Rolf E. Stenersen har blitt stående som den mest profilerte, norske samleren av moderne kunst.
Han var ikke bare et kunstmenneske, han var også aksjemegler, sprinter og forfatter.
I 1936 ga han bort sin første samling, som inneholdt bilder av Edvard Munch og yngre norske kunstnere til Aker Kommune, som i dag er en del av Oslo. I 1971 donerte han sin nye samling, denne gangen med moderne europeisk kunst, til Bergen by.
I utstillingen «Kan hende er det vakkert» som nå vises på Stenersenmuseet på KODE i Bergen, presenteres drøye 160 verk fra de to donasjonene.
Det er veldig spennende at disse to samlingene nå, i regi av KODE og Munch vises frem for første gang siden 1970-tallet.
Solgte alt for å kjøpe kunst
Entusiasmen for kunst oppsto hos Stenersen allerede i ung alder. Det fortelles at han solgte konfirmasjonsgavene sine for å kunne kjøpe sitt første Munch-verk.
Tross advarsler gikk han opp til Ekely og besøkte den berømte kunstneren som var en generasjon eldre enn ham selv.
Munch var kjent for å være både folkesky og gretten, men likevel klarte Stenersen å få innpass.
Gjennom mange år var Munch både en venn og rådgiver for ham, og ga ham blant annet råd om å ikke kjøpe kjente, gamle kunstnere, « ... men det som de synes er nytt og godt, rart og merkelig».
Dette rådet fulgte virkelig Stenersen. Han var verken redd for å satse på det nyskapende, det utfordrende eller det uetablerte.
Og han hadde definitivt en nese for kvalitet.
Som samler var han både en oppdager og en formidler.
Han satset på lik linje på veletablerte internasjonale stjerne og helt purunge talenter som han hadde tro på.
Bredde og mangfold
Det er en omfattende og inspirerende utstilling å vandre omkring i. Her ser vi hvilken bredde og hvilket mangfold som preger Stenersens samling.
Her foldes både norske og europeiske tendenser, stiler og uttrykk ut.
Utstillingen gir oss en følelse av Stenersens tyngde og troverdighet som kunstsamler.
Dette var ingen tilbaketrukken mesen som hjalp kunstnerne i kulissene.
Han tok en aktiv rolle i offentligheten og skapte slik oppmerksomhet omkring samlerens kreative rolle, som en som skaper noe større.
Han var definitivt med på å prege norsk kunstoffentlighet; Ikke bare gjennom sine to sjenerøse donasjoner, men også fordi han var så høyt respektert, og øvet en sterk påvirkning på andre samlere og synsere.
Hvis Stenersen hadde kjøpt inn en kunstner, fulgte ofte andre etter.
Forestillingen om geniet
Selve utstillingstittelen, men også hver temaoverskrift er basert på sitater fra uttalelser og tekster fra Stenersen selv. Slik ønsker kuratorene å gi oss et bilde av dette mangfoldige mennesket, og ikke minst hans oppfatninger om kunst.
Han var opptatt av geniet som fenomen. Her bygget han på en romantisk forestilling om den geniale kunstneren som sto i umiddelbar kontakt med underbevisstheten.
Kunstnerisk genialitet koblet til galskap var også noe kunstsamleren var fascinert av.
Hvis han interesserte seg for eldre kunst var det nettopp kunstnere som slet alvorlig med psyken, slik som for eksempel romantikeren Lars Hertervig.
Som kunstsamler var Stenersen både en oppdager og en formidler.
Utstillingen inviterer oss ikke bare inn i en rikdom av tendenser og stiler på 1900-tallet, den gir oss også et nærbilde av en visjonær og modig samler som var med på å forme norsk kunstscene på 1900-tallet.
Hei!
Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om Nasjonalmuseet, eller 22. juli-minnestedet på Utøykaia. Les gjerne også anmeldelsene av «Floker av tråd og tau» av Magdalena Abakanowicz, «Meditasjoner over Dantes Inferno» av Håkon Bleken og «LOL – Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar i Tønsberg. Her kan du også se hva jeg mener var de tolv sterkeste kunstopplevelsene i 2023.