Anmeldelse

Finneas er en glitrende låtskriver

Finneas' debut «Optimist» er en variert og dynamisk plate breddfull av gode melodier. Men to søppellåter ødelegger for toppkarakter.

Finneas
Foto: Luke Fenstemaker
Terningkast 5 Musikk

«Optimist»

Finneas

Pop

15.oktober 2021

Tre beste låter: «Around My Neck», «The Kids Are All Dying» og «Only a Lifetime».

Når Finneas O’Connell albumdebuterer er det omtrent umulig å ikke nevne hans søster Billie Eilish. Han har nemlig slått seg opp som låtskriver og produsent for det som har blitt en av verdens største artister.

Med det i bakhodet er det ikke til å unngå at man forventer en offensiv debut som baner vei for nye musikalske uttrykk.

Finneas verk «Optimist» skuffer ikke på den fronten. Plata er nemlig smekkfull av tidsriktige, alternative poplåter.

Billie Eilish performs with her brother Finneas during the second day of the iHeartRadio Music Festival at T-Mobile Arena in Las Vegas

MUSIKK-SØSKEN: Finneas har slått seg opp som låtskriver for søsteren Billie Eilish. Her opptrer de sammen på festival i Las Vegas nå i september.

Foto: Steve Marcus / Reuters

Ettertraktet

Utover arbeid med den uforskammet suksessfulle søsteren sin har Finneas vært involvert med musikalske tungvektere som Camila Cabello, Selena Gomez og John Legend, i tillegg til vår egen Girl in Red på hennes låt «Serotonin».

Han er med andre ord en ettertraktet låtskriver, og med «Optimist» beviser han hvorfor.

Selv om albumet også er krydret med noe ordentlig søppel. Mer om det senere.

På lag med generasjon Z

Finneas henvender seg ikke overraskende til en ung, amerikansk befolkning som de siste årene har følt seg oversett og misforstått av foreldre, politikere, og til og med sin egen samtid.

Så sterkt et virkemiddel har tristesse og opprør vært for denne generasjonen at albumtittelen «Optimist» blir for kontrært å regne.

Det finnes nemlig et rådende paradigme hos generasjon Z i det alternative USA. Det er at ungdommene er tilsidesatt, tråkket på og marginalisert av et kapitalistisk og homogent gubbevelde som må knuses.

Derfor blir tekstlinjer som «How can you sing about love when the kids are all dying / How can you sing about drugs, politicians are lying / How can you sing about sex, the school is on lockdown» og «Bang bang / knocking on my door / Do you have a dollar / would you like to fund a war» fra den knallsterke andrelåten «The Kids Are All Dying» temmelig effektive virkemidler for å fange målgruppens oppmerksomhet.

Sterke melodier

Foruten megetsigende tekster er det også enkelte arrangementer og melodier her som føles forfriskende og utradisjonelle.

Sjangermessig driver Finneas sjeldent langt fra popen, men enkelte elementer utenfra er det å finne.

«Happy Now» er for eksempel en typisk sent-90-talls radiohit med latinske rytmer. Den hadde slett ikke gjort seg bort på en tidlig Jennifer Lopez-plate, for eksempel.

Det er også funnet plass til minimalistiske pianoballader som «Only a Lifetime».

Men på samme måte som Sondre Lerche løser sine mest nedstrippede låter på den fantastiske «Patience»-plata, har Finneas gått «all-in» på det melodiske.

Han har en god teft for sterke refrenger, selv når han ikke hjelpes av annet enn sin egen falsett.

Finneas

ETTERTRAKTET: Finneas O'Connell skriver og produserer låter for både søsteren Billie Eilish og Selena Gomez. For å nevne noen få.

Foto: Luke Fenstemaker

Et par skikkelige møkkalåter

Jeg har tidligere gitt kritikk til den amerikanske popbransjen for deres evinnelige nikk til 80-tallets særegne sound.

Finneas fremstår mer løsrevet i sin hyllest til det myteomspunne tiåret: «Around My Neck» er en av platas beste låter, med sin Falco-aktige beat og sløye vokal.

Det er i det hele tatt lite her som føles klisjéfylt, slik Grammy-flørtende popalbum ofte gjør. Men de få låtene som gjør det, gjør det så til de grader.

«Hurt Locker», for eksempel – er en helt fordømt provoserende platt poplåt (PPP). Den kunne like gjerne blitt tilskrevet et supertradisjonelt band som for eksempel Coldplay, som ga ut sitt første album i år 2000.

Mye av det samme gjelder avslutningsnummeret «How It Ends», som låter billig, lettvint og noe som kunne vært et bærende element i en eller annen elendig romantisk komedie fra 2003.

2021 iHeartRadio Music Festival - Night 1 – Show

STEINGOD POP: Finneas albumdebuterer med en plate som er breddfull av gode melodier.

Foto: Kevin Winter / AFP

Steingod alternativ pop

Disse to låtene er heldigvis unntakene. Og selv om de egenhendig er med på å ødelegge for toppkarakteren, er «Optimist» i all hovedsak en plate som er både dynamisk og variert.

Om du liker alternativ pop som sparker høl i huet på det etablerte med velskrevne nedsablinger, kombinert med nydelige melodier og godt produserte arrangementer, er «Optimist» plata for deg.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser og all livemusikken fra NRK finner du på nrk.no/musikk.

Anbefalt videre lesing: