En norsk etterretningsaksjon i Syria går ettertrykkelig av sporet i Olav W. Rokseths nye roman «Husk du skal dø».
Under ledelse av PST-agent Ellen Marie Moi, blir den norske gruppen lokket i en felle av en gjeng lokale jihadister. Opprørerne stikker av med et norsk gissel, Camilla Egernes, en ung, kvinnelig PST-agent, som på toppen av alt er datteren til en innflytelsesrik skipsreder.
Kort sagt, Ellen Marie Moi er i en knipe, både moralsk og karrieremessig. Vel tilbake i Norge velger hun en drastisk løsning.
Hun kontakter den tidligere etterretningsagenten Alex «Kameleonen» Borge, nå sauebonde på Dovre. Ellen Marie ber ham innstendig om å reise til Syria, og infiltrere jihadist-gruppen der Camilla holdes fanget.
Alex Borge er motvillig, men Ellen Marie har et trumfkort i ermet. Den forsvunne faren til Alex, som er syrer, er involvert i kampene om Aleppo som lege. Kan han gjenforenes med faren først, før han på liksom slår seg i lag med jihadistene?
Alex lar seg overtale. Som halvt syrer, og med erfaring fra oppdrag i Afghanistan, er han den eneste som har mulighet til å gjennomføre en slik risikabel operasjon.
Men Ellen Marie er fullt klar over at Alex har en høyst ustabil psyke, at han i Afghanistan skiftet side og kjempet i flere måneder mot de vestlige styrkene. Lojaliteten hans slites mellom den norske og den syriske siden i han.
Og Alex har et gedigent farskompleks og et savn etter en sterk farsfigur, som slår ut i full blomst når han endelig kommer til å få møte Qadir, den sterke og karismatiske lederen for jihadistene.
Hva kan muligens gå galt i dette scenarioet? Ganske mye, skal det vise seg.
Thriller med innsikt
«Husk du skal dø» er den fjerde thrilleren til Olav W. Rokseth, den andre med den plagete og sympatiske Alex Borge. Disse romanene ser ut til å ha gått litt under radaren til mange connaisseurer av krim og spenning, og det er det absolutt ingen grunn til.
Rokseth leverer veldreide intriger, og utviser stor kjennskap og, skal vi si, finfølelse i skildringene av de lokale forholdene i de villere delene av Midtøsten.
Rokseth er samfunnsviter og journalist, med utstrakt reisevirksomhet bak seg, i Midtøsten og Sør-Amerika. Han legger for dagen mer empati og innlevelse i livssituasjonen til menneskene i disse konfliktsonene enn det man kan regne med av en vanlig norsk thriller. Til og mer de mer ekstreme jihadistene får lov til å legge frem saken sin på et vis som gjør den nesten begripelig.
Riktignok uttrykker araberne seg gjerne i høystemte ordelag som for et vestlig øre kan grense til det svulstige, men det kan godt være at dette er et kjennetegn for regionen, og iallfall for sjargongen til de mer fanatiske og høystemte.
Jevnt over er stilen til Rokseth tilbakeholden og nedtonet, med unntak for den sporadiske ulyden av kolliderende metaforer. Som denne:
Hjernebarkens arkivskuffer, er det et godt bilde? Likevel er det urettferdig å pirke for mye på dette og lignende språklige bilder («en kakofoni av stumme skrik»), da Rokseth i all hovedsak fører en måteholden og effektiv penn.
Dobbelt sluttspill
Samtidig med at de norske aktørene iverksetter sin plan mot de syriske, går det en truende bevegelse den andre veien. Jihadistene har nemlig planer om å slå tilbake mot de skandinaviske inntrengerne, med en terroraksjon mot hjertet av det norske samfunn, i hovedstaden Oslo.
Det utvikler seg til et stakkåndet kappløp mellom de norske agentene og jihadistene om hvem som kommer først – et kappløp som ender i to nervepirrende klimaks, som fullt innfrir forventningene som er bygget opp i løpet av fortellingen.
Olav W. Rokseth lykkes på utmerket vis med å balansere innsikt og pur spenning. Det er godt gjort.
Hei!
Jeg heter Ola Hegdal, og leser og anmelder bøker for NRK. Gjerne krim og spenningslitteratur, eller sakprosa. Les gjerne anmeldelsen min av «Anomalien» av Hervé Le Tellier, «Du er bonde» av Kristin Auestad Danielsen eller «Natteløperen» av Karin Fossum.
