Fantastisk tullball i nord (og ned)

Det statistiske grunnlaget er tynt, det innrømmes, men det ser ut til å være en tendens: Det går fire år mellom hver utgivelse i serien om sekstitallsheltene Krüger og Krogh.

Fire år er lenge. Jeg hadde nesten glemt at jeg gledet meg til et nytt bind i denne absurd morsomme og smarte tegneserien. Glitrende tegnet som den også er.

Det mellemliggende?

Nå vel, etter «Brennpunkt Oslo» (2014) og «Spøkelsesjakten» (2018) foreligger nå det tredje bindet i krøniken om AMFAs spesialetterforskere Krüger og Krogh.

AFMA står for Avsnitt for mellemliggende anliggender (!). Forfatterne beskriver det på følgende vis:

«Organet jobber med saker som faller utenfor, eller snarere mellom, arbeidsoppgavene til politiets overvåkningssentral og den militære E-staben. Det tilsynelatende uforklarlige, usannsynlige og uoppklarlige er etterforskernes fag.»

Vi blir ikke veldig mye klokere av dette, men det er da heller ikke meningen.

Et element av elegant historisk tullball er en del av selve kjernen – kombinert med reelle, poengterte referanser til virkelige hendelser og stemninger i seriens samtid. Midten av 1960-tallet altså. Nevnte jeg komikken?

Nese-bonanza

Forfatterne portretterer med stil og morskap etterkrigsprofiler som Jens Chr. Hauge, Einar Gerhardsen og etterretningssjefen Vilhelm Evang – så er noen nevnt.

Boka har ellers en fortreffelig gjennomgang av de ikke-fiktive karakterene bakerst, så kan leseren spare eventuell googling der. Et par av dem var ukjente for meg.

Og, vi kan like godt ta det nå, mens portretter er tema: Tegnernes omgang med neser, snyteskaft, er et kapittel for seg og en sidestilt kilde til leserens morskap.

Diskret normale, ikke-påfallende neser er helt fraværende her. Nemlig.

«Han tykje!!!»

Til saken. I Andfjorden, mellom Andøya og Senja, hender noe helt usedvanlig en marsdag i 1965.

Brødrene Noralf og Marinius er ute med sjarken. De tror først det er en diger fiskestim som dukker opp på ekkoloddet, men nei.

Et fryktelig leven og rabalder, sjøen reiser seg himmelhøyt. («SPLASH! BULDR!»)

Sjarken kantrer, Noralf (som for lengst har ytret sitt «Han tykje!!!») havner i sjøen, ser båten forsvinne i dypet, med broren om bord.

Draugen eller russerne?

Noralf mener å ha sett Draugen sjøl, verden omkring har andre idéer.

Vi klipper til Youngstorget og toppen av Folketeaterbygningen. Der finner vi nevnte Jens Chr. Hauge og sjefen for AFMA, bare kjent som Høvdingen, og etter hvert E-sjef Evang.

«Uidentifiserte, marine lydbølgesignaler». Dét er saken, antyder Hauge. En sak for AFMA, mener han også, men Evang er uenig.

Maktkampen er i gang. Krüger og Krogh må pakke det omfangsrike og besynderlige utstyret sitt og komme seg til Andøya – med forsvarets digre amfibiefly. Står sovjetrusserne bak?

Stil og assosiasjoner

«Nord og ned» befinner seg i et sjangerlandskap for humor og spenning. Referanser og inspirasjon kan være mange.

Jeg tenker fort på belgiere som Viggo-skaper Franquin og Tintins far Hergé, men også på landsmann Edgar P. Jacobs' mindre humoristiske spenningstegneserier om Blake og Mortimer.

Sistnevnte går rett inn i atomkrigsredsel, frykt for nye despoter og fascinasjon for teknologiens uendelige og skremmende muligheter.

Som hos kaptein Blake og professor Mortimer, har Krüger og Krogh en utstudert, nesten pirkete sans for detaljer og stil i tegninger og miljø, fantastiske oppfinnelser og spenning som holder mye vann.

De to norske representantene for AFMA har humor og slapstick i tillegg, og der skiller de definitivt lag.

Kreative konstruksjoner

De besynderlige instrumentene herrene AFMA-herrene bruker til å lete etter det mellemliggende, minner kanskje mer om nevnte Viggos utallige konstruksjoner til de merkeligste formål.

Mens biler som gjerne forflytter seg i høy fart over bakkeplan, med bakhjulsopphenget innovervendt, støv- eller snøsky bak, nærmest er for klassiske å regne.

I Krüger og Kroghs to første fortellinger blir vi først og fremst euforisk glade i en Volvo Duett, tegnet med kjærlighet og perfeksjon.

Jeg ble direkte glad da det viste seg å stå en Duett til herrenes disposisjon på Andøya også.

Få opp farten!

Gleden ved å lese Krüger og Krogh hadde samtidig ikke vært den samme uten de nydelige bytegningene i utsøkt detalj og uvante perspektiv, som deles sparsomt ut mellom dramatikk og humor.

Et uomgjengelig eksempel i denne utgaven er tegningen av Folketeaterbygningens topp, med Storgata og AFMAs hovedkvarter i Gasmanngården langt der nede.

Jeg har egentlig bare en éneste innvending til «Nord og ned», nemlig undertittelen «Del 1». Som det står på siste dobbeltside: «Les den utrolige fortsettelsen i Del 2».

Fint, men få opp farten! Imens tar jeg del 1 en gang til.

Les også: Er dette Norges lengste tegneseriestripe?