Hopp til innhold
Anmeldelse

Sommerens viktigste utstilling

Lars Ø Rambergs arbeider er gripende og meningssterke.

Fra utstillingen «Lars Ramberg: Freiheit» på Bomuldsfabriken i Arendal.
Foto: VEGARD KLEVEN
Kunst

«Lars Ø Ramberg: Freiheit»

Bomuldsfabriken, Arendal

25. juni - 2. oktober 2022

Da minnestedet for 22. juli-terroren ble avduket tidligere i sommer, var jeg skuffet over at vi endte opp med noe såpass spinkelt og formmessig lite interessant. Søylerekken ved Utøya-kaia er et produkt av «engineering» snarere enn av «imagineering».

Jeg ble derfor glad og spent da jeg hørte at en av våre fremste konseptkunstnere, Lars Ø Ramberg, hadde skapt et alternativt monument. Til minne om de som overlevde denne bekmørke dagen i norgeshistorien, ikke om de som døde.

Monumentet presenteres som en del av separatutstillingen «Freiheit» på Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal.

Dette er overraskende nok Lars Ø Rambergs første omfattende separatutstilling i Norge.

Tvilen består

Lars Ø Ramberg er en markant kunstner. Gjennom de siste tjue årene har han gjort seg bemerket både internasjonalt og her hjemme. Han har deltatt på både São Paulo- og Venezia-biennalen.

I 2020 fikk han stor oppmerksomhet for sitt stedsspesifikke prosjekt «Brainstorm» i foajeen på Deichman hovedbibliotek i Oslo.

Les også Ramberg: – Tysk åpner helt andre dører enn engelsk

Lars Ramberg i eget atelier i Berlin

I en årrekke har han bodd og arbeidet i Berlin, og han har uredd kastet seg inn i tysk identitetsdebatt blant annet med sitt polemiske prosjekt «Palast des Zweifels» fra 2005.

På taket til det tidligere hovedsetet for DDR-regimet, Palast der Republik, fikk han montert ordet «Zweifel» (tysk for tvil) i åtte meter høye neonbokstaver.

Bilde av Der Palast des Zweifels i Berlin.

REFERANSEVERK: Lars Ø Rambergs prosjekt «Palast des Zweifels» fra 2005 blir fortsatt brukt som referanse, lenge etter at palasset er borte.

Foto: Lars Ramberg / Bomuldsfabriken

På den tiden raste det en debatt om hvorvidt dette bygget, som minnet om en vond og vanskelig del av historien, skulle få stå eller bli revet. Det endte med rivning, men fortsatt sier man visstnok i Tyskland, med referanse til Rambergs verk, at tvilen består selv om palasset nå er borte.

En labyrint av ord

Det første som møter oss i utstillingen er 22. juli-verket «495 Loudspeakers II». Et helt rom fylt til randen av håndlagde trekasser med ord og setninger inngravert. Som betrakter beveger vi oss i en labyrint av utsagn.

Fra utstillingen «Lars Ramberg: Freiheit» på Bomuldsfabriken i Arendal.

TALERSTOLER: Installasjonen «495 Loudspeakers II» er en hyllest til ytringsfriheten og betydningen av deltagelse i utformingen av fremtidens verdier.

Foto: VEGARD KLEVEN

Trekassene refererer til en type provisoriske talerstoler som ble brukt på det såkalte Speakers' Corner i Hyde Park i London. Det var opprinnelig et sted for offentlige henrettelser, der den dødsdømte fikk muligheten til å holde en «Last Dying Speech».

Da offentlige henrettelser ble avskaffet på slutten av 1700-tallet, ble Speakers' Corner forvandlet til en arena for ytringsfrihet. Her kunne folk flest stille seg opp på en kasse og holde en tale.

Terroren på Utøya var et forsøk på slakte ned og kneble en oppvoksende generasjon av sterke, unge stemmer på venstresiden.

Jeg liker at Ramberg her gir de overlevende hver sin talerstol, hvert sitt ytringsrom, og tar på alvor ambisjonen etter 22. juli om «mer demokrati og mer åpenhet».

Betente symboler

Men denne utstillingen handler ikke bare om 22. juli. Her er det mange store implikasjonsrike temaer. Foruten det nevnte verket «Zweifel», som er dokumentert i utstillingen, presenteres også prosjektet «Fremdgehen», der Ramberg tar et oppgjør med norske myndigheters behandling av de såkalte «tyskertøsene».

Fra utstillingen «Lars Ramberg: Freiheit» på Bomuldsfabriken i Arendal.

NORSKE JUSTISMORD: Verket «Fremdgehen» peker på den skammelige behandlingen av jenter og kvinner som hadde et forhold til tyske soldater. Kunstprosjektet ble første gang vist i 2004 på Hamburger Bahnhof i Berlin.

Foto: VEGARD KLEVEN

Et annet iøynefallende verk er installasjonen «Zusammenprall». Her har Ramberg gjenskapt butikken «Tønsberg» som lå i Rosa-Luxemburg-Straße i Berlin Mitte.

Butikken tilhørte den beryktede Thor Steinar-kleskjeden, som var nært forbundet med nynazistiske miljøer i Berlin, og som markedsførte seg gjennom norrøne symboler, norske flagg og norske stedsnavn som Bergen, Larvik, Narvik og Trondheim.

I utstillingen har Ramberg gjenskapt butikkfasaden med grov, kalket mursteinsvegg og et stort utstillingsvindu. Her kan vi se to utstillingsdukker som står på et gigantisk norsk flagg, kledd i røffe, sporty, nordisk-inspirerte klær. Store malingsflekker på vinduet indikerer at en demonstrasjon har funnet sted.

Fra utstillingen «Lars Ramberg: Freiheit» på Bomuldsfabriken i Arendal.

KONTROVERSIELL MOTE: «Zusammenprall» undersøker tyske høyreradikales misbruk av norske symboler

Foto: VEGARD KLEVEN

Mange var rasende over dette misbruket av norske nasjonale symboler. Sinnene kom for alvor i kok da man åpnet butikken «Brevik» i Chemnitz. Likheten mellom det norske stedsnavnet og navnet på 22. juli-terroristen skapte store opptøyer. Navnet, kombinert med norske flagg og den klare nynazistiske profilen, ble opplevd som dypt krenkende.

Butikken endret senere navn til «Tønsberg».

Sommerens viktigste utstilling

Lars Ø Rambergs arbeider er meningssterke, men de formidler aldri en enkel påstand. De fungerer som levende diskusjoner som betrakteren kan engasjere seg i.

Tross det voldsomme teoretiske materialet som hos Ramberg alltid finnes bakenfor, fremstår aldri det visuelle uttrykket som blodfattig konseptdokumentasjon. Ramberg velger å visualisere et sentralt element som står for helheten.

«Freiheit» beveger på viktige, vonde historiske og samtidige temaer.

Det er utvilsomt sommerens viktigste utstilling.

Hei!

Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om Nasjonalmuseet, eller 22. juli-minnestedet på Utøykaia. Les gjerne også anmeldelsene av «Floker av tråd og tau» av Magdalena Abakanowicz«Meditasjoner over Dantes Inferno» av Håkon Bleken og «LOL – Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar i Tønsberg. Her kan du også se hva jeg mener var de tolv sterkeste kunstopplevelsene i 2023.