Samtlige delfinaler måtte unnagjøres før en av mine forhåndsfavoritter endelig sikret seg en finalebillett.
I dag var det vel også uunngåelig: IMERIKA lå flere hestehoder foran konkurrentene.
Låten hennes bør også ha temmelig gode sjanser i finalen til tross for at TIX, Rein Alexander og Keiino må leve med favorittstempler.
«I Can’t Escape» er nemlig noe av det beste jeg har hørt fra de ikke-forhåndskvalifiserte bidragene i årets MGP. Nå er det bare å starte nedtellingen til «siste sjanse»-finalen på mandag!
Vi sees.
I mellomtiden kan du lese anmeldelsene mine fra , , og .
VINNEREN TIL NRK:
IMERIKA – «I Can’t Escape»
Tekst/melodi: Erika Dahlen (IMERIKA), Bjørn Olav Edvardsen, Morten Franck og Ben Adams
Møtte Ane.Fin i andre duell (gikk videre til gullduellen).
Møtte RIVER i gullduellen (gikk videre til finalen).
På studioversjonen av denne låten gjør Imerika seg utvilsomt skyldig i et av mine største irritasjonsmomenter hos moderne vokalister. Disse fordømte ekstra vokalene som sniker seg inn i tide og utide. Det gir kanskje ekstra kraft, men uttalen får seg en ordentlig trøkk.
«And I wonder, do you look bayyyck and look at me? Another auuportunity ...» og så videre er egentlig nok til å sette denne anmelderen i fyr og flamme. Dette er imidlertid mindre til stede i liveutgaven, heldigvis.
Når det er sagt syns jeg «I Can’t Escape» er noe så sjeldent som en meget fengende ballade, bygget på den skrekkelig vellykkede Adele-formelen.
Imerika er både en sterk vokalist og en genuin formidler, og låten er både følelsesladet og frimodig i sin oppbygning. Gripende og fengende på en gang. Gullduellen ble også gjennomført med enda mer selvtillit enn i første duell. Deilig i ørene!
Rein Alexander – «Eyes Wide Open»
Tekst og melodi: Rein Alexander Korshamn, Christian Ingebrigtsen og Kjetil Mørland
- Forhåndskvalifisert til finalen.
Legendariske Rein Alexander er tilbake og her er det ikke noe å si på ambisjonsnivået.
Dette var en skikkelig nesestyver av en låt. Fra den nærmest religiøse starten er vi innom både et selvsikkert beist av et pre-chorus og en perfekt komponert MGP-melodi i refrenget.
Fantastisk å se at Rein Alexander ikke er redd for å utfordre seg selv.
Vokalevnene hans er helt i toppsjiktet, og det er fort gjort å bare stole på det naturlige vintage-filteret de dype tonene gir. Her har han likevel gått utenfor det vante og byr på en langt mer løssluppen vokalstil. Til stor suksess.
Denne låten er breddfull av stemning, mektig og elegant utført. Revansjen er komplett!
RIVER – «Coming Home»
Tekst/melodi: Thomas Heiland, Lennart Karlsen, Magnus Claussen, Simen, Meland Handeland og Tommy La Vardi
Møtte TuVeia i første duell (gikk videre til gullduellen).
Møtte IMERIKA i gullduellen (røk ut, får en ny mulighet i «siste sjanse»-finalen).
Ja, å kalle dette country er direkte frekt. Hank Williams roterer i så fall som en vindturbin i grava, men vi får ta det som en poppete versjon av det kommersiell country har blitt.
Thomas Heilands ustø vokal har den tillærte country-twangen som sjangerens kardinalsyndere Garth Brooks og Blake Shelton har gjort så populær, og det hele fremstår egentlig som en meget snill pastisj på den aller mest innlysende versjonen av country.
Likevel ser jeg ikke bort fra at dette vil fenge en god del lyttere: «Coming Home» er en glad affære med godt dansepotensiale.
Så selv om denne typen musikk er tett på mitt personlige Mordor er det ikke umulig å se appellen i lettbeint popcountry som dette.
Ane.Fin – «Walking In My Sleep»
Tekst/melodi: Ane Caroline Finstad (Ane. Fin), Niklas Rosström, Espen Andreas Fjeld, Kim Rune Hagen og Vebjørn Jernberg
Møtte IMERIKA i andre duell (røk ut, får en ny mulighet i «siste sjanse»-finalen).
Ane Finstad har med sitt artistalias Ane.Fin laget et rytmisk forvirret stykke musikk i «Walking in My Sleep». Den er både høyt og lavt i sin søken etter en fengende melodi, men lykkes bare tidvis.
Refrenget er repetitivt nok til å feste seg til øregangene, men utover det er det ikke noen gullfugl Finstad har skutt her.
«Walking in My Sleep» mangler særpreg og egenart, og fremstår identitetsløs og bortkommen i MGP-sammenheng. Dette passer kanskje bedre som et ufarlig innslag under Barnas Dag i Frognerparken. Dessverre, får vi si, for Ane.Fin har en lovende stemme og en sympatisk utstråling. Bedre lykke neste gang!
TuVeia – «Bli med meg på gar’n»
Tekst og melodi: Kristian Galaaen Bredalslien, Roar Galaaen Bredalslien, Bendik Johnsen, Torgeir Ryssevik, Carl-Henrik Wahl, Jonas Holteberg Jensen, Sindre Timberlid Jenssen og Sarah A.V. Johnston
- Møtte RIVER i første duell (røk ut, får en ny mulighet i «siste sjanse»-finalen).
Vi får besøk fra en av Norges mest forlokkende landsdeler: Østerdalen. Området byr så visst ikke bare på troll og kulderekorder, nå kommer også vaskeekte bondegårdsrap.
«Bli med meg på gar’n» føles vel egentlig mest som om Norges Bondelag har gått sammen om å lage en viral reklame for agronomi.
Litt som når de tilårskomne damene fra parfymeriet lager musikkvideo. Men bevares, det er jo underholdende nok til å sjarmere en gråstein, dette.
Rent teknisk er det på nivå med det beste fra Tande P’s rappeskole, men man blir jo i godt humør av hønekakling og munnharpe kombinert med den forsøksvis røffe stilen TuVeia legger seg på.
Dette har nok ikke så mye i MGP å gjøre, men fungerer bra som et underholdende pauseinnslag fra de virkelige bidragene. Takk for dansen!
Espen Borge er frilanser som skriver om musikk på oppdrag for NRK.
