Det er litt av en gjeng Lina Wolff introduserer oss for i denne romanen.
Talkshow-vertene Mr. Blue og Miss Pink driver liveshowet «Kjøttets tid», der folk kan søke om å få komme og bekjenne sine synder. Nonnen Lucia er med som eier av konseptet – og ekspertkommentator. Vi møter også en fascistisk sjarmør med blod på hendene, og ikke minst et par dødsens ensomme svensker.
For å nevne noen. Å forsøke å gi et heldekkende referat av handlingen er det bare å glemme.
Ille berørt av egen tekst
Det hele åpner med at vi møter middelaldrende Bennedith. Hun har fått et reisestipend, og har lagt stipendoppholdet til Madrid. Hun skriver artikler og kommentarer for en lokalavis, men hun er ikke spesielt god til det hun gjør, skal vi tro henne selv.
Hun føler seg ille berørt når hun leser sine egne tekster på trykk. Hun opplever det som om hun «spiller opp ned horn og trompeter, men ikke får frem annet enn et latterlig lite pip.»
Engler i forkledning
Her er det altså rom for forbedring av livskvaliteten. Denne svenske kvinnen på 45 år er i akutt behov for forvandling. Hva skal så denne forvandlingen bestå i? Muligheten kommer til henne i form av mennesker hun møter i den spanske hovedstaden. De er som engler i forkledning, som strekker ut en hånd til henne – som hun iblant griper nølende, iblant impulsivt og begjærlig.
Den første hun møter er en mann som trenger å gjemme seg, for han har sviktet og bedratt den han elsker mest, men er uvillig til å ta straffen. Når vi hører om den planlagte straffen, skjønner vi godt at han gjemmer seg.
Tiner opp innvendig
Etter å ha gitt denne mannen rom i «sitt herberge» (en treroms i Calle Goya), melder vår heltinne seg frivillig til å stelle en mann som lider av langt fremskreden Alzheimer. Hun går altså inn i rollen som barmhjertig samaritan, slik vi kjenner det fra evangeliet etter Lukas.
Bare den som er i stand til å gjøre noe godt for noen andre, uten å forlange noe igjen, vil kunne bli lykkelig, og skribenten kjenner på en umiddelbar virkning. Det er som om noe holder på «å tine opp i henne».
Tittelen på denne romanen er «Kjøttets tid», og henspiller på at det er kroppen, kjødet som vi sa før, som er styrende – og som dikterer betingelsene for livet. Dette ofte litt hardhendte begjæret, likelig fordelt mellom kjønnene, så vi i spill i Wolffs forrige roman, «De polyglotte elskerne». Denne gangen handler det mer om å leve med livets tyngde, dets konsekvenser – og ikke minst viktigheten av å kunne snakke om det.
Hvordan? Jo, siden vi befinner oss i en latinsk, katolsk kultur, gjøres kjødets lyst opp ved hjelp av skriftemål.
Nonne starter liveshow på internett
Det er her den kortvokste nonnen Lucia kommer dundrende inn i manesjen. Hun starter som sjelesørger, men lar seg så overtale til å modernisere konseptet. Hun bytter ut skriftestolen i klosteret med et liveshow på internett, der gjestene bekjenner sine synder, for så å få råd fra programlederne i studio – og ikke minst fra programmets mange followers.
Også søster Lucia forteller sin historie til skribenten, som dermed fungerer som en slags skriftemor for nonnens bekjennelser. Gjennom hennes livshistorie blir vi tatt med tilbake i tid til årene før andre verdenskrig, da Spania var åsted for en blodig borgerkrig mellom fascister og kommunister og anarkister.
Stiller spørsmål til leseren
Hva er egentlig forholdet mellom ånd og materie, kropp og sjel? Lina Wolff borer i dette spørsmålet etter hvert som vår heltinne havner i den ene ville situasjonen etter den andre. Det er absolutt helt umulig å forutse hva som kommer rundt neste sving.
Lina Wolff er heller ikke fremmed for å utstyre sin roman med noe så gammeldags som moral. Det er ikke vanskelig, når hun har en 80 år gammel nonne med bare én tommelfinger med på laget. Eller kanskje er det ikke så mye moral, som at boken stiller noe spørsmål til leseren.
Latinamerikansk lynne
Er du i stand til å behandle dine medmennesker med omtanke? Har du evne til å handle aktivt hvis situasjonen krever det? Av søster Lucia får vi også en kort innføring i hva som er meningen med livet.
«Fornøyelsene mine er stort sett gratis. Det er gratis å sitte foran et åpent vindu og skrive, løfte blikket og se trekronene og himmelen bakenfor. Det er gratis å ligge våken når dagen gryr og høre svarttrosten i treet utenfor. Det er gratis å lytte til vinden, gå gjennom Madrids gamle kvartaler om kvelden, når solen har gått ned, mens asfalten og steinene i bygningene ennå er varme».
«Kjøttets tid» er en roman av høy litterær kvalitet, skrevet av en svensk forfatter med et latinamerikansk lynne. Hun er en sjeldenhet i den nordiske forfatterfloraen. Oversetter Bodil Engen har sørget for at også denne norske utgaven har beholdt sin smaksrikhet og dybde.
