Hopp til innhold
Anmeldelse

Saftig og begeistret norsk fantasy

«Jernulven» er moderne, norsk fantasy for «young adult»-segmentet. Siri Pettersens start på ny trilogi har imponerende detaljrikdom og en kompleks historie.

Bokomslag "Jernulven" og Siri Pettersen
Foto: Julie Loen / Gyldendal forlag
Bok

Jernulven

Siri Pettersen

Fantasy for ungdom

Oktober 2020

Gyldendal forlag

Siri Pettersen er en norsk prisbelønt fantasy-forfatter med en ikke ubetydelig suksess i utlandet. «Jernulven» er den første boken i hennes andre trilogi, kalt «Vardari».

I «Jernulven» møter vi Juva, ei ung jente som kommer fra en slekt av synske som går under navnet blodlesere. Men hun har vendt familietradisjonene ryggen og avfeier blodleserne som en skokk kvakksalvere og bondefangere.

Juva vil heller, sammen med det faste jaktlaget sitt, jage og drepe ulver, noe hun har en høyst personlig grunn for. Hun har nemlig hele livet vært plaget av skrekkvisjoner av menneskelignende ulver, ja, djevler, etter at faren hennes døde under mystiske omstendigheter.

Mystiske evner

En høyst reell ytre trussel mot familien hennes, fra det hemmelige selskapet kalt Vardari, et samfunn av mektige udødelige, tvinger henne til retrett. Som en fantasyens Michael Corleone (fra «Gudfaren», red.anm.) blir Juva trukket tilbake inn i lauget av profesjonelle spåkvinner, og må forsvare og videreføre de familietradisjonene hun forakter så dypt.

En annen overraskelse er at hun oppdager i seg selv spor av de evner som blodleserne har hyklet i generasjoner. Og disse evnene er på mystisk vis knyttet til ulveblodet, som står sentralt i kulturen og skikkene i denne byen Náklav, både som valuta, rusmiddel og hellig væske. Ikke minst er evnene knyttet til en annen aktør, som på spektakulært vis skal gjøre sin entre.

Piken og monsteret

Det viser seg nemlig at hennes skrekkvisjoner om det ulveaktige Dyret hun vekselvis kaller Djevelen og Jernulven, ikke er drømmer eller fantasier, men kommer fra et halvt glemt møte med et høyst reelt monster. Og, spoiler alert: Han har spisse hjørnetenner og klør, Han er muskuløs og liker å gå rundt i linbukser og bar overkropp. Han er definitivt farlig, og akk så hot.

«Jernulven» er altså moderne, norsk fantasy, tilpasset det en kan kalle «young adult»-segmentet, der den erotiske lengselen står i høysetet. Det er ikke mye faktisk kopulasjon som foregår på disse sidene, til gjengjeld skorter det ikke på begjær og elektrisk spenning.

«Game of Thrones» og «Twilight»-serien er åpenbare referanser, samt utallige myter og eventyr basert på tiltrekningen mellom Piken og Udyret. Språklig ligger det nærmere den direkte tonen til George R.R. Martin, og det er ord og uttrykk her som ville fått både alver og dverger fra Tolkiens Midgard til å rødme, som kraftuttrykk av typen «ved vargkusa!».

Slående detaljrikdom

Det som imponerer meg ved Siri Pettersens fortelling, er detaljrikdommen og konsistensen i den verden som blir beskrevet. Byen Náklav er overbevisende skildret, med sitt pengebegjær, sin depravasjon og mange sosiale lag og skikker. Hun har også en sjelden visuell forestillingskraft som ikke mange forfattere kan matche; bakgrunnen som tegneserietegner skinner tydelig igjennom.

Boken kommer naturligvis, som enhver fantasy-roman med respekt for seg selv, med detaljerte kart over byen og omegn. Navn på steder og mennesker er også gjennomført norrøn-inspirerte og fantasieggende, som Náklav og Kreknabork.

Fra boken "Jernulven" - kart over Náklav.

KART: I boken får man blant annet et kart over byen Náklav der handlingen i «Jernulven» finner sted.

Illustrasjon: Siri Pettersen

Kompleks historie

Det kan jo virke som et paradoks at vi i disse metoo-tider fortsatt har vilt populære bøker for unge jenter, som handler om fascinasjonen for det fantastiske, dominerende beistet.

Men parallelt med denne fascinasjonen løper en annen historie, som antyder en mer feministisk tendens. For Juva er åpenbart en ung og sterk jente som prøver å ta kontroll over sitt eget liv. Hun river seg fri fra stivnede familietradisjoner, og knytter til seg andre kvinner og menn som vil arbeide for en bedre verden.

Historien er kompleks, og henger brukbart sammen, i alle fall den delen vi har fått avslørt så langt.

Når det gjelder den språklige stilen, er den effektiv, om ikke kjemisk fri for klisjeer og melodrama, noe som antyder at de sofistikerte litterære skjønnånder ikke er midt i målgruppen.

Endring publisert 30. oktober: Ordet «ungpike» er tatt ut og erstattet med sjangerbetegnelsen «young adult».

Anbefalt videre:

Siri Pettersen - Drivkraft - NRK Radio