Rasende og raus feminist

– Jeg er ikke sint lenger, sa forfatteren Virginie Despentes nylig til den danske avisen Information . Men det var raseriet som gjorde henne til forfatter, til feminist og samfunnsdebattant.

Kvinners handlingsrom

Hun har vært sint på mye:

På menn som gjennom historien har tatt definisjonsmakt over hva en kvinne er og skal være.

På guttene som voldtok henne da hun var 17 år gammel.

Hun har vært sint på seg selv som ikke trakk den kniven hun hadde i lommen, men nærmest ble paralysert av feminin høflighet overfor overgriperne.

Og hun er sint på samfunnets «paniske fordømmelse» av pornoindustrien, en geskjeft hun mener mange flere kvinner burde deltatt i, på deres egne premisser.

16 år etter at «King Kong-teori» kom ut, spraker manifestet fremdeles av medrivende og kontroversielt tankegods. Det er fullt av rettferdig harme, selv om forfatteren ikke alltid er like konsekvent i sitt raseri.

Ble verdenskjent

Virginie Despentes (1969) debuterte med romanen « Knull meg »i 1993. Boken ble også film. Den ble forbudt i Frankrike, ikke på grunn av sitt voldelige og pornografiske innhold, mener Despentes, men på grunn det utradisjonelle blikket på kvinners seksualitet.

I Norge er Virginie Despentes kjent som forfatteren av «Vernon Subutex»-bøkene, en eksplosiv samtidsanalyse av et Frankrike i forfall.

«King Kong-teori» kom ut i 2006. Virker den like frisk i dag?

Språklig er boken en jubel å lese, uforferdet og røff som den er.

Gøril Eldøen ble hedret med Bastianprisen for oversettelsen av «Subutex»-bøkene. Hun er helt på plass også her.

Men etter de siste årenes #metoo-avsløringer med påfølgende rettssaker, offentlig oppvask og nye regler for seksuell trakassering i arbeidslivet, virker noe av innholdet en smule utdatert.

Kvinners frihet

Så hva består «King Kong-teori» av? Det drøyt 130 sider lange kampskriftet åpner sånn:

Det er først og fremst kvinners frihet til å velge selv, som ligger Despentes på hjertet.

Hun argumenterer for at både prostitusjon og pornoindustrien kan være bra arbeidsplasser for kvinner, så lenge kvinnene går inn i bransjen på egne premisser.

Ønsketenkning, vil mange replisere.

Hva koster friheten?

Despentes skriver om hvordan hun først ble provosert av den amerikanske feministen og litteraturprofessoren Camille Paglias tekster om at voldtekt er en risiko kvinner må leve med, før hun snudde og tenkte at jo; vi må leve et fullverdig liv og ta risken. Bare ved at kvinner snakker om egen opplevelse av voldtekt og gir overgrepet mindre betydning, kan de ta makten fra overgriperne.

Despentes raser over menns konsekvente undertrykking av kvinner. Men hun ser også menn som ofre for en større samfunnsstruktur. Hun tar til orde for en mannefrigjøring; Når skal den komme? spør hun. Og undrer seg over at så få menn har skrevet om mannlig seksualitet.

Her synes det godt at teksten er skrevet for halvannet tiår siden. Mye er sagt og skrevet om kjønn og makt av både kvinner og menn etter at «King Kong-teori» kom ut. Tidsånden er endret.

Men hvem kunne i 2006 forutsett at hvit heteromann rundt 50 skulle bli kastet ned fra historiens pidestall?

Selve tittelen spiller på filmen «King Kong» og fortellingen om den enorme apen som holder en liten kvinne i sin hånd. Apen er ikke definert som han eller hun; den er fryktinngytende, men på jakt etter en venn. Despentes ser på relasjonen mellom udyret og skjønnheten som et ikke-seksualisert forhold. Apen representerer en udefinert frihet, den blir en trussel for samfunnet og må derfor drepes. Kvinnen må reddes inn i tradisjonelle normer av en beskyttende, heterofil mann.

Raus

Virginie Despentes mobiliserer for økt selvbestemmelsesrett, enten man karakteriserer seg som kvinne, mann, eller ikke-binær.

Når det diskuteres høylytt hvem som skal få gå i 8. mars-tog eller ikke, er Despentes et inkluderende og raust talerør for mangfoldet.