I seks års tid har det vært stille fra Jonny Halberg. For å finne forrige roman i rekken må vi skue helt til 2014 og «Nederlaget».
En samling fortellinger kom i 2016. Det store gjennombruddet kom i 2000 med den prisbelønte «Flommen».
Den nye romanen, «Johannes' åpenbaring», er altså en begivenhet. Aller mest fordi den er god.
Ikke lenger morsom
Møt Johannes Kaupang. En tidligere stand up-komiker som har bestemt seg for at han ikke er morsom, han har i alle fall sluttet med komikk. Han er blakk og nyskilt.
Det er lenge siden han var hjemme på Vestlandet og på Skatøy.
Nå skal han hjem til mor Toril for å begrave faren, også han en Johannes, som hengte seg seg fra en tak-krok i sitt eget legekontor. Johannes den yngre har ikke snakket med den eldre på flere år.
GJENNOMBRUDD: Forfatter Jonny Halberg (f. 1962) ble på starten av 2000-tallet hyllet som norsk litteraturs nye stjerne. I 2001 vant han Kritikerprisen for romanen «Flommen».
Foto: Terje Bendiksby / NTBÅrsakene til bruddet er flere. Noen av dem ligger tilbake i barndom og oppvekst, men den viktigste er stand up-showet «En lege til begjær», som Johannes hadde suksess med.
Med basis i opplevelser med faren hadde Johannes moret sitt publikum grundig – men på farens bekostning.
Han mente å være i sin gode rett. Det var hans historie, han gjorde med den som han ville. Faren var uenig, såret og sint.
Bildesterk og dialogsikker
På sitt beste er Jonny Halberg en bildesterk, realistisk og konkret forteller. Det er han også i «Johannes' åpenbaring».
Dialogene sitter med stor selvtillit på sidene, de er preget av forfatterens øre og sikre teft for karakterer og deres uttrykksmåter.
Observasjoner av vær, natur, stort og smått, sosialt liv og klasse smetter elegant inn i lesingen.
Halbergs realisme har ofte gitt assosiasjoner til en amerikansk skrive- og fortellermåte. Så har da også novellemester Raymond Carver mer enn én gang vært nevnt i resonnement som har omfattet Halberg.
Hemmelighetene i livet
«Johannes' åpenbaring» tar med andre ord fatt i ur-gammelt litterært stoff vi aldri kommer til å bli ferdig med: far og sønn, familiebånd, menneskers livshemmeligheter og ensomheten som følger med. Hva er nå egentlig familie, når det kommer til stykket?
Vi kommer ikke unna fortida og historiene som kan ligge der, gjemt.
Parallelt gir Halberg sin leser innblikk i det vi kan kalle fortidas unnvikende karakter, antydet allerede i sitatet fra William Faulkner som innleder boka: «The past is never dead. It isn't even past.»
Slik kan man si at Jonny Halbergs tema i denne romanen ikke er originalt. Det er imidlertid ingen virkelig innvending, mer en bekreftelse på alvoret.
To ansikt og en klassereise
At fortida kan leve sitt eget liv, får Johannes erfare i det han begynner en slags opprydning etter farens liv.
Et hardt og uforsonlig avskjedsbrev til ham selv, en flere år gammel dagbok og en bibel – som kaller fram minner om nettopp «Johannes' åpenbaring», førsteutgaven så å si.
Johannes leter og finner.
Spørsmålstegnene står i kø mens åpenbaringene dukker fram og justerer sønnens bilde av faren, mannen med to ansikt: et folkekjært til utebruk, et annet i hjemmet.
Farens klassereise fra et forfyllet barndomshjem på Koppang til legeutdanning og et liv i de øvre sjikt på Skatøy. Hva gjorde det med faren, hva kostet det?
Utviklingen i sønnens ambivalens til faren er interessant og nærgående fortalt.
Johannes' strev for å finne en sannhet om faren sin drar leseren med seg inn i beretningen. Hvem er Johannes selv i lys av åpenbaringene?
Romanen er lett å lese, men på ingen måte lettbeint. Tvert om. I lange stykker er det som om fortellingen leser seg selv – av bare farten.
Det er en glede å registrere at Jonny Halberg er tilbake. Vi må håpe at mer er i gjære.
Hei der!
Jeg er frilanser og anmelder litteratur for NRK, både skjønnlitteratur, tegneserier og krim. Les gjerne anmeldelsene mine av «Fars rygg» av Niels Fredrik Dahl eller «Chiquitita» av Pedro Carmona-Alvarez. Her er noen krimbøker som jeg anbefaler deg å lese.
