Motsetningene rundt bordet var enorme da FARC-geriljaen og myndighetene i Colombia satte seg ned for å forhandle i 2012.
De to stridende partene hadde vært låst fast i en ødeleggende borgerkrig i femti år, de fleste kjente til motstanderne av navn og rykte.
Nå satt de overfor mennesker som var ansvarlig for kidnappinger og drap på sine egne venner og slektninger, mennesker de nå skulle samtale med og komme til enighet med.
Og på sidelinjen av det hele satt Norge.
Jurist og diplomat Dag Nylander var Norges representant og fungerte ikke som megler, men som observatør og tilrettelegger.
Fredsnasjonens største suksess
Historien om fredsprosessen i Colombia får meg til å tenke på hvorfor det lages det så mange krigsfilmer og så få fredsfilmer.
Fordi krigen er spennende, medrivende og dramatisk, og dermed strålende filmstoff, mens freden er tålmodig, omstendelig og vanskelig.
Det er kanskje også grunnen til at det er så vanskelig å få folk til å slutte å krige og, i mangel av et bedre ord, begynne å «frede».
Med god hjelp av den erfarne journalisten Tove Gravdal greier Nylander å fortelle denne historien om den største suksessen for fredsnasjonen Norge, og hvordan vi var med på å styre denne kronglete fredsprosessen i mål.
En permanent krig
«Ut av jungelen» begynner med forhistorien til fredsprosessen, som var en tilnærmet permanent borgerkrigstilstand i hele forrige århundre.
Så hvorfor kom FARC på glid og åpnet for tanken om å legge ned våpnene?
Etter femti år med væpnet krigføring hadde en viss krigstretthet hadde satt inn, samt en innsikt i at revolusjonen ikke var kommet så mye nærmere.
Det var også avgjørende at president Juan Manuel Santos fra det liberale partiet tok initiativ til forsoning.
Santos skjønte at bedring av de sosiale forholdene for de fattige i landet måtte være en del av løsningen.
Ellers ville det stadig være påfyll av nye rekrutter til de ymse politiske og kriminelle bandene.
Oss og dem
Forhandlingene begynte i 2012, de skulle vare i fem år. Tilbakeslagene var mange, og friksjonen betydelig, både mellom partene og innad mellom hauker og duer i hver gruppe.
Dag Nylander fulgte hele denne nitide og frustrerende prosessen, nærmest fra dag til dag.
Han gir livaktige skildringer av de store og karismatiske personlighetene, stort sett menn med betydelige ego og sterk vilje, som ikke har et naturlig hang til å gi etter for den livslange fienden.
Den søramerikanske macho-posituren gjør ikke denne prosessen noe enklere:
«At Farcs nye forhandlingsleder var kunnskapsrik og svært velformulert, forsto jeg raskt etter de først timene sammen med ham. Men han hadde en omskiftelig personlighet, med vaktsomme, mørke øyne bak tykke brilleglass. Márquez kunne være vennligheten selv, interessert og høflig. Tidvis var han også teatralsk og selvhøytidelig, og han hadde en hang til å sitere historiske personer, gjerne lange utdrag fra Simón Bolívars mange skriftstykker.»
«Ut av jungelen» er en fascinerende studie i gruppedynamikk, hvor den grupperingen som sitter på Cuba og forhandler, til slutt begynner å tenke på seg selv som et nytt vi.
Samholdet mellom de som kjemper på samme side, må vike for samholdet mellom de som sitter sammen og forhandler om fred.
Dag Nylander og Tove Gravdal har gjort en utmerket jobb med å dokumentere den lange, utmattende prosessen med å få partene til å komme fram til enighet.
Nylander har god hukommelse og observasjonsevne, og detaljrikdommen og de mange pussige øyeblikkene gjør det hele levende.
Jakten på Max
For min del kommer jeg til å huske FARC-geriljaen på sightseeing i Oslo etter en lang pressekonferanse i Hurdal, på jakt etter statuen av Max Manus.
De har sett filmen, nemlig, og ser på Max Manus som en helt, en frihetskjemper som dem selv. Men det gikk ikke som ønsket:
«Akershus festning var stengt, dermed var det umulig å hilse på Max Manus. Regnet silte, og det var ikke lett å danne seg noe inntrykk hverken av Slottet eller rådhuset, der Nobels fredspris deles ut. Turistinnslaget ble kort, så bar det til Gardermoen igjen, hvor de to innleide flyene ventet på Farcs utsendinger.»
«Ut av Jungelen» er en ypperlig innføring i hvordan du kan stoppe en borgerkrig.
I tillegg byr boken på dype innsikter i hvordan homo sapiens fungerer som politisk dyr, samt et fascinerende blikk på dette store, vakre og plagede landet Colombia.
Hei!
Jeg heter Ola Hegdal, og leser og anmelder bøker for NRK. Gjerne krim og spenningslitteratur, eller sakprosa. Les gjerne anmeldelsen min av «Anomalien» av Hervé Le Tellier, «Du er bonde» av Kristin Auestad Danielsen eller «Natteløperen» av Karin Fossum.