Anmeldelse

Fengslende jakt på det tapte paradis

Nobelprisvinner Abdulrazak Gurnahs gjennombruddsroman «Paradis» fra 1994 ligner ikke på noe annet du har lest i år.

Bokomslag og portrett av Abdulrazak Gurnah og boka Paradis
Foto: Mark Pringle / Gyldendal
Bok

«Paradis»

Abdulrazak Gurnah

Oversatt av Kjell og Kari Risvik

Skjønnlitteratur

2021

Gyldendal

Det hele åpner med en tvilsom transaksjon.

Tolv år gammel blir Yusuf regelrett solgt til en velstående arabisk kjøpmann, som faren skylder penger.

Vi befinner oss på territoriet til dagens Tanzania, helt på begynnelsen av det forrige århundret trolig ved innledningen til den første verdenskrig.

De vestlige kolonimaktene har ennå ikke festet grepet. Når Yusuf starter sin ungdomstid som altmuligmann i kjøpmannens butikker, er landet fortsatt en smeltedigel med et stort innslag av arabiske, indiske ja og til og med greske handelsfolk.

Religiøs kryssild

Det er som om blikket trenger tid for å kunne fokusere på den verdenen av i går som Gurnah sakte, men sikkert maner frem. Kanskje er det også noe med språkføringen til oversetterparet Kjell og Kari Risvik. Føles ikke det hele noe gammelmodig? Burde ikke Gyldendal forlag kostet på seg en helt ny oversettelse nå som boken kommer ut i ny, lekker innpakning på norsk etter at Gurnah vant Nobelprisen?

Men etter hvert som curryen koker i grytene hos handelsmannen, fester Gurnah grepet.

I en av romanens mest kostelige scener havner Yusuf i kryssilden mellom sikhen Kalasinga og muslimen Hamid, som krangler så busta fyker om hvilken av verdensreligionene som er den beste.

Man får rett og slett følelsen av at det er her det skjer. På Afrikas østkyst kjemper eldgamle, stolte afrikanske stammekulturer, østlige handelsfolk og vestlige Dr. Livingstone-typer om hegemoniet.

Den arabiske handelsmannen Aziz er en skurk av ypperste merke. Han er vennlig, stoisk og mektig, men også en mann tiden er i ferd med å løpe fra. Karavaner av den sorten han stabler på beina – med bokstavelig talt pauker og basuner – er gått av moten.

Den nye verdensorden, definert av geværmunningene fra tyske soldater, har satt eldgamle handelstradisjoner ut av spill.

Jakter på utopien

Alt dette ser vi altså gjennom øynene til unggutten Yusuf. Han er med sin uskyld og sin skjønnhet selve personifiseringen av det tapte paradiset – det paradiset alle involverte aktører egentlig drømmer om å rydde plass til ett eller annet sted i jungelen.

Jakten på denne utopien har vi tidligere sett skildret hos forfattere som Stefan Zweig, Joseph Conrad, Christian Kracht (i romanen Imperium), i filmen Fitzcarraldo med Klaus Kinski i hovedrollen – og ikke minst i italienske Hugo Pratts tegnede fortellinger om sjømannen Corto Maltese.

Men i motsetning til de nevnte herrer, skyver årets nobelprisvinner på perspektivene, stopper opp ved skjønnheten i landskapet, og maner frem sin barndoms landskaper med glimt i øyet.

Og innover på fastlandet skal vi, på stadig mer halsbrekkende og håpløse ekspedisjoner innover i landet. Yusuf er på dannelsesreise i et utrygt landskap og må styre unna både kåte voksne av begge kjønn og blodtørste moskitoer.

Til og med ekteparet Kjell og Kari Risviks litt høyttravende oversettelse fremstår plutselig som en riktig match til Gurnahs speisa og spicy litterære verden. Når «Paradis» først kommer opp i turtall er det ingenting jeg heller vil enn å henge med på ferden.

«Paradis» er en av årets mest spennende romaner.

Hei!

Jeg leser og anmelder litteratur i NRK. Denne vinteren anbefaler jeg deg blant annet å lese «Korsveien» av den amerikanske forfatteren Jonathan Franzen, og «Den norske drømmen» av TV2-reporter Kadafi Zaman.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing:

Dette gleder vi oss til i 2022