Anmeldelse

Suggererende rap-roman

Hun har rappens språk i blodet, forfatteren Angie Thomas, som skriver om et svart ghetto-miljø i USA

Forfatter Angie Thomas

31 år gamle Angie Thomas fra Mississippi har definitivt slått gjennom med sine to ungdomsbøker om raseforskjeller, politivold og rap.

Foto: Anissa Hidouk

Angie Thomas debuterte med et smell i 2017, da hun skrev ungdomsromanen The Hate U Give .

Inspirert av bevegelsen Black Lives Matter var hun opprørt over hvordan hvite og svarte blir forskjellsbehandlet i dagens USA.

Thomas skrev om en svart, ubevæpnet unggutt som blir skutt av en hvit politimann. En oppdiktet historie, men igangsatt av virkelige hendelser. Boken ligger fremdeles på amerikanske bestselgerlister og den ble like mye applaudert av voksne som av unge lesere.

Nå følger hun opp med en ikke like hardtslående fortelling fra samme miljø. «På vei mot toppen» er like medrivende, like energisk, men selve tematikken er ikke fullt så allmengyldig. Denne fortellingen er en mer utpreget ungdomsroman, der jakten på identitet, skjebnesvangre verdivalg og mot til å følge drømmen, er ingredienser. Og så den obligatoriske kranglingen mellom bestevenner, da.

Til kamp mot undertrykking

Men også denne romanen er en situasjonsbeskrivelse fra et miljø der svarte oftere blir ransaket av politiet, fotfulgt som mulige butikktyver av hvite innehavere eller lagt i bakken av sikkerhetsvaktene på skolen som mulige narkolangere bare fordi man er mørk i huden.

Angie Thomas kombinerer ungdommelige drømmer og raseri, og hun gjør det i et språk som tilhører en rasende og forulempet tenåring.

16 år gamle Bris drøm er å bli rap-artist. Faren hennes var en sagnomsust rapper som ble drept av en konkurrerende gjeng. Vi er i et forstadsområde befolket av fattige, afroamerikanske familier. Ikke alle er like fattige som Bri.

Etter farens død fant moren til Bri trøst i rusen. Hun ble narkoman, og Bri og storebroren bodde flere år hos besteforeldrene. Bris utgangspunkt er med andre ord ikke det beste. Men hvis hun kan kombinere det tøffeste hun vet – å definere verden med rytme og ord – med det å tjene penger, hva er vel bedre?

Språkets makt

Allerede første setning setter et støkk i leseren. Den lyder sånn:

Jeg blir kanskje nødt til å drepe noen i kveld.

Det viser seg at Bri er inne i et dataspill, dette er fiksjon i fiksjonen. Vi kan puste ut. Men hva skjer når hun bruker ord som å drepe og å ta hevn i sang-tekstene sine? Er det bare litterære virkemidler? Eller kan hun betraktes som en oppvigler?

Av noen blir hun nettopp det. Engstelige foreldre definerer henne som en gangster, frustrerte ungdommer bruker ordene hennes som støtte når de tyr til vold. Selv ser hun sånn på det:

Jeg er så ekspressiv

At jeg blir kalt aggressiv

Angie Thomas utforsker hvor langt Bri er villig til å gå for å nå artist-drømmen sin. Skal hun befeste stereotyper om sint, svart ungdom? Eller ikle seg en mild ham som ikke er henne?

Thomas undersøker hvilken makt som ligger i språket. Det er et stort, filosofisk spørsmål som all verdens ytringsfrihetskommisjoner strever med å finne svar på. Ord kan produsere virkelighet. Men hvem som skal definere hva en forfatter eller kunstner har lov til å si, se det er ikke lett. Det så vi her hjemme i debatten rundt teaterstykket Ways of seeing og vi ser det i diskusjonene om hvilken påvirkning bloggeren Fjordmanns tekster kan ha hatt for 22-juli-terroristens brutale handlinger.

Rytme og rap

Bri briljerer når hun fremfører tekstene sine direkte i konkurranse med andre. Da er hun i flytmodus og kreativiteten dirrer. Noen av disse tekstene er beholdt på engelsk. Men også de norske tekstene virker oppfinnsomme, ektefølte, der de er oversatt av Vibeke Saugestad. Med stor musikalitet underbygger hun trøkket og intensiteten i Angie Thomas' dansende, bankende hiphop-tekst.

Bri tar de rette valgene. Hun er ikke til salgs. Men underveis får vi stor forståelse for fristelsene, og vi heier på henne. Hun skrives frem som en ekte heltinne, en jente med sterke og mindre sterke sider som selv må finne ut hvem hun vil være.

Anbefalt videre lesing: