Energien hans pumper ut av sidene

Åh hei, Herman.

Det er dette jeg sitter igjen med etter å ha lest denne boka: et ekte hjerte-hei, varmt og genuint.

Jeg føler jeg har hatt et menings­fylt møte med et annet menneske. At jeg har fått en liten reise inn i dette menneskets indre mekanikk.

Innblikk

«Herman: Historier fra en udiagnostisert oppvekst» er altså Flesvigs personlige oppvekst­historie i billedbok­format, illustrert av Bård Slettvold Torkildsen.

En slags moderne og tilgjengelig form for memoir, om du vil.

Boka er blitt en liten snakkis allerede før utgivelse. Det kan en jo skjønne, når et kjent underholdnings­tryne og et kjent forfatter­tryne i all hemmelighet har satt hodene sammen og laget bok.

Men det som er så fint, er at dette egentlig er helt irrelevant. Denne boka hadde vært like fin om den hadde handlet om en tilfeldig Bjarne fra indre Flekkefjord.

For vi trenger så sårt dette: å få ordentlig innblikk i andres mentale land­skap!

Spesielt de som avviker fra normen på den ene eller andre måten. Og her funker formatet billed­bok ypperlig for å gjøre nettopp det, på bredest mulig vis.

Som forlaget skriver: Denne passer for barn mellom 5 og 155.

Veldig gøy og veldig vanskelig

Gjennom en blanding av anekdoter og små dypdykk inn i hans tanke­verden blir vi sakte, men sikkert kjent med barnet Herman.

Jeg blir glad i ham med en gang, det er som om energien hans pumper ut av sidene.

Det er en pur barne­energi fylt med like mye hemningsløs glede og hyper­potent fantasi som ulmende selvforakt og krypende angst.

Derfor er det både veldig gøy og veldig vanskelig å være Herman.

Han passer ikke inn i firkanten som det norske skole­vesen forsøker å presse ham inn i, han blir ikke alltid helt forstått hjemme.

Samtidig er livet aldri kjedelig med et slikt hode, og skaper­kraften ligger og dirrer som en tikkende bombe.

Det er personlig, nakent, sårbart, men også lekent, overraskende, morsomt.

De uunnværlige bakmennene

En kan merke at teksten er knadd av en som vet hva han driver med, det er gode formuleringer og lite overflødig.

Likevel så skinner ikke Loes lett gjenkjennbare forteller­stemme gjennom så mye som jeg hadde ventet. Dette er jeg i grunnen glad for.

Det er jo Herman det handler om, det hadde blitt forvirrende om det ble for mye Erlend i sausen. Så all honnør til Loe, som har utfylt sin birolle uten å fylle for mye.

Den tredje mannen på laget, illustratør Slettvold Torkildsen, er selvfølgelig også en uunnværlig del av historie­fortellingen.

Stilen er skisse­aktig og karikert, som i en tegneserie, streken har et digitalt preg.

Personlig er jeg ikke kjempefan av akkurat denne estetikken, men jeg synes likevel den funker for dette universet.

Tegningene føles i alle fall umiddelbare og levende, ja til tider nesten litt hektiske og kaotiske, og det passer jo bra.

Potensial

Flesvig har snakket åpent om ADHD-diagnosen, og en kan jo velge som leser hvor mye vekten skal ligge på den.

På en side er det fint å lese boka gjennom en menneske-til-menneske linse, å se gutten med de mange fremtredende kvalitetene, som både er krevende og fantastiske.

På den annen side så er dette en såpass vanlig diagnose i verden nå, at ADHD garantert er til stede i livet ditt på et eller annet vis.

Og kanskje vi nå endelig begynner å merke en endring, at noe av det gamle stigmaet rundt ADHD forsvinner? At vi setter mer fokus på potensialet og ikke bare utfordringene.

Så vær så god, her er et solid bevis på at dette potensialet finnes: en veldig morsom, sensitiv og hyper­kreativ mann ved navn Herman.

La barna deres inspireres!

Herman Flesvig var fram til 2021 på programlederavtale med NRK. Denne utløp ved årsskiftet, og han er per nå ikke ansatt i NRK.