Hvordan skal man beskrive en roman som «Ibenholtmasken»?
Her er et forsøk:
Den er en hybrid mellom en politiroman fra Drammen og en middels paranoid science fiction-saga.
Fergestad tar forsåvidt opp problemer i samtiden. Til tross for trekkene av old school sci-fi og røverroman, er handlingen definitivt lagt til 2000-tallet, der romanen fantaserer over mange av vår tids kollektive trusler og hemmelige redsler.
Forfatteren ser ut til å ha fått lirket et sugerør ned i vårt kollektive ubevisste.
Han leker seg hemningsløst med mange av tidens skrekkvisjoner, fra naturkollaps til frykt for islamisme og innvandring.
Konspirasjonsunderholdning
Noen vil si at det i overkant hemningsløst, bortimot uansvarlig. En globalistisk, islamistisk organisasjon som pønsker ut onde planer om å hjernevaske folk for å forberede masseinnvandring til Vesten?
Her leker Fergestad seg med ideer som i ytterste konsekvens, dersom man tar dem bokstavelig, kan lede til politisk ekstremisme.
Men dette har populærfiksjonen gjort til alle tider. Tenk James Bond og Spectre. Problemet i vår tid er heller det at disse fortellingene om hemmelige verdensomspennende nettverk har blitt løftet inn i det halvseriøse nyhetsbildet, via internett og sosiale media. QAnon er ett eksempel.
Da er det likevel bedre å bearbeide disse kollektive nevrosene og tvangsforestillingene innenfor fiksjonens rammer. Og i Fergestad tilfelle er man aldri i tvil om at det man leser er fiksjon.
Galskapens pannebånd
Persongalleriet er omfangsrikt og fargerikt. Om vi skal blinke ut en hovedperson, må det være antihelten og innovatøren Ola Linge.
Ola er en staut og blond nordmann, men under overflaten bobler det et kostebinderi, et helt menasjeri av indre demoner.
Hans fremste kjennetegn og mote-statement er pannebåndet, tilsynelatende for å holde det lange blonde håret på plass. For seg selv må Ola innrømme at den viktigste funksjonen til pannebåndet er å holde tvangstankene og vrangforestillingene på plass innenfor pannebrasken.
Tidlig i romanen oppstår en sterk og underlig tilknytning mellom Ola Linge og et annet usedvanlig menneske: Amelda Kirogwe, en vakker afrikansk kvinne med dyp intuisjon og lynraske, dødelige reflekser.
Forholdet mellom de to blir befestet når Amelda redder Ola fra å bli drept av en verdensomspennende terrororganisasjon, som går under det minimalistiske navnet «The Organization».
Verbal ping-pong
Samtidig må de to verge seg mot mistanker og anklager fra det lokale Drammens-politiet, representert ved radarparet Krohn og Munthe.
Scenene med politimennene er av de mer jordnære i denne spinnville fortellingen, selv om duoen Krohn og Munthe nok beveger seg på et mer filosofisk plan enn det som er normen ved norske politikamre.
Fergestad er en av disse forfatterne som virkelig kan skrive dialog, den bobler og spretter og beveger seg i uventede retninger, omtrent slik virkelige mennesker snakker sammen, bare mye bedre.
Mellom Barks og Verne
Ellers skal en holde tunga rett i munnen om en skal gjenfortelle handlingen i «Ibenholtmasken». Noe av grunnen er at romanen tilhører kategorien «den vanskelige fjerde-boken i trilogien».
Her går det fort opp for leseren at mye allerede har skjedd.
Fergestad beveger seg i et slags klassisk science-fiction-terreng, med GPS-koordinater et sted i grenselandet mellom Jules Verne og Carl Barks.
Dette er en type litteratur som kan ha gått litt av moten, paradoksalt nok fordi de fleste av de villeste fantasiene til gamle tiders sci-fi-forfattere har gått i oppfyllelse.
Fergestad viser at det fortsatt er nye visjoner å finne opp og skrive ned. Tidligere i den såkalte Ypsilon-trilogien har han lansert en jordskjelvmaskin.
I denne romanen blir vi introdusert for en algoritme som forutsi fremtiden, samt bevegelige hologrammer og mystiske stråler som kan påvirke menneskers tanker.
Dersom man foretrekker en litteratur som er mer jordnær og sosialrealistisk, vil nok ikke denne boken være førstevalg på menyen.
Sent og godt
Fergestad fikk litt oppmerksomhet rundt debutromanen sin i 2017 på grunn av alderen. Vi har nok hørt om forfattere som har debutert i moden alder før, men 78 år er fortsatt noe over snittet.
Likevel er det ingenting som tyder på at alderen har lagt noen begrensninger på skriveferdighetene, eller på fantasiens flukt hos denne forfatteren.
Petter Fergestad er atskillig mer enn bare gammel og lovende.
Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.
Hei!
Jeg heter Ola Hegdal, og leser og anmelder bøker for NRK. Gjerne krim og spenningslitteratur, eller sakprosa. Les gjerne anmeldelsen min av «Anomalien» av Hervé Le Tellier, «Du er bonde» av Kristin Auestad Danielsen eller «Natteløperen» av Karin Fossum.
Gira på krim?
