Anmeldelse

Konseptuell energi-pop fra Dagny

En av Norges mest populære popartister slipper debutalbum. Resultatet er en konseptuelt ambisiøs og helstøpt plate som lander litt for trygt på beina.

Promobilde i forbindelse med lansering av Dagnys album "Strangers / Lovers"

HALVT DEBUTALBUM: Lovende A-side fra Dagny.

Foto: Sandrine And Michael

Terningkast 4

Beste låter: «Come Over», «Paris», «Coulda Woulda Shoulda»

Tromsøværingen Dagny har vært nominert til Spellemannpris fem ganger siden debuten med «Backbeat» i 2016, og har produsert pophits som en maskin siden den gang.

Debutalbumet har latt vente på seg, og når vi nå først får ett, er det jommen delt i to. Seks konseptuelt knalltydelige låter utgis i første omgang som A-siden til «Strangers/Lovers».

Den prisverdige Ideen bak Dagnys etterlengtede debutskive er en kronologisk dramaturgi som beskriver utviklingen av et kjærlighetsforhold. Fra den flørtete, spennende og direkte startfasen, til de banale kranglene om rekkefølgen i tacolefsa begynner å melde seg.

Latterlig fengende

På denne A-siden er det «Come Over» som får æren av å beskrive og formidle den umiskjennelige følelsen av kjærlighetens spede begynnelse – tiden når man er fylt av begjær, men ikke vil sende melding først. Åpningslåta er en klassisk, norsk pop-banger: Vers med energisk vokal oppå et filtrert bed av synth, før et enkelt tamburin-slag signaliserer starten på et litt mer energisk pre-chorus som kulminerer i et latterlig fengende refreng. Som seg hør og bør.

Dette er på ingen måte grensesprengende – snarere en trygg formel som man vet funker, men det er jo fanken kjekse meg en grunn til at det funker også. Energien er smittsom og synth-linja sparker fatter'n ut av lenestolen. Denne låta hadde lovet godt for festivalsommeren!

Tekstlig er det også bedre enn man er vant til å forvente av denne typen pop: «You should come over / I’m picturing you when the light hits your face in the morning» er en finfin oppsummering av nervøse sommernetter i fri dressur.

Låt nummer to, «Somebody», holder dessverre ikke like høyt nivå. Den er både musikalsk ukomplisert og tradisjonell i sin tolkning av 2010-tallets store festivalhits à la Robyn. Den er aldri fullstendig uinteressant, men lyrisk er den for klisjéfylt til å videreføre den lovende dramaturgien åpningslåta har åpnet for.

Da funker det bedre å ta noen sjanser som på «Paris» og «Coulda Woulda Shoulda». Her både forsøker – og lykkes – Dagny med å utforske sin egen sjanger i større grad, og byr på forlokkende anslag og interessante arrangementer.

Solid håndverk

Generelt er dette en lovende halvdel av et verk som etter planen skal stå ferdig til høsten, når B-siden slippes.

Med energisk popmusikk laget for å treffe massene er det lett å gå i klisjéfella, men Dagny har gjort et solid håndverk med helheten på A-siden til «Strangers/Lovers». Det føles utvilsomt sammenhengende i all sin enkelhet, og selv om man kanskje ikke får seg noen overraskelser, tror jeg Dagny-fansen blir fornøyd med å få dansa litt igjen.

Dagny og Christine Dancke drar på en biltur fylt av overraskelser og deilig musikk. Målet for reisen er en hemmelig konsert.

Dagny og Christine Dancke drar på en biltur fylt av overraskelser og deilig musikk. Målet for reisen er en hemmelig konsert.

Anbefalt videre lesing: