Hopp til innhold
Anmeldelse

Ganske ofte er det ålreit

Thomas Hylland Eriksen skriver lettbent om meningen med livet.

Bokomslaget til Syv meninger med livet av Thomas Hylland Eriksen
Foto: Kagge forlag
Bok

«Syv meninger med livet»

Thomas Hylland Eriksen

Sakprosa

2022

Kagge forlag

I sakprosaboken «Syv meninger med livet» gir professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen syv ulike perspektiver på hva som kan gi livet mening. Han bruker sin faglige bakgrunn, egen livserfaring, i tillegg til tankene til en lang rekke kolleger, forfattere, musikere og andre.

Dette er i sannhet en postmoderne bok i sin miks av det høye og lave og i sin relativistiske søken, ikke etter «Meningen» med stor «M», men flere «meninger» med livet. Som han skriver i forordet:

Det finnes ingen oppskrift, og det ville være uansvarlig å late som noe annet.

Thomas Hylland Eriksen

The big five

Dersom Hylland Eriksen hadde tatt en personlighetstest, tror jeg han ville ha skåret høyt på personlighetstrekket «åpenhet for verden». For denne boken har et stort tilfang av ideer. Idealet er den «assosiative tenkningens mester», Michel de Montaigne. Selv kaller professoren det å være «manisk digressiv».

Dette er, som ofte ellers i Hylland Eriksens forfatterskap, både en styrke og en svakhet.

Det første kapittelet om relasjoner er sydd sammen med en fin, rød tråd. Her er spennende små drypp om alt fra synet på døden i Ny-Guinea (du er ikke død når du slutter å puste, men først etter at all gjeld er gjort opp) til hvordan bøndene i Andesfjellene hilser hverandre ikke med et «Går det bra?», men med et «Har du spist i dag?».

Hedonist med selvdisiplin

Kapittelet om knapphet er min favoritt. Hylland Eriksen skriver godt om verdien av å lengte og om hvordan overflodssamfunnet skaper særegne eksistensielle utfordringer.

Det er lett å la seg rive med når Hylland Eriksen forteller om interrailturer som ung mann.

Jeg kjenner Pepsi-smaken i munnen når han skildrer den første slurken etter en lang, vannløs togtur til Madrid. Jeg kjenner kriblingen fra ekstasen når han kjøper sin første Walkman og vandrer i Lisboas gater mens han hører på Led Zeppelin og røyker en mørk, portugisisk sigarett.

Som leseren kanskje forstår, blir Hylland Eriksen aldri mystiker i sine refleksjoner. Boken uttrykker respekt og forståelse for religiøse livssyn, men åndelige perspektiver på faste og andre former for avståelse blir ikke utforsket her.

Det er en ikke-troende livsnyter vi møter, riktignok med moderasjon som førende prinsipp.

Les også: «Nyanserer synet på smarttelefonen mange av oss ser ned på»

Thomas Hylland Eriksen gir ut boka "Appenes planet", februar 2021.
Thomas Hylland Eriksen gir ut boka "Appenes planet", februar 2021.

Flere begrensninger

Utover i boken tar jeg meg i å ønske at Hylland Eriksen i større grad hadde latt knapphet være et førende prinsipp for bokens form. De omtrent 200 sidene blir for stappet av innfall for min smak.

Ikke bare er det noe utmattende med strømmen av kontinuerlig nye ideer, men kapitlene «Drømmer», «Langsom tid» og «Øyeblikket» i midten av boken fremstår mindre stringente og gjennomtenkte.

Flere ganger i kapittelet «Balansekunst» stanser jeg opp og spør meg, hva handler dette egentlig om? Boken blir ikke direkte uinteressant, men den springende formen blir et hinder for fordypning.

Med tanke på temaet er boken påfallende lite eksistensiell, i betydningen at man føler at det er noe på spill.

Fenomenet lidelse som realitet i menneskelivet, er for eksempel nærmest fraværende, bortsett fra når Hylland Eriksen skriver om klimakrisen som han riktignok gjør en hel del.

Sommeren er en tilstand

Boken kommer ut tidlig denne bokhøsten, men jeg lurer på om forlaget har bommet på utgivelsesdatoen. For i all sin letthet er dette en sommerbok, mer enn en høstbok.

I det fine siste kapittelet «Å gi slipp» skriver Hylland Eriksen om hva konseptet «en god død» kan innebære, både for et enkeltmenneske samt for en sivilisasjon som helhet. Det er vemodig lesning, men også her er det den optimistiske, forsonende tonen som fører an.

Men jo da, hvorfor ikke?

Det er som sagt mange ting å glede seg over her. Og det er kanskje også noe av Hylland Eriksens budskap til leseren om selve livet: Ganske ofte er det ålreit!

Hei!

Jeg er frilanser og anmelder bøker for NRK. Lurer du på hvilke bøker jeg anbefaler deg å lese, kan du se mine anmeldelser av «Syv meninger med livet» av Thomas Hylland Eriksen, «I går» av Ágota Kristóf og «Grand Hotel Europa» av Ilja Leonard Pfeijffer.