Anmeldelse

Bergen, Ibsen og alt som (ikke) hendte

«Mordet på Henrik Ibsen» må være den morsomste boka som noen gang er skrevet om Bergen. Erlend O. Nødtvedts roman har neppe sin like.

Erlend O. Nødtvedt gir ut romanen "Mordet på Henrik Ibsen" hausten 2021.

GØY: Erlend O. Nødtvedts roman «Mordet på Henrik Ibsen» må være den morsomste boka som noen gang er skrevet om Bergen.

Foto: Elias Dahlen/Aschehoug
Bok

«Mordet på Henrik Ibsen»

Erlend O. Nødtvedt

Skjønnlitteratur

2021

Aschehoug

Da det var slutt på romanen og jeg beklageligvis måtte legge den fra meg, måtte jeg tenke etter: Når var det jeg uforbeholdent begynte å la meg more av Erlend O. Nødtvedts «Mordet på Henrik Ibsen»?

Det enkle svaret er at den første, forventningsfulle humringen meldte seg allerede på første tekstside, ved åpningen av det første brevet til teatersjef Stefan Larsson (Den Nationale Scene): «Jeg ber om unnskyldning hvis jeg virket noe overspent da jeg henvendte meg til deg i går kveld». Brevskriveren skylder på lite søvn og en baby som ikke lenger skal ha pupp om natten.

Refusert roman

Et forsøk på å gi en begripelig innføring i hva denne romanen handler om, er nesten like utfordrende som det er håpløst.

Det forholder seg noenlunde slik: I vårt moderne Bergen sitter en forholdsvis ung forfatter og småbarnsfar og forsøker å skrive. Denne karen heter også Erlend O. Nødtvedt.

Hans nyeste romanmanus er oppgitt, nærmest refusert av forlaget Aschehoug. De mente det ikke ble litteratur av det. Men Erlend O. Nødtvedt gir seg ikke, han skriver e-poster til nettopp Stefan Larsson, og gir ham et tilbud: En storslått teaterversjon, vil han skrive, basert på sine egne, sensasjonelle funn av nye kilder som på en radikalt ny måte belyser Henrik Ibsens tid i Bergen (1851-1857).

Så sensasjonelt og nyskapende blir dette at «(...) da kan vi diskutere muligheten for et anselig forskudd, tenker jeg».

Den Nationale Scene og statuen av Henrik Ibsen

PÅ SOKKEL: Fremfor Den Nationale Scene i Bergen står en statue av Henrik Ibsen.

Foto: Marit Hommedal / NTB

Konflikt på scenen

Der har vi altså en slags rammefortelling. Den andre handlingen, den som skal bli det utlovede skuespillet, utspiller seg så å si mellom brevene, der bergensforfatteren veksler mellom bergensk hybris og tilløp til desperasjon.

Den handlingen begynner i det en «underlig mann» går i land i Bergen, en skjeggete ungdom, student Ibsen. Ole Bull har hyret jyplingen inn til Det norske Theater, som instructeur. Dette er nytt for den allerede etablerte sjef og instructeur, Herman Laading.

Det ligger an til konflikt, men det er bare forbokstaven. På dette punktet er romanen bare noen sider, og et par Stefan Larsson-brev gammel. Uansett, forsøket på handlingsreferat slutter her.

Begrunnet morskap

For noen år siden kom jeg til å lese en liten rekke av det som kalles kontrafaktiske romaner. Altså mer eller mindre historiske romaner som tar utgangspunkt i ting som ikke skjedde og spør: hvordan ville det gått da?

Eksempelvis Timus Vermes´ satire «Han er her igjen», der Hitler våkner i Berlin i 2011. Eller mer kjent – Philip Roths kjølig-dystre «Konspirasjonen mot Amerika», der Roosevelt taper presidentvalget i 1940 for nazisympatisør og antisemitt Charles Lindbergh.

Som sagt, det ble en del av disse bøkene og jeg leste med interesse og stort utbytte.

Hva som fikk meg til å minnes de kontrafaktiske romanene i møtet med Erlend O. Nødtvedt, er både opplagt og usikkert.

Det åpenbare er selvsagt at så langt jeg har visst, ble Henrik Ibsen ikke myrdet, verken i Bergen midt på attenhundretallet og ikke senere. Jeg ble i alle fall hengende ved denne tanken, noe som førte til at mitt hjørne av google og min telefon nær gikk varme mens jeg leste: Hvordan var det nå igjen med Ibsen og den pur unge Rikke Holst? Herman Laading og Peter Blytt? Prinsebesøket, fant det egentlig sted? Og koleraepidemien, kunne det tenkes at et skip, en kogge, med gult karanteneflagg lå ankret ute på Vågen mens denne romanen utspiller seg?

Om denne innfallsvinkelen var smart, er usikkert, men ganske underholdende, den også. For i Erlend O. Nødtvedts univers (og da snakker vi om den Nødtvedt som faktisk har skrevet denne romanen), turneres sannhet og virkelige hendelser på fenomenalt og løgnaktig vis.

Som antydet i begynnelsen av denne anmeldelsen, jeg har ledd mye og ofte. Med svært god grunn.

Smart

Jeg tar kanskje feil, men jeg har ikke helt klart å finne en roman å sammenligne «Mordet på Henrik Ibsen» med. Romanen koker så å si over av oppfinnsom, fandenivoldsk skriveglede, slap stick og litterær morskap alle vegne.

Fremfor alt er «Mordet på Henrik Ibsen» stinn av Bergen, av myten Bergen, historien, av bergensk-selvironisk hybris (her også), snakkesalighet og bergensk-patriotisk kjærlighet.

Det er smart, alt i et språk så gjennomført arkaisk, 1850-talls og fylt av gammelmodigheter at forfatteren (han i romanen) selv kan glippe taket i det moderne når han engasjert legger ut i e-postene til teatersjef Larsson.

Pompøst borgerskap, selvhøytidelige kulturstørrelser og striletunge kneiper, en hypergjennomført tjuagutt, talemåtene inkludert – det er der, alt i hop, men det er også denne besynderlig spennende historien om hva som egentlig skjedde, eller ikke skjedde, med den store dikter Henrik Ibsen da han var i Bergen.

Bergens Tidendes kritiker lurte i sin anmeldelse på om man vil kunne sette pris på denne boken om man ikke har sans for det bergenske?

Mitt svar vil være et ubetinget ja, og jeg kan sant å si styre min begeistring for mye bergensk. For eksempel å gå over Torgallmenningen med en fremmed fotballklubbs skjerf om halsen etter at Brann har vunnet overlegent. Been there, done that.

Utelukkende moro?

Er det på sin plass her å spørre etter alvoret? Kanskje ikke, men Erlend O. Nødtvedt har også gitt fra seg en historisk roman, interessant til og med, som godt kamuflert også handler om brytningstider i kulturen, i teateret og den dramatiske tradisjonen, men også i et samfunn der utenverden trenger seg på med nye tanker og idéer.

Om romanens gåte får et svar eller ei, skal jeg tie helt stille om. Bare dette: Bokas forfattere, i og utenfor romanen, behersker sine roller til perfeksjon. De forblir in character. Helt ut.

Aller mest har dette leseprosjektet vært en svir.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Hei der!

Jeg er frilanser og anmelder litteratur for NRK, fortrinnsvis krimbøker. Her er noen krimbøker, både ferske og klassikere, som jeg anbefaler deg å lese.

Anbefalt videre lesing:

Dette gleder vi oss til i 2022