Anmeldelse

Varmt om å velge sin egen vei

Denne bildeboken er en anerkjennelse av at det er mulig å velge en annen identitet enn den naturen har gitt deg.

Julian_er_en_havfrue_OMSLAG.indd

PRISVINNER: Jessica Love har mottatt mange internasjonale priser, blant annet Bologna Ragazzi Award, for barneboken om Julian som vil være havfrue

Foto: Mangschou forlag

At lille Julian vil være havfrue er ikke noe problem for Besta. Hun lar ham kle seg ut, tilbyr ham til og med det fine perlekjedet sitt, og tar ham med i den store havfrue-paraden på stranden. Der kan de blande seg med alle de andre skimrende skikkelsene som danser i flokk langs havet.

Jessica Loves bildebok «Julian er en havfrue» kan leses som en fortelling om å kle seg ut. Den kan også leses som en fortelling om å ønske å skifte kjønn. Det handler om identitet. Det handler om drømmer. Og det handler om aksept for å følge sine drømmer.

At boken kan leses på flere plan, gjør den rik.

Liten gutt og havfruer. barnebok

Lille Julian ELSKER havfruer.

Foto: Mangschou forlag

Kjærlige illustrasjoner

På første oppslag, allerede på innsiden av permen, er Julian i svømmebassenget, omkranset av badende damer på bestemors alder. De har blomstrende badedrakter. Julian vil også være fargerik. Og han vil bevege seg gjennom vannet som en fisk.

I drømmen, eller leken, får Julian en rosa fiskehale. Under vann møter han en stor, blåmønstret fisk med snille øyne. Fisken gir ham et smykke av korall, og Besta har akkurat samme mønster på kjolen når hun noen sider lenger frem anerkjenner og respekterer Julians valg om å bli en havfrue.

Den glødende regnbue-paletten understreker budskapet. Havfruen selv er et mye brukt symbol i pride-bevegelsen. Det kan jeg forstå:

Havfruen er en vakker skapning som ikke er verken eller, men både og.

Illustrasjon fra barneboken "Julian er en havfrue" av Jessica Love

Jessica Love skriver en havfrueparade inn i sin fortelling.

Foto: MANGSCHOU FORLAG

Og havfrue-parader fins. Den Jessica Love skriver inn i sin fortelling, er sannsynligvis den som hvert år i juni arrangeres på Coney Island i New York. Amerikanske Love, som også er skuespiller, har sagt at oppstyret som fulgte da en av hennes venner bestemte seg for å skifte kjønn, ga henne idéen til barneboken om Julian.

Flytende kjønnsidentitet

Her er nok av visuell undertekst, for den som vil se. Selve teksten er minimal. Den registrerer, men forklarer ikke.

Trenger vi bøker om kjønnsidentitet for helt små barn? Ja, vi trenger alle slags bøker for barn, akkurat som vi trenger alle slags bøker for voksne.

Illstrasjoner fra barneboken "Julian er en havfrue" av Jessica Love

Flere illustrasjoner fra boken om Julian.

Foto: MANGSCHOU FORLAG

I boken «Barbie-Nils og pistolproblemet» fra 2011 utforsker forfatter Kari Tinnen og illustratør Mari Kanstad Johnsen den samme tematikken som Jessica Love. Hva skjer når Nils aller mest ønsker seg en barbiedukke mens Pappa heller mener han bør velge en pistol?

Jenters kjønnsroller har utvidet seg de senere årene i norsk barnelitteratur. Jentene kan være hva de vil, gjøre hva de vil. For guttene, derimot, er det ikke like lett. Hvor kommer den manglende aksepten for gutters feminine side fra?

Den finske barnebokforskeren Mia Österlund har sagt at feminismen er den ideologien som har påvirket de nordiske barnebøkene mest. Hun mener at jentene øker sin makt ved gå inn i tradisjonelle gutteroller, mens guttene derimot får mindre makt hvis de tar på seg jenteroller.

«Julian er en havfrue» insisterer på at forskjeller er greit, og at egne valg er mulig, enten man er jente eller gutt. Det er en prisverdig påminnelse både for voksne og barn.