Hopp til innhold
Anmeldelse

En kunstner i støpeskjeen

Nasjonalmuseet burde gitt oss flere glimt av kunstneren Vasilij Kandinskij skulle utvikle seg til å bli.

«Forfølgelse» (1907).
Et av kunstverkene stilt ut på utstillingen «Kandinskij: Inn i det ukjente» ved Nasjonalmuseet.
Foto: «Forfølgelse» (1907) / Georges Meguerditchian/©Centre Pompidou, Paris, MNAM-CCI, Dist. RMN-Grand Palais
Terningkast 4 Kunst

«Kandinskij. Inn i det ukjente»

Nasjonalmuseet, Oslo

3. mai-18. august 2024

Den russiske kunstneren Vasilij Kandinskij beskrev selv hvordan han som ung mann opplevde en Wagner-opera som en helt visuell erfaring:

Fiolinenes lyse toner, det lette sløret av blåsere, og de dype bass­klangene fremkalte klare og tydelige farger og former for hans indre øye.

Opplevelsen skal ha blitt utslags­givende for at han valgte bort sin juridiske karriere til fordel for kunsten.

I dag kjenner vi Kandinskij som en sentral skikkelse innenfor den tyske ekspresjonismen, og som den første som presenterte kunst­verden for et helt nonfigurativt maleri.

Når Nasjonal­museet i sommer viser en liten, eksklusiv Kandinskij-utstilling, er det verken hans ekspressive malerier eller hans abstrakte improvisasjonene som står i fokus, men en ganske ukjent verks­gruppe helt fra starten av karrieren.

Gjennom et nært samarbeid med Centre Pompidou i Paris har Nasjonal­museet skapt en utstilling bestående av tresnitt, etsning, linosnitt og tegning, fra perioden mellom 1889 til 1912.

Bilde fra utstillingen «Kandinskij: Inn i det ukjente» ved Nasjonalmuseet.

BEGYNNELSEN: Det er Vasilij Kandinskijs tidlige, og mer ukjente fase, som stilles ut på Nasjonalmuseet i sommer.

Foto: Ina Wesenberg / Nasjonalmuseet

Her blir vi ledet inn i en eventyrlig verden av sagn, legender og folke­diktning. Formspråket er preget av tidens elegante og dekorative jugendstil.

Kandinskij var en mystiker som ikke trodde på vitenskap og fremskritt, men lengtet etter en kunstnerisk fornyelse.

Han ville bidra til å skape en mer innadrettet og åndelig kunst.

Et av kunstverkene stilt ut på utstillingen «Kandinskij: Inn i det ukjente» ved Nasjonalmuseet.

FÅ FARGER: Kandinskij er inspirert av japansk tresnitt. Som komposisjon faller bildet litt fra hverandre. Den nedre delen med kvinnene blir ett bilde, mens den øvre delen med ravnene blir et annet. «Ravnene» (1907).

Foto: Georges Meguerditchian / ©Centre Pompidou, Paris, MNAM-CCI, Dist. RMN-Grand Palais

Vakkert, men uselvstendig og ordinært

I utstillingen er det mange frodige motiver: Et tresnitt viser en kjortelkledd mann som står med lukkede øyne, under et veldig tre og spiller lyre.

Det er som om han lener hodet mot klangene han skaper. I treet sitter en liten fugl som tilsynelatende synger med.

Et av kunstverkene stilt ut på utstillingen «Kandinskij: Inn i det ukjente» ved Nasjonalmuseet.

«Lyre» (1907).

Foto: Georges Meguerditchian / ©Centre Pompidou, Paris, MNAM-CCI, Dist. RMN-Grand Palais

Litt lenger borte står en kvinne i en praktfull folkedrakt og lytter. Koloritten er behersket: Her klinger noe blekrødt vakkert mot noe olivengrønt, og en ren gyllenoransje er stemt opp mot en dyp blåfiolett.

I et grafisk blad i svart og hvitt ser vi en kvinne i et liknende kostyme som står med hendene utslått som om hun er oppgitt eller fortvilet.

Med ryggen mot henne, sitter en mann på en steilende hest mot en dramatisk vegg av flammer.

Et av kunstverkene stilt ut på utstillingen «Kandinskij: Inn i det ukjente» ved Nasjonalmuseet.
Georges Meguerditchian
©Centre Pompidou, Paris, MNAM-CCI, Dist. RMN-Grand Palais

«Flamme» (1907).

Foto: Georges Meguerditchian / ©Centre Pompidou, Paris, MNAM-CCI, Dist. RMN-Grand Palais

Hva som egentlig utspiller seg, er ganske uklart. Disse eventyr­bildene er vakre og dekorative, men egentlig nokså ordinære.

Dette er det mange dyktige billed­skapere som kunne laget.

Et av kunstverkene stilt ut på utstillingen «Kandinskij: Inn i det ukjente» ved Nasjonalmuseet.

BEGAVET TEGNER: Skyene blir lette fordi de er tegnet med ekstra tynne streker. Med raske linjer skisser han opp det travle livet på torget. Her er formgivningen konsistent, og billeduttrykket hever seg over det rent illustrerende.

Foto: Bertrand Prévost / ©Centre Pompidou, Paris, MNAM-CCI, Dist. RMN-Grand Palais
Et av kunstverkene stilt ut på utstillingen «Kandinskij: Inn i det ukjente» ved Nasjonalmuseet.

FAVORITTMOTIV: Hesten er et mektig dyr som gjennom tidene har vært betraktet som et urbilde på angsten i naturen og på de sterke driftene i mennesket. Rytteren til hest, symboliserer balansen mellom det kontrollerte og det ville.

Foto: Hervé Véronesé / ©Centre Pompidou, Paris, MNAM-CCI, Dist. RMN-Grand Palais
Et av kunstverkene stilt ut på utstillingen «Kandinskij: Inn i det ukjente» ved Nasjonalmuseet.

HVOR ER FOKUS? Her får vi ikke ordentlig tak på hvordan vi skal lese motivet. Det er litt problemer merd det visuelle hierarkiet.

Foto: ©Centre Pompidou, Paris, MNAM-CCI, Dist. RMN-Grand Palais

I utstillingen møter vi med andre ord en ung Kandinskij, som ennå ikke helt har funnet sitt selvstendige og individualiserte formspråk. Han er fortsatt utlevert til strømninger og tendenser i tiden.

Jeg vil faktisk si at i mange tilfeller er disse bildene mer å regne som flotte illustrasjoner, enn kunstverk som står helt og holdent på sine egne ben.

Et av kunstverkene stilt ut på utstillingen «Kandinskij: Inn i det ukjente» ved Nasjonalmuseet.

HOVEDVERK: I Nasjonalmuseets samlingsutstilling har du gjennom hele utstillingsperioden mulighet til å se et av hans abstrakte hovedverk «Rigide et courbé» (1935), for å se hva slags kunstner Kandinskij til slutt endte opp med å bli. Dette bildet regnes som et høydepunkt.

Foto: Børre Høstland / Nasjonalmuseet

I stedet for å oppleve bildene som form­uttrykk, tar jeg meg stadig i å ville undersøke hva som egentlig fortelles:

Hvem er denne rytteren? Er han i ferd med å forlate kvinnen? Hva har egentlig skjedd mellom dem? Hvorfor brenner det?

Motivene lener seg slik sett tungt mot en litteratur utenfor bildet selv.

Bilde fra utstillingen «Kandinskij: Inn i det ukjente» ved Nasjonalmuseet.

UJEVNT: Flere av bildene som er utstilt etterlater flere spørsmål enn svar.

Foto: Ina Wesenberg / Nasjonalmuseet

I en blivende fase

Jeg synes likevel det er spennende å fordype meg i denne formative fasen i Kandinskijs kunstnerskap.

Her har jeg nemlig en mulighet til å studere hvordan han har famlet seg frem i sin skapende utvikling: utforsket og feilet, i en gradvis bevegelse mot noe mer abstrakt.

Men jeg tenker nok at utstillingen ville vunnet mye på å inkludere flere verk fra perioden etter 1912.

Et av kunstverkene stilt ut på utstillingen «Kandinskij: Inn i det ukjente» ved Nasjonalmuseet.

LOVENDE: Dette er blant utstillingens mer interessante og individualiserte bilder som viser hvor Kandinskij som kunstner er på vei. «Tre ryttere i rødt, blått og svart» (1911).

Foto: Hervé Véronése / ©Centre Pompidou, Paris, MNAM-CCI, Dist. RMN-Grand Palais

I enkelte bilder som i «Tre ryttere i blått, rødt og svart» fra 1911 ser vi at et nytt form­språk er i emning.

Her spiller linjen, flaten og fargen på en helt annen måte en viktig og selvstendig rolle i billed­uttrykket.

Med flere slike overgangs­arbeider kunne vi tydeligere fått øye på denne interessante utviklingen fra det dekorative og illustrerende, til det individualiserte og kunstneriske.

Hei!

Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om KunstsiloNasjonalmuseet, eller 22. juli-minnestedet på Utøykaia. Les gjerne også anmeldelsene av «Floker av tråd og tau» av Magdalena Abakanowicz«Meditasjoner over Dantes Inferno» av Håkon Bleken og «Sylkvasse sting» av Britta Marakatt-Labba. Her kan du også se hva jeg mener var de tolv sterkeste kunstopplevelsene i 2023.