galt, og selv om låten slett ikke er det beste MGP-bidraget jeg har hørt i år, blir jeg ikke fly forbanna heller.
Espen Borge er frilanser som skriver om musikk på oppdrag for NRK.
