Flytende råd til voksne

Tale Maria Krohn Engvik jobbet som helsesykepleier på fire videregående skoler da hun startet kontoen «Helsesista» på Snapchat.

I dag jobber ikke Engvik på skole, men hun er «hele Norges helsesøster» også på Instagram og Facebook.

Hennes første bok fra 2019 «Våg å være» var skrevet direkte til ungdommen. Denne gangen er målgruppen de voksne.

Kartet på Snapchat

Der mange foreldre og lærere sliter med å få ungdommer til å åpne seg, har Engvik med sin lyttende, empatiske stil gradvis bygget opp tillit.

Ungdommer deler erfaringer med henne om alt fra ensomhet, rus, seksuelle overgrep, gleder og sorger.

Boken er på sitt beste når Engvik bruker dette unike innblikket i ungdommenes verden og lar de unge stemmene komme til orde.

Responsen fra de voksne er også ofte interessant. For eksempel er diskusjonen om hvorvidt foreldre bør overvåke barn via kartet på Snapchat både opplysende og interessant lesning.

Alt flyter

«Panta rei», skrev filosofen Heraklit for 2500 år siden – «alt flyter».

Engvik skriver noe tilsvarende i 2022:

Denne livsfilosofien gjenspeiler seg dessverre også i bokens oppbygning.

De 12 kapitlene har titler som «Våg å lytte», «Våg å slippe fri», «Våg å sette grenser» og introduserer tilsynelatende ulike temaer.

Men bortsett fra noen kapitler med tydelig tematikk, for eksempel kapitlet om hvordan man kan ta sexpraten med ungdom, handler de fleste av delene stort sett om det samme.

Tidlig i boken skriver Engvik:

Dette poenget, som for øvrig kan ligne på hovedbudskapet i det landsomfattende programmet til BUFDIR, «Tuning into teens», gjentar Engvik utallige ganger.

Engvik har åpenbart forstått noe avgjørende i hvordan man kan kommunisere med unge mennesker, men jeg får ikke helt tak på hva forskjellen på «Våg å være når livet er vondt», «Våg å være i noens lange, vonde storm» og «Våg å være når livet endrer seg» egentlig er.

«Våg å være»-konseptet blir presset til det ytterste og tapper etter hvert boken for slagkraft.

Snapstory i bokform

Også innad i hvert kapittel blir innholdet flytende.

Kapitlet «Våg å være en trygg voksen» handler blant annet om kjærlighet mellom Engvik og en hund i ungdomstiden, kjærligheten mellom Engvik og følgerne på sosiale medier, hvordan pandemien har gjort livet utrygt, FOMO, verdien av det middelmådige, å være en ladestasjon for ungdom, å tørre å by på seg selv, å tenke over hvordan man fremstår, å snakke med ungdommer som spiller dataspill samt vise interesse for dataspillingen, fem grep for økt hverdagsglede og fem grunnstoff for god helse.

Deretter starter det hele opp igjen i neste kapittel, «Våg å være glad» med noen av de samme momentene.

Dette er insta- og snapstorienes logikk, der innfall og digresjoner formidles fortløpende.

I selvhjelpslitteraturens bokform blir dette til slutt bare forvirrende og i overkant dionysisk.

Varmen via sosiale medier

Det er ikke tvil om at Engvik har egenskaper som mange voksne kan lære av og som ungdommer setter pris på. Hun betyr mye for mange.

Jeg spør meg allikevel om Engvik mister noe når hun ikke lenger er i kontakt med ungdommene i den faktiske skolevirkeligheten. Det er enklere å dyrke ideer når man ikke trenger å være pragmatisk og løsningsorientert i en fysisk skolehverdag.

Jeg syns boken bærer preg av dette all den tid den messer og gjentar de samme tankene.

Ja, nysgjerrig lytting, aksept av følelser og fokus på kjærlighet er viktig, men disse betimelige påminnelsene tror jeg foreldre og lærere aller best kan få med seg ved å følge henne på sosiale medier.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre: