Romandebutant Natasha Brown skapte oppstandelse med «Samling» på bokmessen i Frankfurt i 2020. Rettighetene til det som fortsatt var et upublisert manuskript, ble solgt for millioner av kroner til både USA og resten av verden.
Selv om «Samling» ikke er en typisk bestselger, har romanen mange tidstypiske trekk: Boken handler om rasisme og klasse i Storbritannia, og Brown bruker det enkelte kaller «internett-romanens» form med en fragmentarisk oppbygning.
Kjæreste fra «riktig» familie
Hovedpersonen i «Samling» har røtter i Jamaica, men har alltid bodd i Storbritannia. Likevel kjenner hun ingen tilhørighet til det britiske samfunnet:
Den ikke navngitte jeg-personen kjenner på en dårlig samvittighet over at foreldre og besteforeldre har jobbet hardt for å gi henne muligheter de selv ikke hadde. Hun har skaffet seg et høystatusyrke i Londons finansverden og en hvit kjæreste fra «riktig» familie med gods på landet og tilgang til både gamle penger og innflytelse.
Samtidig kjenner hun en økende motvilje mot å være en velfungerende del av et system hun anser som råttent.
Ikke bare blir hun seksuelt trakassert og undervurdert på grunn av sitt kjønn, til enhver tid kjenner hun også rasismen i det britiske samfunnet på kroppen. Hva var vitsen med å oppnå suksess i et samfunn hun aldri kan trives i?
Jaeger og Etsy
Brown er åpenbart et stort litterært talent. Med kontant litterær intuisjon fanger hun opp det hektiske «opp-og-frem»-livet i London. Her i en personbeskrivelse av en bikarakter:
Jeg har aldri hørt om Jaeger eller Etsy før. Ikke har jeg jobbet i finansbransjen i London heller. Men jeg skjønner umiddelbart hva slags type Rach er.
Tempoet i skrivestilen og Browns evne til å fatte seg i korthet er en stor kvalitet ved romanen.
Britisk Psycho
Hovedpersonen har et fascinerende kaldt blikk på verden: «Alt er en handel» uttrykker hun. Kjæresten hennes er sammen med henne kun for å fremstå mer liberal; det er bra for den politiske karrieren å ha en partner med mørk hudfarge.
I dette litterære universet er alle menneskene brikker i et spill i et verdenssyn verdig «American Psycho»-psykopaten Patrick Bateman. Ingen av relasjonene fremstår genuine eller preget av varme.
Men der Bateman faktisk bryr seg om hva andre mener om ham, har hovedpersonen i «Samling» resignert. Hun er utmattet av å kjempe, ingenting betyr noe lenger. Fra denne nummenheten betrakter hun omverdenen med forakt.
Skummel
En oppsiktsvekkende svakhet i romanen er hvordan hovedpersonens subjektive oppfatninger uten videre blir fremstilt som sannheter.
På samme måte som hovedpersonen synes å kjenne kjærestens dypeste motiver for forholdet, tenker hun at svigermoren anser henne som en fare for slektens gode navn og rykte.
På lignende vis tenker hun både det ene og det andre om sine medmennesker uten at dette blir utfordret gjennom ironi eller flertydighet.
For å si det med litteraturvitenskapelige begreper: Det er full overensstemmelse mellom den implisitte fortellerens normer og hovedpersonens subjektive tanker.
Altså er hovedpersonen fullstendig blottet for projisering eller andre psykologiske forsvarsmekanismer. Dette gjør romanen skummel, men også endimensjonal.
Get out!
«Samling» bygger seg opp mot svigerforeldrenes feiring av bryllupsdagen på godset ute på landet. Handlingen har visse likheter med Jordan Peele-filmen «Get out». Ved hjelp av både humor og skrekkelementer skaper Peele en dyptgripende satire over rasismen i USA.
Hos Brown derimot ender den korte romanen med å ligne mer på en politisk pamflett. Hun siterer Bell Hooks (1952-2021) og hentyder til Audre Lorde (1934-1992), begge kjente forfattere, feminister og aktivister.
Samfunnsanalysene har mye til felles med det man blant annet kan lese i sakprosautgivelsen «Why I’m no longer talking to white people about race».
Men Brown gjør lite ut av den fortettede situasjonen hun har bygget opp i det som ender i et litt skuffende antiklimaks.
«Alt er tomhet og jag etter vind», bruker Brown som motto for romanen og det synes også å være budskapet hun tilbyr leseren.
Hei!
Jeg er frilanser og anmelder bøker for NRK. Lurer du på hvilke bøker jeg anbefaler deg å lese, kan du se mine anmeldelser av «God morgon, midnatt» av Jean Rhys, «Min kjæreste skatt» av Marieke Lucas Rijneveld eller Stein Torleif Bjellas «Fiskehuset».
