Hopp til innhold
Anmeldelse

Årets mest overraskende roman

Etter litt startvansker hogger Renberg seg etter hvert dypt inn i leserens hjerte.

Forfatter Tore Renberg og omslaget til boka Lungeflyteprøven
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB/Oktober
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB/Oktober
Bok

«Lungeflyteprøven»

Tore Renberg

Roman

25. august 2023

Oktober

Tore Renberg er ikke en av disse forfatterne (Ørstavik, Loe, Espedal, Fosse til dels) som skriver den samme boken igjen og igjen.

Han har rett og slett ikke én stemme.

Ikke en gang én målform. Det er et stykke mellom Jarle Klepp-bøkene og «Tollak til Ingeborg».

Langt både i tid og rom er det også derfra til «Lungeflyteprøven. Forsvar for en ung kvinne som var mistenkt for spedbarnsdrap».

Dette er en historisk spenningsroman med tydelige lån fra den litteraturhistoriske perioden vi kaller barokken.

Som inspirasjon ligger den historisk autentiske saken mot den tyske godseierdatteren Anna Voigt, som høsten 1681 blir anklaget for å ha drept sitt nyfødte barn.

«Tollak til Ingeborg» «Eit uhyre sterkt portrett og eit intenst familiedrama»

Tore Renberg gir høsten 2020 ut romanen "Tollak til Ingeborg".

Treig start

Det åpner merkelig trått, med mennesker som samles i obduksjonsrommet rundt et liket av et spedbarn.

Mens barnet blir dissekert, og doktoren trekker sine konklusjoner av at barnets lunger ikke flyter, fører herrene en dannet samtale i et språk som minner mest om radioteater fra femtitallet.

Hva er det denne romanen forsøker å få til, rent språklig?

Og hvilke av alle disse stemmene skal man egentlig feste seg ved? Hvor lenge skal man holde ut å være i selskap med mennesker som «gjør trutmunn» og tar hverandre nærmere i «øyesyn»?

Brygger på slakt

Etter drøyt hundre sider er jeg fortsatt i villrede, og forbereder meg mentalt på å slakte Renbergs nye historiske epos så blodet spruter, slik som når bøddelen skiller hodet fra kroppen på arme syndere på markedsplassen i Leipzig.

Men så er det som om noe faller på plass.

Det skjer faktisk i det hele denne byen «pynter seg til henrettelse».

Leipzigs verdensberømte guttekor, Thomanerkoret, synger for den dødsdømte.

Det blir tydelig hvor rituelle datidens straffemetoder var.

Radbrekking kan fremstå som urimelig, men konsekvent!

Radbrekking

BRUTALE TIDER: I middelalderen var tortur en vanlig form for straff mange steder. Under radbrekking ble dødsdømte personer henrettet sakte, på grufullt vis.

Foto: Ukjent kunstner/Public domain

Sann historie

Sakte, men sikkert smitter forfatterens fascinasjon for datidens rettsordning, slik det var nedskrevet i lovbøker og memoarer, over på leseren.

Fra det historiske kildematerialet dikter Renberg til det som er hans fremste styrke som forfatter.

Evnen til å skape frykt og medlidenhet med denne piken som – trolig – er urettmessig anklaget for spedbarnsdrapet, før fortellingen slår om til en hevnroman, der vi lider med farens tørst etter gjengjeldelse og fortvilte savn etter datteren.

Alt komponert like elegant som en Bach-fuge.

Det lyser fra opplysningens menn og kvinner som ennå skal kjempe noen sverdslag mot middelalderens mørke.

Men det er også ryddet rikelig med plass til portretter av både kokka, skarpretteren, og drengen.

Denne tålmodige utpenslingen av et mangfold av personligheter i 1600-tallssamfunnet er det som til syvende og sist gjør at romanen finner sin form.

Ikke som en tilstivnet historisk smørje, slik jeg først trodde, men som levende, til tider grotesk historie.

«Lungeflyteprøven» går i fotsporene til Umberto Ecos «Rosens navn» og Günter Grass sin briljante lille fortelling «Møtet i Telgte».

Hør Cille Biermann intervjue Tore Renberg i «Åpen bok»:

Klagesang

Å klage over livets iboende meningsløshet og elendighet – det var noe det barokke mennesket kunne.

1600-tallsmennesket hadde gjennomlevd trettiårskrigen og sett krigens redsler på nært hold.

I krigsmaskinenes hjulspor kom så datidens diktere; Grimmelshausen, Simon Dach, Paul Gerhardt og ikke minst Andreas Gryphius, og satte ord på det alle visste:

Livet er lidelse!

Farens klagesanger over datterens ulykke er skrevet i samme toneleie som de barokke forbildene:

«SLIK KLINGER STEMMEN MIN: Datterfugl! Slik klinger hjertet: Jeg savner stemmen din! Jeg har glemt klangen! Lærte jeg deg å sy? En forferdelig tanke! Lærte jeg deg ikke å sy? Datterfugl! Svar!»

Tore Renberg «Lungeflyteprøven»

Godt sydd

Datidens klagesanger fremstår som potensielle lærestykker for nåtidsmenneskene.

Krigen vil hjemsøke oss på nytt og på nytt. Mennesket skal synde, straffes og kvestes igjen og igjen.

Det er en merkverdig drakt Tore Renberg har iført seg denne gangen, men den er godt sydd.

Lungeflytprøven er en roman som folder seg ut etter hvert.

Ført i pennen av en av landets mest virtuose romansnekkere.

Hei!

Jeg leser og anmelder litteratur i NRK. Les gjerne også anmeldelsen min av «Kairos» av Jenny Erpenbeck, «Detaljer» av Ia Genberg, eller Franz Kafkas «Prosessen» oversatt av Jon Fosse.