Kjøttets lyst

«Vi skal være for dyrene det englene er for menneskene» sa den kontroversielle østerrikske filosofen Rudolf Steiner.

Enten vi tror på engler som åndelige vesener, energier eller symboler, så vet vi hva de representerer. Vi må nok erkjenne at det slett ikke er en slik rolle vi spiller.

Med tanke på dyre­velferd – men ikke minst jord­klodens fremtid – velger stadig flere bort kjøttet på verdens­basis. Vi nordmenn derimot har økt kjøtt­forbruket vårt med hele 50 prosent siden 1990.

Det er et uhyre betent og krevende tema som Trondheim kunst­museum tar fatt i med utstillingen «More Meat Less Meat», som er laget i samarbeid med NTNU og forsknings­prosjektet Meatigation.

Farge­rikt og kjøtt­fullt

En frodig og fargerik utstilling møter oss på Gråmølna i Trondheim. Her kan man sitte på puffer formet som kjøtt­kaker og gruble over hva som kunne vært en «NorVegan» nasjonal­rett.

Gjennom en film følger vi en norsk gartner som utelukkende lever av det han selv klarer å dyrke i sin egen hage, sommer som vinter.

På en vekt kan man stige opp og få sin egen kropps­masse oversatt til et visst antall hamburgere, og fra taket henger det spektakulære kostymer – blant annet en tekstil­replika av den kjente kjøtt­kjolen til Lady Gaga.

Her har de ønsket å kreditere den rette opphavs­kvinnen bak dette innovative antrekket, nemlig den kanadiske skulptøren Jana Sterbak.

Utstillingen består ikke av verk av navngitte enkelt­kunstnere slik vi er vant til. Her flettes forskning og kunst sammen, og det er to store, uavsluttede kunstner­grupper som har skapt de forskjellige prosjektene som vises: The Center for Genomic Gastronomy og Chicks on Speed.

Politisk kvarter som kunst

Det er få ting som vekker en så voldsom harme som debatten om kjøtt.

Det handler om våre stolte bonde­tradisjoner, der vi dyrker myten om det kjerne­sunne, norske land­bruket med lykkelige, fritt­gående hus­dyr. Selv om stadig flere avsløringer viser at virkeligheten ikke alltid er like smukk.

Men det handler også om at vi tvi­holder på det vi ser på som gamle, norske tradisjoner.

I Norge er kjøttet kultur, ja, kanskje sågar identitet, slik Sylvi Listhaug lett ekskluderende formulerte det: «Her i Norge spiser vi svin, drikker alkohol og viser ansiktet vårt.» Ingen skal tulle med kjøtt­kakene våre, for å si det sånn!

En slik debatt som nettopp handlet om kjøtt­kaker raste i Politisk kvarter i mai 2021. Det handlet om forslaget om å spe kjøtt­kakene på aldershjemmet med en liten prosentandel bønner og linser, for bærekraft og helse.

Det er ikke hver dag Politisk kvarter blir til kunst, men denne sendingen er faktisk utgangs­punktet for et av de mer plass­krevende verkene på utstillingen på Gråmølna.

Her har kunstner­gruppen The Center for Genomic Gastronomy laget et stort utvalg ulike kjøtt­kaker, og skapt en fotografisk frise der vi kan se tverr­snittet av kjøtt­kakene fra en 100 prosent plante­basert variant, til den 99 prosent kjøtt­baserte typen.

Prosjektet stiller spørsmålet: Hva er egentlig kjøtt, og hvorfor kobler det seg så enormt sterke følelser til det?

Hud­løst selv­portrett

Til utstillingen er det utviklet et eget Snapchat-filter som gjør at du kan se din egen kropp som et rått stykke kjøtt. Her kan du ta en helt hud­løs selfie.

Et annet morsomt tanke­eksperiment som utstillingen leker med, er forholdet mellom plante­kjøtt og drag­kultur.

Kan vi klare å se på de plante­baserte alternativene som en type kjøtt i drag? Kan vi betrakte kjøtt som en mindre rigid, og mer flytende kategori, slik vi har vendt oss til å se på kjønn?

«More Meat Less Meat» er svært godt kuratert. På en spennende og frodig måte danner de ulike prosjektene en fler­stemt samtale om den komplekse tematikken.

Her bruker man humor og over­skudd til å mål­bære i utgangs­punktet nokså upopulære og betente problem­stillinger uten å heve peke­fingeren (eller lang­fingeren) mot publikum.

Diskursen omkring vår mat­fremtid blir ikke mer spennende, og utviklingen går dessverre heller ikke fortere, av at vi sprer skam og ubehag. Det eneste vi oppnår, er at folk går i selv­forsvar og nekter å forholde seg til tematikken.

«More Meat Less Meat» er en morsom utstilling som jeg er sikker på vil vekke verdifull nysgjerrighet og refleksjon.