Det måtte jo komme. I serien av bøker om vitale og uutforskede organer (tarmen, hjernen, skjeden), har nå turen kommet til det mannlige lem. Og om det skulle herske noen tvil, kan vi nå slå det fast: penis er vel verdt en bok.
Nå har det tatt litt tid før denne boken ble utgitt. Det er neppe et uttrykk for at interessen for penis er dalende. Det tyder nok heller på at mange oppfatter penis som så lite mystisk at det ikke er nødvendig å skaffe en instruksjonsbok om den.
Forfatter Sturla Pilskog gjør en god jobb med å overbevise oss det motsatte. Han er urolog, med omfattende erfaring fra området. Som han beroliger leseren i avslutningen av boken: «Jeg har sett tusenvis av peniser og ser gjerne noen tusen til».
Pilskog lykkes med å overbevise leseren om at også dette usjenerte, ekstroverte organ har hemmeligheter å by på.
Nytelse og defekt
«Penis – en håndbok» har blitt en opplysende reise i det mannlige lems kulturhistorie, en guide til dens mange funksjoner, og ikke minst de mange måtene den kan slå klikk på.
For det ligger nå en gang i sakens natur: Legevitenskapen er opptatt av hvordan kroppen er satt sammen, mest for å finne ut hva man skal gjøre når saker og ting ikke lenger virker.
Sider om side ved hyllester til lemmets betydning for nytelse og glede, finner vi derfor skildringer av proteser, kjønnssykdommer og selvfølgelig den gjenstridige prostata.
Boken gjør rede for – og forklarer – mange vanlige misforståelser og bekymringer. Og ingen bok om penis vil være fullstendig uten å gi svarene på de vanligste spørsmålene om størrelsen.
Og svarene er:
- 13,1 cm
- Island
- Kongo
- Ja, men ikke så mye
Medisinsk understatement
Ingenting å utsette på fagkunnskapen, altså. Hvordan fungerer så boka om penis litterært, som lesestoff? Greit nok, vil jeg si. Pilskog er en kompetent skribent. Hovedsaken her er å formidle informasjonen lettlest og presist. Det gjennomfører han. Men det finnes mer finslepne og elegante sakprosaforfattere.
Materialet består av mange korte snutter og anekdoter, som ofte, men ikke alltid, henger godt sammen. Totaleffekten blir noe overveldende, og det kan tenkes at enkelte vil kvi seg for å ta inn alt på en gang. Slik er det nå en gang med håndbøker, de kan stå i hylla og tas frem ved behov. De er ikke først og fremst skrevet for å slukes.
Stilen i boken er preget av en stoisk, medisinsk tone. Som denne, hentet fra kapittelet om prostata, som burde få en slags pris for årets understatement:
Prostata er et av de få innvendige organer som kan undersøkes uten bruk av skalpell. Det krever at legen er nokså nærgående. Man må opp med en finger i endetarmen, og dette har gitt undersøkelsen et noe frynsete rykte. Kjertelen er plassert omtrent seks centimeter fra analåpningen, altså godt innenfor intimgrensen.
Slik kan man jo også si det.
Alt i alt er dette en fin innføring i penisens vidunderlige verden. Fascinerende lesestoff enten du er i besittelse av et eksemplar av sorten, eller ikke.
