Sport og spill for alle

Datteren min på elleve år smiler fra øre til øre og sier det er det beste spillet hun har spilt noen gang.

Hun har akkurat knust meg i bowling i «Switch Sports».

Mine over 40 år med dataspill-erfaring har lite å si i møte med Nintendos korstog for å lage spillopplevelser absolutt alle kan kose seg med.

Og jeg elsker det.

I 2006 stod Nintendo for en av tidenes største spillsuksesser med «Wii Sports». Spillet fulgte med spillkonsollen Wii, og terskelen for å prøve seg på en av de spillbare sportsgrenene var så lav at det bygde en solid og nydelig bro tvers over flere generasjoner og ferdighetsnivåer.

Vi snakker 82 millioner eksemplarer av spillet i omløp. Det tallet kan ganges med minst to, sannsynligvis med tre-fire, når man skal spekulere i hvor mange som faktisk spilte det.

Enkle spillregler

Hemmeligheten bak suksessen var dels de enkle spillreglene, av type «slå tennisballen over nettet», og dels bevegelsesstyringen i håndkontrolleren. Hvis du kunne bevege på håndkontrolleren, var det alt du trengte for å spille det.

Nå er en av verdens mest opplagte oppfølgere her.

«Nintendo Switch Sports» tilbyr de samme åpne armene til alle og enhver, og kan i tillegg skilte med 16 års teknologisk utvikling.

Her får du bowling, tennis, badminton, fotball, volleyball og chambara (fekting med tresverd) som alle styres med å bevege på de små Switch-kontrollerne. Styringen er mye mer presis enn den var i «Wii Sports», og det er egentlig det eneste dette konseptet trengte for å bli bedre.

Du kan spille mot datastyrte spillere, men hele poenget med dette spillet er naturligvis å spille med og mot andre. Du kan være 1-mot-1 i badminton og chambara, 2-mot-2 i volleyball og tennis, inntil 4-mot-4 i fotball og inntil 16 (!) spillere i bowling.

På lansering kommer også online flerspiller, som ikke har vært tilgjengelig til denne anmeldelsen. Men det store trekkplasteret her er uansett det å spille med og mot venner og familie på stuegulvet.

Løfter intensiteten

Stjernen i dette showet er nok volleyball, hvor du veksler mellom mottak, å legge opp til smash og den faktiske smashingen. På den andre siden av nettet kan du løfte armene i været på riktig tidspunkt for å blokkere smashen til motstanderen.

Det er fortsatt superenkelt å spille det, men det å få et par ekstra taktiske utfordringer løfter intensiteten.

Jeg ble også veldig glad i chambara, hvor retningen du blokkerer og slår i avgjør hvordan du treffer og blokkerer. Se for deg at den lille Switch-kontrolleren forlenges med et usynlig tresverd, og så gjentas bevegelsene dine på skjermen.

Både badminton, tennis og bowling sitter som en påle, men jeg kunne nok ønsket meg muligheten til å velge 1-mot-1-kamper i tennis når man ikke har fire faktiske spillere tilgjengelig.

Spillets sorte får, hvis jeg skal sette det litt på spissen, er nok fotball.

Her kan du feste en taske på benet med en egen kontroller. I tillegg krever spillet at du holder en kontroller i hver hånd. Tilgjengeligheten synker betraktelig.

Golf kommer

Jeg skulle nok også ønske meg flere sporter å velge mellom. Det hjelper litt at golf kommer om noen uker, men «Nintendo Switch Sports» hadde tjent på å ha flere sportsgrener og litt mer variasjon.

Men det er litt flisespikking fra min side.

Det er bunnsolide greier dette her, med sylskarp fokus på uhøytidelig, tilgjengelig moro og herlig presis bevegelsesstyring.

Siden spillet kun kan styres med bevegelser, kan man ikke spille i håndholdt modus. Det betyr at «Nintendo Switch Sports» ikke vil fungere på Switch Lite-modellen.

Det ville ha overrasket meg dersom den enorme suksessen til «Wii Sports» gjentas denne gangen. Men «Nintendo Switch Sports» fortjener det samme nivået av ros og skryt for sin udiskutable tilgjengelighet og brusende spillglede.

Dette er det eneste spillet i hele verden jeg får både de to barna mine og kona mi til å bli med på.

Det er nesten så jeg får en tåre i øyekroken.

Flere anbefalte spillanmeldelser