Anmeldelse

Midtlivskrise fra Linn Skåber

I «Mens vi venter på no’ godt» må også publikum vente. På at det skal bli gøy.

Linn Skåber og Ina Jansen i Mens vi venter på no godt
Foto: Erika Hebbert / Nationaltheatret
Teater

«Mens vi venter på no’ godt»

med Linn Skåber og Ine Jansen

Nationaltheatret

8.januar - 21.april 2022

Da Linn Skåber ville spille «Mens vi venter på Godot», fikk hun seg en overraskelse.

For ifølge dramatikeren Samuel Becketts testamente skal ikke rollene i stykket under noen omstendigheter spilles av kvinner.

Det var en strek i Skåbers regning, men hun visste råd: Nå svarer hun med den eksistensielle komedien «Mens vi venter på no’ godt» ved Nationaltheatret, på scenen i Kanonhallen.

Linn Skåber Mens vi venter på no godt

Ine Jansen og Linn Skåber er venninner, men har aldri stått på en scene sammen. Det gjør de for første gang i urpremieren på Skåbers stykke «Mens vi venter på no’ godt» ved Nationaltheatret / Kanonhallen.

Foto: Erika Hebbert / Nationaltheatret

Ikke absurd nok

Det er ikke et hardtslående stykke. Det er heller ikke hylende morsomt. Både Skåber og medspiller Ine Jansen er solide komedieskuespillere.

Men stykket har ikke nok av det overraskende absurde i seg, det er ikke frekt nok og tar heller ikke nødvendige modige steg utenfor komfortsonen. Kanskje fordi det til tider oppleves privat.

Likevel fanger «Mens vi venter på no’ godt» fint inn det ørkesløse ved livet og hvor komplisert det kan være noen ganger å fylle det med innhold.

Rammen er en form for midtlivskrise. Sammen med venninnen Jansen spiller Skåber ut hvordan det er å stå midt i livet og innse at barna de har fostret, har frigjort seg fra dem.

Stadig sjekker de telefonene sine, venter på livstegn. Hvorfor kommer det ikke noe pip fra barna? Hvem er de egentlig når barna ikke trenger dem?

Det er det ene sporet i forestillingen. Det andre er Becketts Godot, at kvinner ikke får lov til å spille stykket. Karakterene Linn og Ine går også og venter, både på ham (Godot) og livstegn fra barna.

Noe feministisk frigjøringsprosjekt blir det likevel ikke, til det er det for navlebeskuende. Kritikken i stykket går nettopp på middelaldrende kvinner som plasserer seg selv i midten av verden. Men verden rundt dem har trolig mindre tunnelsyn.

Linn Skåber og Ina Jansen i Mens vi venter på no godt

Linn Skåber og Ine Jansen er gode komedieskuespillere. I «Mens vi venter på no’ godt» går det imidlertid trått før humoren forløses skikkelig, mener NRKs anmelder.

Foto: Erika Hebbert / Nationaltheatret

Tydelighet

Språklig leverer Skåber hverdagsprosa i kjent stil.

Gjennom bokserien «Til ungdommen», «Til de voksne» og «Til oss fra de eldste» har hun vist seg som en forfatter som er god på å skildre hverdagens små og store situasjoner.

Setninger som «Jeg har en treer i norsk / Sekser i å juble over at jeg ikke fikk en toer» fra «Til ungdommen», kan stå som bilde på Skåbers litterære stil: Hun løfter frem noe vanlig, vrir på det, men lar aldri leseren lure på hva betydningen skal være.

Gjennomgående er også «Mens vi venter på no’ godt» slik. Det er også tekstens svakeste punkt: Det ligger lite under, det aller meste uttales, og det er lite å undres over. Det kler ikke komediematerialet så godt, og det kan også være grunnen til at det tar tid før latteren slår inn hos de femti publikummerne i salen.

Men de prøver: Der Vladimir og Estragon hos Beckett diskuterer om de bare burde henge seg i et tre, forsøker Ine å gjøre det ved hjelp av bh-en sin fra en benk. Uten at det er særlig morsomt.

Der stykket går trått, får de god hjelp av Oscar Udbyes fine lys- og videodesign. Sammen med en smart løst himling over den lille scenen løfter lyssettingen de to damene videre i venterommet.

Linn Skåber og Ina Jansen i Mens vi venter på no godt

Skuespillerne hjelpes godt av lys-, video og scenedesign. Her har stykkets manus blitt åpenbart fra oven, og budbringeren står klar til å gi dem en beskjed

Foto: Erika Hebbert / Nationaltheatret

Valp og Twist

Men «Mens vi venter på no’ godt» inneholder også scener som har virkelig fine kvaliteter. En av dem er scenen der Ine får en valp av Linn.

Her oppstår underlige og fine kvaliteter både i spill, tekst og samspill med publikum. En annen interessant scene er når Linn vil ha Ine til å slippe alle hemninger og blåse ut sine ukorrekte meninger. Det tar ikke helt den vendingen Linn håper. Også her rører de ved noe interessant og utfordrende.

I et stykke som beveger seg i sonen mellom fiksjon og det private, er slike skurringer nødvendige.

Høydepunktet er likevel budbringeren (som kommer i form av en ung gutt, som hos Beckett). Han blåser liv i de to damene.

Linn Skåber og Ine Jansen i Mens vi venter på no godt

Ventinga på Godot blandes med ventinga på at barna skal gi livstegn fra seg, ringe, holde mora oppdatert. Sammen med budbringeren (Mattis Seeberg-Lund) finner de til slutt en slags frem.

Foto: Erika Hebbert / Nationaltheatret

Den svært oppegående gutten er som hentet ut fra Charles Dickens’ «Oliver Twist», og det er nok ikke tilfeldig. For Skåbers sønn, den hun i stykket venter på livstegn fra, spilte rollen som nettopp Oliver Twist ved Oslo Nye Teater for snart ti år siden. Den parallellen forblir usagt i stykket – og er nok ikke en referanse publikum umiddelbart plukker opp.

Men den gir mening, ikke minst når stykkets siste scene kommer. Der Ine står og deklamerer en tekst om hjemmet som rede, barnet som fugleunge og den farlige verdenen der ute – som en likevel må erobre – sitter guttungen med mobilen og gidder ikke høre etter.

Det er en fornøyelig scene: Ungdommen slår tilbake, men lar morsskikkelsen deklamere seg ferdig.

Midtlivskrise eller ei, her lar de to mødrene alt sitt tunnelsyn ramme seg selv. Det er det vakreste øyeblikket i en ellers tungt forløst forestilling – som kanskje vil spille seg smidigere etter hvert.

Hei!

Jeg er frilanser og anmelder teater, scenekunst og dans for NRK. Les også hva jeg synes om «Allis sønn» på Trøndelag teater, som spilles frem til februar.

Alle anmeldelser og anbefalinger finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesning:

Dette gleder vi oss til i 2022