Helt siden «Dance Dance Revolution» definerte en ny spillsjanger for rundt 25 år siden, har drøssevis av spill hentet inspirasjon fra musikkens verden.
Spill som «Metal: Hellsinger» og «Crypt of the Necrodancer» har eksperimentert med å kombinere musikkspill med andre sjangre. «Hi-Fi Rush» er nok et tilskudd.
Dette action-rytmespillet lar seg inspirere av det aller meste – og det blir ofte litt for mye av det gode.
For de små
Du spiller som Chai, en fyr med ett mål i livet: å rocke.
JAKTES PÅ: Chai har fått en musikkspiller bygd inn i kroppen under eksperimentell kirurgi. Dette lar ham føle rytmer, men selskapet som står bak er nå ute etter å ta ham og «rette opp feilen».
BethesdaI takt med musikken skal du kjempe deg gjennom roboter og andre slemminger som helst vil se Chai død.
Spillet er skapt for barn og unge. Manuset, regien og historiefortellingen er som dratt ut av Nickelodeon med tøysete stemmer, karikerte rollefigurer og vitsete replikkføring.
MED MUSIKK SOM VÅPEN: «Hi-Fi Rush» inneholder åtte lisensierte låter fra artister som Nine Inch Nails, The Black Keys og The Prodigy, samt en mengde spesialkomponert musikk.
Faksimile: BethesdaLitt av alt
«Hi-Fi Rush» er fullstappet av forskjellige angrepskombinasjoner som klasker fiender opp i luften, sender lydbølger langs bakken eller påkaller andre karakterer.
Disse overdrevent spektakulære triksene kan du kjøpe med valuta du plukker opp på din ferd.
Dette, sammen med justerbar vanskelighet, gir spillet høy gjenspillbarhetsverdi.
Og hvis du setter pris på et polert ytre, leverer «Hi-Fi Rush» virkelig varene.
VIL BARE ROCKE: I «Hi-Fi RUSH» spiller du robot-kjempende Chai, som beskrives som en «wannabe» rockestjerne.
BethesdaDen tegnefilmaktige stilen kan minne om en blanding av Zelda-spillet «The Wind Waker» og anime. Til og med jeg som nærmest er totalt blottet for estetisk sans, kan se at dette spillet er særdeles vakkert.
Men er det gøy å spille? Ikke så ofte som jeg skulle ønske.
En tutorial til besvær
En tutorial skal helst være som en bassgitar. Den skal berike opplevelsen uten at man legger merke til den.
Her får du den presset så hardt opp i fjeset at til og med karakterene kommenterer det.
Men når man endelig stirrer fienden i hvitøyet, er det som om man ikke har lært noen ting.
Jeg har fremdeles ikke forstått hvordan et spill kan ha en så lang og inngående tutorial, og likevel snyte deg for det aller viktigste du trenger: hvordan combaten og scoringen fungerer.
Se streamen fra da NRKs spillkritiker og LL35-beboer Aslak Maurstad spilte seg gjennom «HiFi Rush»!
Musikkspill med bitte liten m
Hele spillet er altså basert på å bevege seg og slåss i takt til musikken, og på det punktet er «Hi-Fi Rush» altfor svakt.
De rytmiske utfordringene er så heidundranes enkle at man kunne funnet dem i barneboka «Tassen får seg musikkspill».
Det kan godt hende dette er riktig vurdering for å være en myk inngang for nye spillere, men som en erfaren musikkspiller savner jeg å utfordres rytmisk fremfor å bli overlesset med informasjon.
Mye av grunnen til at rytmespillet «Beatstar» har gjort så stor suksess, er på grunn av det rike musikkutvalget. I «Hi-Fi Rush», derimot, spiller du til et lydbilde med minimal variasjon.
Det er ofte vanskelig å peke på hvor den ene sangen slutter og den neste begynner. Kalibreringen er også mangelfullt gjennomført.
SQUAD: Sammen med denne gjengen skal du bekjempe det onde selskapet som er ute etter å ta deg.
BethesdaGlimter til
«Hi-Fi Rush» fungerer best når man får fokusere på å slåss i takt med musikken. Spesielt bossfightene lar deg leke deg som rytmisk kampgymnastiker.
Og når du danser rundt på banen før du lander en fargesprakende finisher, lykkes spillet i å skape noe nytt og friskt.
Dessverre er det lenge mellom de gode bossfightene som jeg så gjerne skulle hatt flere av. I stedet får vi langdryge kamper mot gjenbrukte fiender, uinspirerte plattformbaner og en god del cutscenes som jeg gjerne skulle vært foruten.
FIENDER: Det er mange som er ute etter å ta deg, og nok av «bossfights». Dessverre er de ikke spesielt givende, mener NRKs anmelder.
BethesdaStarten på noe godt
Per nå havner «Hi-Fi Rush» i bunken over spill som prøver på noe veldig kult, men famler litt for mye.
Samtidig kan man sikkert finne stor glede i spillet dersom man vil ha avbrekk fra Disney+, er helt uerfaren med musikkspill, eller om man skrur opp vanskelighetsgraden til maks og utfordrer seg selv.
Og selv om spillet ikke treffer meg personlig, er dette nok et skritt i en spennende retning for musikkspillentusiaster.
Hei!
Jeg streamer for LL35, og favorittspillene mine er «The Legend of Zelda: Breath of the Wild» og «Undertale».
Jeg har konkurrert internasjonalt i musikk- og rytmespill, og har ingen estetisk sans. Du har kanskje sett meg bomme med kasteøks, og nå har du også sett en av spillanmeldelsene mine.
