Hopp til innhold
Anmeldelse

Nærbilde av en samler

Utstillingen viser bredden og mangfoldet i Stenersens imponerende og omfattende samling.

Pablo Picasso: «Hodeskalle og kråkeboller», 1947.
Foto: Dag Fosse / KODE
Foto: Dag Fosse / KODE
Kunst

«Kan hende er det vakkert: Kunstsamleren Rolf Stenersen»

KODE, Bergen

10.mars-27.august 2023

Rolf E. Stenersen har blitt stående som den mest profilerte, norske samleren av moderne kunst.

Han var ikke bare et kunstmenneske, han var også aksjemegler, sprinter og forfatter.

I 1936 ga han bort sin første samling, som inneholdt bilder av Edvard Munch og yngre norske kunstnere til Aker Kommune, som i dag er en del av Oslo. I 1971 donerte han sin nye samling, denne gangen med moderne europeisk kunst, til Bergen by.

I utstillingen «Kan hende er det vakkert» som nå vises på Stenersenmuseet på KODE i Bergen, presenteres drøye 160 verk fra de to donasjonene.

Det er veldig spennende at disse to samlingene nå, i regi av KODE og Munch vises frem for første gang siden 1970-tallet.

Informasjonsfilm om kunstsamleren produsert av Munchmuseet.

Solgte alt for å kjøpe kunst

Entusiasmen for kunst oppsto hos Stenersen allerede i ung alder. Det fortelles at han solgte konfirmasjonsgavene sine for å kunne kjøpe sitt første Munch-verk.

Tross advarsler gikk han opp til Ekely og besøkte den berømte kunstneren som var en generasjon eldre enn ham selv.

Munch var kjent for å være både folkesky og gretten, men likevel klarte Stenersen å få innpass.

Portrett av Rolf Stenersen malt av Edvard Munch (1925-26).

PORTRETT AV EN SAMLER: Rolf Stenersen levde etter tanken om at når du blir rikere så øker du nullene på din konto, men det utvikler ikke deg som person. Når du kjøper kunst erverver du deg noe unikt som ingen andre har. Edvard Munch: «Rolf Stenersen», 1925–26.

Foto: Munchmuseet

Gjennom mange år var Munch både en venn og rådgiver for ham, og ga ham blant annet råd om å ikke kjøpe kjente, gamle kunstnere, « ... men det som de synes er nytt og godt, rart og merkelig».

Dette rådet fulgte virkelig Stenersen. Han var verken redd for å satse på det nyskapende, det utfordrende eller det uetablerte.

Og han hadde definitivt en nese for kvalitet.

Fra utstillingen «Kan hende er det vakkert: Kunstsamleren Rolf Stenersen» ved KODE i Bergen.

FANGET I AKTEN: Rolf Stenersen var veldig opptatt av aktmalerier. Her fra akt-avdelingen på utstillingen.

Foto: Dag Fosse / KODE

Som samler var han både en oppdager og en formidler.

Han satset på lik linje på veletablerte internasjonale stjerne og helt purunge talenter som han hadde tro på.

Reidar Aulie, «Pubertet», 1937.

FORESTILLING OM SYND: Mange bilder i samlingen kretser omkring tabuer og dobbeltmoral knyttet til seksualitet og begjær. Dette er Reidar Aulies «Pubertet». Hesten representerer det ville driftslivet og de dyriske understrømmene i mennesket.

Foto: Richard Jeffries / Munchmuseet
Paul Klee, «Grener om høsten», 1932.

GARANTIST FOR KVALITET: Som samler introduserte Stenersen både veletablerte kunstnere fra kontinentet som var ukjent i Norge, som Paul Klee, men han hentet også frem helt purunge og uetablerte kunstnere. Paul Klee: «Grener om høsten», 1932.

Foto: Dag Fosse / KODE
Edvard Munch, «Melankoli» (1911).

SØSTERPORTRETT: Munchs yngre søster, Laura, på Gaustad Sykehus. Hun sitter forknytt og lett sammenkrøpet på en stol med de mørke øynene breddfulle av naken redsel. Den røde duken er som et pulserende hjerteslag. Edvard Munch: «Melankoli» 1911.

Foto: Ove Kvavik / Munchmuseet

Bredde og mangfold

Det er en omfattende og inspirerende utstilling å vandre omkring i. Her ser vi hvilken bredde og hvilket mangfold som preger Stenersens samling.

Her foldes både norske og europeiske tendenser, stiler og uttrykk ut.

Pablo Picasso, «Død hane og krukke», 1953

ALT HAR VÆRT NYTT EN GANG: Picasso er så veletablert i kunsthistorien nå, at for oss kan det være vanskelig å huske på at da Stenersen kjøpte dette bildet var det flunkende ny samtidskunst. I dette maleriet reflekterer Picasso over sin egen sårede manndom etter å ha blitt forlatt av en kvinne. Pablo Picasso: «Død hane og krukke», 1953.

Foto: Dag Fosse / KODE

Utstillingen gir oss en følelse av Stenersens tyngde og troverdighet som kunstsamler.

Dette var ingen tilbaketrukken mesen som hjalp kunstnerne i kulissene.

Les også Nordmannen som hang med Picasso

Thorvald Hellesen og et av hans verker.

Han tok en aktiv rolle i offentligheten og skapte slik oppmerksomhet omkring samlerens kreative rolle, som en som skaper noe større.

Fra utstillingen «Kan hende er det vakkert: Kunstsamleren Rolf Stenersen» ved KODE i Bergen.

DANSK BILLEDHUGGING: Kai Nielsen: «Zevs og Io (Himmelen befrukter jorden)», 1915.

Foto: Dag Fosse / KODE

Han var definitivt med på å prege norsk kunstoffentlighet; Ikke bare gjennom sine to sjenerøse donasjoner, men også fordi han var så høyt respektert, og øvet en sterk påvirkning på andre samlere og synsere.

Hvis Stenersen hadde kjøpt inn en kunstner, fulgte ofte andre etter.

Jakob Weidemann: «Den gale», (1943)

OPP FRA UNDERBEVISSTHETEN: Mange ulike figurfragmenter danner noe som fremstår som et abstrakt maleri. Med raske uvørne penselstrøk har kunstneren manet frem et underlig drømmeaktig univers. Noen av figurelementene er tydelig, som den hvite blomsten midt i bildet, mens andre motiver flyter forbi som uklare drømmebilder som svirrer omkring i en forstyrret bevissthet. Jakob Weidemann: «Den gale», 1945.

Foto: Juri Kobayashi / Munchmuseet

Forestillingen om geniet

Selve utstillingstittelen, men også hver temaoverskrift er basert på sitater fra uttalelser og tekster fra Stenersen selv. Slik ønsker kuratorene å gi oss et bilde av dette mangfoldige mennesket, og ikke minst hans oppfatninger om kunst.

Fra utstillingen «Kan hende er det vakkert: Kunstsamleren Rolf Stenersen» ved KODE i Bergen.

BEGIVENHET: Det er en imponerende samling kunstverk Rolf Stenersen har donert, og som nå er utstilt på KODE i Bergen.

Foto: Dag Fosse / KODE

Han var opptatt av geniet som fenomen. Her bygget han på en romantisk forestilling om den geniale kunstneren som sto i umiddelbar kontakt med underbevisstheten.

Kunstnerisk genialitet koblet til galskap var også noe kunstsamleren var fascinert av.

Hvis han interesserte seg for eldre kunst var det nettopp kunstnere som slet alvorlig med psyken, slik som for eksempel romantikeren Lars Hertervig.

Lars Hertervig, «Skogsinteriør», 1868.

GAL ELLER GENIAL: Kunstmaleren Lars Hertervig ble umyndiggjort som 28-åring, men fortsatte å male. I dag er det mange som plasserer nordmannen i de absolutt høyeste sjikt innenfor kunsthistorien. Lars Hertervig: «Skogsinteriør», 1868.

Foto: Dag Fosse / KODE

Som kunstsamler var Stenersen både en oppdager og en formidler.

Utstillingen inviterer oss ikke bare inn i en rikdom av tendenser og stiler på 1900-tallet, den gir oss også et nærbilde av en visjonær og modig samler som var med på å forme norsk kunstscene på 1900-tallet.

Bilde av Mona Pahle Bjerke snakker om Rolf Stenersen.

SE NYHETSMORGEN: Mona Pahle Bjerke anmelder utstillingen.

Hei!

Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om Nasjonalmuseet, eller 22. juli-minnestedet på Utøykaia. Les gjerne også anmeldelsene av «Floker av tråd og tau» av Magdalena Abakanowicz«Meditasjoner over Dantes Inferno» av Håkon Bleken og «LOL – Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar i Tønsberg. Her kan du også se hva jeg mener var de tolv sterkeste kunstopplevelsene i 2023.