Intenst god debutroman

I «Kveldens ubehag» fører ti år gamle Jas ordet. Hun er nest yngst i en søskenflokk på fire og vokser opp på en gård i rurale strøk i Nederland. Den ufattelige ulykken rammer i andre kapittel: Storebror Matthies faller gjennom isen og drukner.

Romanen utforsker familiens sorgprosess sett fra perspektivet til lille Jas. «De døde snakker vi ikke om, dem skal vi minnes», sier faren strengt når Jas forteller hvor flink storebroren var til å løfte høyballer. Savnet etter broren blir også et savn etter å kunne fortelle hvordan man har det.

Høythengende pris

Det er litt av et nåløye en roman må igjennom for å vinne den internasjonale Booker-prisen. For det første må romanen bli oversatt til engelsk. Det i seg selv er ingen liten prestasjon for en debutroman fra Nederland. For det andre må boken bli plukket ut av juryen til langlisten sammen med 12 andre bøker. Deretter må boken klare overgangen til kortlisten, for så å til slutt stå igjen som eneste vinner.

Denne foredlingsprosessen fører til at vinnerromanen så å si alltid er god. Så også denne boken som vant i 2020. Debutanten Rijneveld danket endog ut vår egen Jon Fosses «Det andre namnet».

På overflaten kan romanen fremstå nokså ordinær med troper og vendinger man har lest før:
En oppvekstroman med fortellerperspektivet lagt til et lite barn? Check.
En roman om sorg? Check.
En roman om mennesker som sliter med å kommunisere? Check.

Samtidig er det ingenting ordinært med denne boken. Det er noe farlig og akutt med den verden Jas lever i. Ikke bare kan noe nytt og rystende skje når som helst (og det gjør det), men måten Jas forstår hendelsene på bidrar til å skape uforutsigbarhet og risiko.

Død, overskridelser og gryende seksualitet

Den unge jenta tenker stadig vekk på selvmord, hun er redd for at moren skal ta livet sitt, eller bare forsvinne, for moren har sluttet å spise. Jas er både fascinert og frastøtt når broren Obbe dreper en hamster. Er handlingen et offer for å bringe tilbake den døde broren? Hver eneste side er infiltrert med død, overskridelser og gryende seksualitet.

Når moren oppdager at lille Jas gnir seg mot kosedyret for å oppnå seksuell nytelse, kjefter hun på henne og vasker bamsen. Jas forstår aldri helt hvorfor. De voksne gjør lite eller ingenting for å hjelpe Jas med å forstå verden eller seg selv.

Flere av Jas handlinger er tilvarende gåtefulle for leseren. Hvorfor presser hun en tegnestift inn i navlen? Hvorfor nekter hun å ta av seg jakken etter brorens dødsfall? Barnets magiske tenkning skaper strategier for å takle en vanskelig verden der ingen snakker sammen.

Assosiasjonsrik prosa

Det er verdt å nevne at «Kveldens ubehag» ikke er noen enkel roman. Skal du bare lese en roman i 2022, er du en for dårlig trent leser til å komme noen vei med «Kveldens ubehag». Til det er innholdet for ubehagelig og språket for myldrende og assosiasjonsrikt.

Boken krever en leser med evne og vilje til forsenkning og konsentrasjon. Språket er så rikt på sammenligninger og tankesprang at leseren aldri helt kan hvile. Her for eksempel skriver Rijneweld om den noe lysere og lettere lillesøsteren: «Av og til gjør det meg redd for øyeblikket da en av løsningene hennes virker, at jeg tar noe fra søsteren min da, for så lenge vi har lengsler, er vi trygge for døden, som henger over hele gården som den kvelende lukten etter en dag med gjødsling.»

Samtidig bidrar de mange sammenligningene til den overveldende, ubehagelige stemningen som er så definerende for den verden Jas lever i. Og det er nettopp denne stemningen som gjør at «Kveldens ubehag» etterlater seg et varig avtrykk i sinnet.

Sjelden er en roman mer intens enn dette.

Du finner alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK på nrk.no/anmeldelser.