Muhammad er den sentrale profeten i Islam og en av verdenshistoriens mest innflytelsesrike personer.
1400 år etter sin død blir han fortsatt både elsket og hånet, beundret og kritisert og alt midt imellom.
Så hvem var egentlig denne mannen?
Kildens utspring
De fleste fremstillinger enes om det grunnleggende: Han levde i Midtøsten på 500- og 600-tallet, og ifølge islam fikk han åpenbaringer fra Gud. Som religiøs og politisk leder dannet han grunnlaget for en ny sivilisasjon.
For den som vil jakte på den historiske Muhammad, oppstår det imidlertid raskt et formidabelt kildeproblem. Det eksisterer nemlig ingen samtidige skriftlige kilder som forteller om Muhammads liv.
Riktignok finnes det en muntlig tradisjon innad i islam, men disse ble skrevet ned først 200 år etter Muhammads død og autentisiteten er omdiskutert blant forskere med et utenifra-perspektiv.
HIRA-GROTTEN: Muhammad mottar den første åpenbaringen fra Gud på starten av 600-tallet. I både det osmanske og det persiske riket var det vanlig å fremstille Muhammad visuelt i bøker. De osmanske fremstillingene utelater Muhammads ansiktstrekk.
PÅ FILM: Det fins flere populære filmer og TV-serier om Muhammad fra de siste årene. Den iranske «Guds sendebud» fra 2015 viser Muhammads skikkelse, men ikke ansiktet.
IKKE ANSIKTET: TV-serien «Banu Hashims måne» av en syrisk regissør fra 2008 viser ikke den fysiske Muhammad, bare staven hans på veien opp til Hira-grotten.
Jakob Skovgaard-Petersens bok er for øvrig full av illustrasjoner og viser hvordan billedforbudet i islam ikke alltid har blitt praktisert så strengt som man iblant kan få inntrykk av.
«50 shades of Muhammad»
Den danske professoren formulerer prosjektet for boken slik:
For fortellingen om Muhammad har blitt skrevet igjen og igjen. Muslimene har kranglet om ham, de kristne har både kritisert og æret ham og hver gruppe har skapt Muhammad i sitt bilde.
ULIK PRAKSIS: Noen muslimske grupperinger har vært opptatt av å ikke fokusere for mye på profeten, blant annet har man diskutert om man bør feire profetens bursdag eller ikke. For de fleste muslimer har Muhammad vært gjenstand for hengivenhet og sterke følelser. Lovprisninger av Muhammad var vanlig i finere hus fra middelalderen. Dette er fra en takutskjæring fra 1700-tallet i Damaskus: «Du er lyset for alt som er fornemt; uten ditt lys ville intet lys komme fram».
Foto: UniversitetsforlagetOpp igjennom historien kan man møte Muhammad blant annet som glødende revolusjonær, statsmann og lovgiver, dedikert familiefar, mystiker, krigshisser eller krigsmotstander, barmhjertig sosialarbeider, eller – slik noen av kritikerne har likt å fremstille ham – som kynisk manipulator.
LOVGIVEREN: Denne frisen fra høyesterett i USA viser Muhammad som en av de store lovgiverne i verdenshistorien. Til høyre står Karl den store.
FLERE KONER: Tradisjonen sier at Muhammad levde monogamt med Khadija i 25 år. Etter at han ble enkemann i 50-årsalderen, giftet han seg på nytt, og fikk etter hvert opptil 13 hustruer. De mange ekteskapene har ofte blitt kritisert fra vestlig hold.
Så flyr vi opp til Jerusalem
Boken er full av interessante perspektiver.
Det var nytt for meg at både Goethe og Napoleon beundret Muhammad, og at Voltaire skrev et skuespill om ham.
Mylderet av informasjon kan noen steder fremstå i overkant oppramsende. Skovgaard-Petersen er best når han trekker linjer og hjelper leseren til å se sammenhenger, og det gjør han heldigvis ofte.
MUHAMMAD I SKANDINAVIA: Skandinaviske misjonærselskaper var aktive i den arabiske verden under kolonitiden, særlig fra 1880-årene til rundt 1950. Skovgaard-Petersen forteller at misjonærene i svært liten grad lyktes i å konvertere muslimer. Derimot ble islamister inspirert til å starte opp muslimsk indremisjon for å spre politisk islam.
Foto: UniversitetsforlagetEt av bokens hovedanliggender er å synliggjøre hvordan de muslimske biografiene om Muhammad har inngått i et samspill med vestlig kritikk.
Ta for eksempel synet på mirakler: Vestlige kritikere i middelalderen sammenlignet Muhammad med Jesus og mente at Muhammad ikke utførte store nok mirakler.
De muslimske apologetenes respons var blant annet å trekke frem Muhammads himmelreise.
FRA MEKKA TIL JERUSALEM: Fortellingen om himmelreisen er omtalt i Koranen og knytter Muhammad til jødenes hellige by og forsterker hans autoritet som profet.
Foto: UniversitetsforlagetI Europa på 1700- og 1800-tallet, forklarer Skovgaard-Petersen, gikk mirakler fra å være beviser på sann tro til å være beviser på overtro. Dette påvirket også enkelte av Muhammad-biografiene.
I en svært innflytelsesrik egyptisk bok fra 1930-tallet argumenterte biografen for at himmelreisen måtte forstås som en åndelig erfaring helt i tråd med moderne vitenskap og trakk inn fenomener som radiobølger og elektrisitet:
«Vår samtids vitenskap bekrefter muligheten for denne åndelige nattereisen og himmelreisen: Når genuine, sterke krefter møtes, stråler virkelighetens lys fram».
På lignende vis demonstrerer Skovgaard-Petersen hvordan synet på Muhammads ekteskap, hans krigføring og forholdet til jødene er i stadig forandring.
Professorens sitatvalg og argumentasjon får godt frem kompleksiteten og nyansene i de ulike Muhammad-fremstillingene.
DANSK AKADEMIKER: Jakob Skovgaard-Petersen er professor i islamske studier ved Københavns universitet.
Foto: UniversitetsforlagetKontroversenes Muhammad
Det er nok av ømme punkter å ta av i en bok om Muhammad, og Skovgaard-Petersen er ikke redd for å gå inn i kontroversene.
Han inkluderer for eksempel radikale islamisters og jihadisters Muhammad, selv om, som han skriver, kanskje noen muslimer vil ta anstøt av det.
Salmans Rushdies roman «Sataniske vers», som fikk et tragisk etterspill senest i fjor, blir også behørig beskrevet og satt inn i en større idehistorisk og teologisk sammenheng.
Fortellingen om da Muhammad ble lurt av Satan og fikk falske åpenbaringer, har røtter tilbake til de første muslimske biografiene, men ble utelatt og avfeid av senere teologer. Skovgaard-Petersen viser hvordan episoden, som tilsynelatende satte Muhammad i et dårlig lys, hadde en viktig teologisk funksjon i tidlig Islam. Romanen til Rushdie spiller både på den muslimske tradisjonen og vestlige fremstillinger av denne. På bildet står Rushdie sammen med forlegger William Nygaard (til høyre), som noen år senere ble skutt utenfor hjemmet sitt.
Foto: Morten Holm / NTBPå samme vis skriver Skovgaard-Petersen innsiktsfullt om hvordan karikaturstriden i 2005 ble brukt politisk i den arabiske verden.
Foranderlig fenomen
I 2016 rappet Karpe om «Den islamske elefanten»: «Jeg er den islamske elefanten inni rommet ditt/Jeg er en mistanke, jeg er en maskot, jeg er politikk».
Til å være elefanten i rommet blir islam likevel snakket og skrevet om mye. Men debatten er ofte basert på generaliseringer og som Skovgaard-Petersen påpeker, debattanter som hevder å vite hvem Muhammad egentlig var, hva muslimer egentlig mener og hvordan koranen egentlig skal tolkes.
Denne boken gir innsikt som kan bidra til å løfte samtalen opp på et høyere nivå.
Gjennom de mange Muhammadene får Skovgaard-Petersen frem et mangfold av tankesett.
Han viser hvordan islam, som alle religioner, er et høyst menneskelig og derfor foranderlig fenomen.
Hei!
Jeg er frilanser og anmelder bøker for NRK. Lurer du på hvilke bøker jeg anbefaler deg å lese, kan du se mine anmeldelser av «God morgon, midnatt» av Jean Rhys, «Min kjæreste skatt» av Marieke Lucas Rijneveld eller Stein Torleif Bjellas «Fiskehuset».
