Hopp til innhold
Anmeldelse

Tore Sagen er best når han er drøy

Når Tore Sagen inntar standup-scenen blir det både folkelig og vanvittig drøyt samtidig. Det sistnevnte funker klart best.

Fra forestillingen «Tore Sagen gjør Stand Up»
Foto: Erik Mæhlum
Terningkast 5 Humor

«Tore Sagen gjør Stand Up»

Turné rundt i Norge

Fram til mars 2022

Den populære radioresepsjonisten, skuespilleren og klassebereiste Tore Sagen har den siste tiden turnert nokså omfattende med sitt aller første soloshow på standupscenen, det presist døpte «Tore Sagen gjør standup».

Organisatorisk ble det en keitete start på turneen, med utsatte datoer og annet kjedelig pandemirelatert rask. Nå er det som kjent lov å selge billetter igjen, og dermed er spilleplanen oppdatert og røde scenetepper er støvsugd over hele landet.

Fredag kveld var det Rådhusteatret i Ski som stod for tur, og i forkant av showet var jeg spent på om Tore Sagens særegne humor gjør seg på en scene, uten riffingen med de faste følgesvennene Steinar Sagen og Bjarte Tjøstheim. Jeg har alltid ment at Radioresepsjonen-trioen har vært best i improviserte settinger som direktesendt radio, og at manusarbeid som forhåndsinnspilt TV, kanskje aldri har vært guttas sterkeste side. I tillegg er standup en sjanger som gjerne sluker en rått dersom man ikke er teknisk dyktig nok.

Lite å frykte

Heldigvis er Tore Sagen en svært intelligent og erfaren komiker – eller underholdningskonsulent, som han selv kaller det – som har sin store styrke i smale, men samtidig svært treffsikre og morsomme observasjoner. Teknisk og leveransemessig har han alltid vært temmelig unik, med særegne talemåter og munnhell som, irriterende nok, har blitt adoptert av en hel generasjon fans.

Det var sånn sett lite å frykte: Tore Sagen er like morsom alene på scenen som han er i mer vante omgivelser.

Fra forestillingen «Tore Sagen gjør Stand Up»

UNDERHOLDNINGSKONSULENT: Tore Sagen serverer både bred og drøy humor i showet sitt.

Foto: Christian Pedersen

Tar tak i rasiststempelet

Tore Sagen har skodd seg på å være kontrær, ironisk og drøy – gjerne langt over det noen definerer som en grense, og det åpner han da også med som respons til trampeklapp og taktfast messing av navnet hans.

Publikums «Tore, Tore, Tore!» blir møtt med den velplasserte replikken «Jøss. At en gammal rasist skal få så god mottakelse, da.». Vips – så var den katta ikke bare ute av sekken, men også avvæpnet først som sist.

Velskrevne godbiter

I startgropa bærer forestillingen litt preg av at man som publikummer må bli vant til Tore Sagen i denne settingen. Det er noe litt merkelig med å se denne notorisk løse kanonen være såpass bred og tradisjonell som manuset tvinger ham til å være i åpningspartiet.

Standup-sjangeren er i sin natur noe helt annet enn det man forbinder Tore Sagen med, men når det endelig tas farvel med Frode Pedersen (karakteren hans i Side om Side) er det ofte sylskarpt, presist og velformulert. Noe av dette er kjent stoff levert i sedvanlig Tore Sagensk ironi, for eksempel dobbeltbetydninger av seksuell art, som: «rotte, mus og bever er ikke lenger dyr for meg».

Likevel er det mange velskrevne og ferske godbiter her: Hitler på påsketur til Ørneredet, konedrap, og en fantastisk act out av kidnappingen av Anne-Elisabeth Hagen.

Holder maska

I tillegg skal Tore Sagen ha honnør for å ha mot og tålmodighet nok til å begi seg ut på standup-scenen med den profilen han har opparbeidet seg. Folk har nemlig en helt egen og altoppslukende trang til å rope ting til Tore Sagen. Hver eneste gutta-stemning-infisert publikummer i salen må skrike ut en Radioresepsjonen-referanse i tide og utide.

Mulig det var ekstra ille i Ski denne kvelden, men det krever sin komiker å holde maska i sånne situasjoner.

Best når han tør være drøy

«Tore Sagen gjør standup» tar på ingen måte sikte på å revolusjonere standup-sjangeren, men er et solid stykke håndverk som antagelig skal plassere Tore Sagen forsiktig inn i enda en bransje.

Selv om manuset ofte, spesielt i starten, er litt snillere og mer forutsigbart enn det vi er vant med fra Sagen, viser han at han fremdeles er en helt unik komiker som tør å gå steder få andre våger seg inn på. Og det er når han tør det at han er aller best.

Forestillingens soleklart beste og morsomste vits om hans egen 3 år gamle datter er nemlig også forestillingens aller drøyeste.

Treffer bredt

Når det er sagt, er det kanskje en manusteknisk smart tanke å kombinere den snille, brede og folkelige Frode Pedersen-humoren med Sagens drøyeste sider. På den måten får han med seg de fleste målgrupper.

Selv om jeg skulle ønske at han rendyrket den unike siden ved Tore Sagen litt mer, kan man vel konkludere med at om du liker utfordrende og drøy humor krydret med kledelig arroganse pluss litt lys og lettdrikkelig, koselig standup, er dette showet for deg.

Espen Borge er frilanser som anmelder humor på oppdrag for NRK.

Alle anmeldelser og anbefalinger finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: