Anmeldelse

Tidenes multitalent

Amerikansk humorbransjes vidunderbarn, Bo Burnham, er tilbake med ny Netflix-spesial. «Inside» er Internett-generasjonens felles mesterverk.

Bo Burnham
Foto: Netflix
Terningkast 5 Humor

«Inside»

Humorspesial

Netflix

2021

30-årige Bo Burnham har vært en av amerikansk humorbransjes mest spennende skapere siden han som 18-åring signerte med Comedy Central. Hans kolossale låtskrivertalent kombinert med en skarp og vittig observasjonshumor skreddersydd for unge målgrupper som millennials og påfølgende Generation Z har gjort ham til en av verdens mest sette komikere de siste årene.

En Bo Burnham-spesial er ofte uforutsigbar, ambisiøs og samtidssatirisk forankret. «Inside» er intet unntak. Burnhams enorme håndlag med musikalske humornumre er fremdeles bærebjelken, men når han nå for første gang lager en special helt uten publikum og støtteapparat er det med skyhøye ambisjoner også som filmskaper. Her er lyssetting, cinematografi og konsept like viktig som det komiske innholdet.

Resultatet er en helstøpt kanonkule av en produksjon, der innhold tidvis må vike til fordel for form.

TEASER: Netflix' egen teaser for showet.

Kjenn ditt Internett

Det betyr imidlertid ikke at innholdet er svakt, men når formen er så eksperimentell, grandios og ikke minst vellykket, blir det vanskelig å følge opp med like ambisiøst manus. Observasjoner som hvite kvinners Instagram (store ullgensere, tekopper og gresskar-latte) er altså litt mindre nyskapende og ambisiøst enn formen det blir presentert i.

En av årsakene til dette er for øvrig interessant i et metaperspektiv: «Inside» er, som tittelen tilsier, produsert utelukkende innendørs under lockdown. Seks måneder nesten ribbet for analoge inntrykk fra den virkelige verden gjør at det er våre digitale liv som skal til pers når Burnham pløyer seg gjennom observasjonene sine.

Å kalle «Inside» for en Internett-tung referanseparade er en underdrivelse, og man skal være brukbart oppdatert på amerikansk samtid for å finne glede i manuset.

Konsekvensen av dette er at man underveis kan føle seg mett av grepet glad musikk/selvironisk depressiv tekst. Observasjonene er ikke alltid heller like ferske, og selv om pandemien aldri nevnes med et ord, ligger den hele tiden som en truende hammer over forestillingen.

Personlig begynner jeg å bli litt lei av humor om hvor kjipt det er å være i lockdown. Har man gått én runde med memes på Instagram, har man sett det meste av denne depresjons-ironiseringen allerede.

Aldri kjedelig

Heldigvis er «Inside» også full av mer treffende ideer, og spesielt sketsjen der Bo Burnham har pensjonert seg fra humoren for å bli «social brand manager» er sterk. Å høre om hvordan enorme, multinasjonale selskaper tar eierskap til bekjemping av verdensproblemer er etterlengtet, og meget godt gjennomført. «The question isn’t ‘Will you buy Wheat Thins?' (fullkornkjeks). The question is now ‘Will you join Wheat Thins in the fight against Lyme disease?”» er en glimrende understreking av dette.

Den ambisiøse innpakningen gjør også sitt til at dette aldri blir kjedelig, og man blir som regel overrasket over hva som venter rundt neste hjørne.

Bo Burnham har et unikt idétilfang som gjør at han kan komme unna med prosjekter som dette: 1 time og 39 minutter med uorganisert og eksperimentell dramaturgi er ikke hvem som helst forunt. Dessuten er flere av låtene i «Inside» de reneste musikalske mesterverk, og det er slett ingen selvfølge – selv ikke fra Bo Burnham.

Ikke for alle

Om du likte Book of Mormon, og samtidig føler deg temmelig oppdatert på den digitale, amerikanske samtiden, er «Inside» perfekt for deg. Har du derimot mer til overs for tradisjonell standup der én komiker med en mikrofon forteller vits på vits, er dette sannsynligvis ditt personlige mareritt.

Personlig syns jeg «Inside» er en hyperambisiøs og vakker produksjon der det eneste aberet er et litt ensporet vitsemanus.

Verden trenger flere komikere som Bo Burnham, det er det ingen tvil om.

Anbefalt videre lesning: