Anmeldelse

Samhold når hjernen dør

Tre unge familier rammes av Alzheimer i Anders N. Kvammens nye tegneserie «Jeg husker ikke ... Historier om demens». Boka treffer leseren i hjertet.

Anders N. Kvammen gir ut tegneserieboka "Jeg husker ikke... Historier om demens" høsten 2021.
Foto: No Comprendo Press/Ingrid Pop
Bok

«Jeg husker ikke... Historier om demens»

Anders N. Kvammen

Tegneseriebok

21. september 2021

No Comprendo Press

Geir driver en fisk- og viltbutikk sammen med en kamerat. Det går bra, men så begynner Geir å glemme ting. En strømregning, en feriebestilling, han kjører til feil fotballbane for å hente sønnen sin. Det blir påfallende og stadig mer vanskelig. Hva var nå den pinkoden igjen?

Fatima jobber med regnskap, har alltid vært en kløpper med tall. Det er hun som hjelper barna med matte når de står fast. Noe skjer, også med Fatima og familien hennes. Hun skjønner med ett ikke sønnens algebra. Rapportene hun leverer på jobben har feil, hun glemmer.

Demens og Alzheimers sykdom kan ramme yngre mennesker også. Det er det enkle, men nyttige budskapet i Anders N. Kvammens tegneserie «Jeg husker ikke ... Historier om demens» – fra de små, pussige forglemmelsene til den skremmende kollapsen av en personlighet.

Tre frittstående tegneserienoveller beskriver den grimme virkeligheten for ofrene. De viser sorg og hjelpeløshet, men også samhold i familiene.

Fra boka "Jeg husker ikke... Historier om demens" av Anders N. Kvammen

GEIR glemmer småting i begynnelsen.

Illustrasjon: Anders N. Kvammen/ No Comprendo Press
Fra boka "Jeg husker ikke... Historier om demens" av Anders N. Kvammen.

ESKALERER: Etter hvert blir det stadig flere og større ting som forsvinner for Geir.

Illustrasjon: Anders N. Kvammen /No Comprendo Press

Effektfull fargebruk

Anders N. Kvammen fikk Bragepris for debutboka «Ungdomsskolen» i 2016. I fjor kom tegneserien «Jobb», en flott utgivelse jeg passet på at havnet under mer enn ett juletre. «Jeg husker ikke ...» utgis i samarbeid med Kirkens Bymisjon. Det er med andre ord slik at de tre fortellingene også rommer et element av opplysningslitteratur.

Kvammens stil er umiddelbart gjenkjennelig, han tegner med en nesten-barnlig, kanskje naivistisk tilnærming. Fargene begrenser seg til to og tre, der den ene brukes til å skille hovedpersonen ut. Det gir en overraskende sterk effekt; den personlige smerten og den tiltagende forvirringen hos det svekkede mennesket kommer ubehagelig nær leseren.

Fra boka "Jeg husker ikke... Historier om demens" av Anders N. Kvammen

BEKYMRINGER: Historien om Fatima viser bekymringene rundt sykdommen – både for henne og de rundt. Men også samholdet.

Illustrasjon: Anders N. Kvammen / No Comprendo Press
Fra tegneserieboka "Jeg husker ikke... Historier om demens" av Anders N. Kvammen

SKILLER UT: Vi ser hvordan Kvammen skiller ut hovedpersonen i en sterk, tydelig farge.

Illustrasjon: Anders N. Kvammen/No Comprendo Press

Best når følelser spilles ut

I de to første fortellingene, de om Geir og Fatima, er denne nærheten tydelig. De to familienes reaksjoner utstråler varme. Jeg klarer allikevel ikke helt å fri meg fra et inntrykk av å lese en slags brukermanual: Slik foregår det når sykdommen kommer snikende og slik kan det håndteres. Det kan ha med det elementet av opplysning jeg nevnte, at det har ligget et oppdrag i bunnen. Jeg vet ikke, og jeg kan ta feil.

Når vi så kommer til den tredje og siste historien i heftet, som har 49 oppslag, er denne innvendingen som blåst vekk. Det er første skoledag etter ferien og Mats kommer alene. Han er en trist gutt. Da klassen skal fortelle hvor de har vært i ferien, hva de har gjort, har Mats ikke noe å si. I stedet begynner han å gråte. I skolegården kan han betro seg til læreren: «Pappa ... han er sånn syk ... eller ...».

Mats' pappa er altså rammet av demens, vi møter ham ikke, han er allerede for dårlig. Mats savner allerede den faren som ikke lenger er til stede i livet, han er i ferd med å bli en helt annen. I denne fortellingen står ingenting igjen som påstander, følelsene står ut av rutene og beveger leseren.

Jeg vil hevde at Mats, moren hans, læreren og venninna Siri bærer hele denne utgivelsen med sitt rørende nærvær i guttens truende katastrofe.

Slik blir det også sant for leseren: Yngre, voksne mennesker kan bli rammet av demens. De også. Da er det samhold og solidaritet som gjelder.

Fra boka "Jeg husker ikke... Historier om demens" av Anders N. Kvammen.

SYK FAR: Mats' far er syk. Da er det ikke like lett å fortelle klassen om ferien.

Illustrasjon: Anders N. Kvammen/No Comprendo Press
Fra boka "Jeg husker ikke... Historier om demens" av Anders N. Kvammen

FØLELSENE står ut av rutene i historien om Mats.

Illustrasjon: Anders N. Kvammen/No Comprendo Press

Merknad: I første utgave av denne teksten sto det at heftet er på 49 sider. Det riktige er at det er 49 oppslag i heftet.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre:

Anders N. Kvammen

INTERVJU I KULTURSTRIPA: Anders N. Kvammen var så misfornøyd i sin jobbsituasjon i 20-åra at han klarte å «hevne» seg på situasjonen med å bli en suksessfull og prisvinnende tegneserieskaper og illustratør.