Anmeldelse

Makt og bedrag, lag på lag

Aslak Nores «Havets kirkegård» er først og fremst blitt en spenningsroman betegnelsen verdig.

Aslak Nore og boka Havets kirkegård
Foto: Agnete Brun
Bok

«Havets kirkegård»

Aslak Nore

Skjønnlitteratur

2021

Aschehoug

Som «Ulvefellen» (2017), Aslak Nores forrige roman, tar «Havets kirkegård» sitt utgangspunkt i virkelige hendelser under andre verdenskrig. Der «Ulvefellen» ble en spionthriller av godt merke, er den nye boka en spenningsroman der et gammelt skipsforlis, gamle penger og deres selvsagte utøvelse av makt og innflytelse står til rors, så å si.

En del fortellinger og karaktertyper har en nesten forbausende slitestyrke som grunnlag for stadig nye historier, ny spenning. I Aslak Nores nye roman er eksempelet det aldrende vestkant- og maktmenneske, pater familias, Olav Falck. En mann hvis eneveldige styring av gamle penger, en mektig stiftelse og en splittet familie legger premissene for mye av romanens handling, før og i nåtid. At sosialdemokratiet er den eneste politiske kraften den 75 år gamle Olav har tiltro til, kommer i dette litterære landskapet nesten som en selvfølge, i tråd med fortellingen om den virkelig store kapitalens anerkjennelse av samarbeid som det mest produktive.

Noe av det samme kan jeg si om den andre verdenskrigen – for ikke å snakke om eksistensen av de såkalte stay behind-gruppene som uoffisielt og hemmelig ble etablert i Norge etterpå, som tenkt forsikring mot kommunistiske maktframstøt. At det fremdeles er litt saft i den sitronen, går fram av «Havets kirkegård».

Fletter inn virkelige hendelser

Familien Falck har to grener, én i Bergen, den andre i Oslo. Bergenserne har lyktes dårlig etter krigen og er prisgitt oslogrenen og den syttifem år gamle Olav Falck. Familiens rikdom er plassert i stiftelsen SAGA. Den svære prakteiendommen ligger ved Oslofjorden. Gamle, ærverdige bygninger, med plenty historie. Den sitter i veggene, men finnes også under bakken, i tunnelanlegg bygget da tyskerne huserte der under krigen og utvidet i årene etterpå.

Det er altså også flettet inn hendelser fra virkeligheten. I denne sammenhengen gjelder det hurtigruta D/S Prinsesse Ragnhilds forlis den 23. oktober 1940. Årsaken til forliset ble aldri fastslått, men en eksplosjon gjorde jobben. 75 norske passasjerer, et mannskap på 50 og et stort flertall av tyske soldater var om bord. En heroisk redningsaksjon berget mer enn 150 liv.

I romanens verden var spedbarnet Olav Falck om bord, sammen med sin mor Vera og faren Thor, skipsrederen fra Bergen. Thor omkom, Vera hoppet i sjøen med barnet i armene og ble berget. Thor fikk krigskorset post mortem for sin innsats i bygging av motstand langs kysten.

Mange år senere, i 1970, sitter forfatteren Vera Falck, først i Bergen så i Oslo, og vil skrive ned hva som faktisk hendte der ute på havet og med familiens eiendom etterpå. Det får hun ikke lov til. Overvåkningspolitiet sier stopp og konfiskerer manus.

En effektiv forteller

Aslak Nore har skrudd sammen en fortelling med tentakler langt inn i fortida, men også til våre dagers konflikter i Midtøsten og Kurdistan, med IS, Peshmerga-styrker og norske elitesoldater.

Romanens store spørsmål blir rimeligvis hva sammenhengene kan være – mellom et gammelt forlis, et bokmanus og besynderlige hendelser i en fjern konfliktsone. Elementene kan ofte synes gjenkjennelige hver for seg, men Nore er en effektiv forteller. Leseren vil så absolutt videre. Hvis hensikten er å låne en form for politisk viktighet til fortellingen, blir det imidlertid for tynt, det hele forblir ved thrillerens underholdningsverdi.

Om det skal kalles en innvending, er jeg litt usikker på, men en hang til maskulint kjekkaseri er iblant så tydelig at det holder. Brede ryggtavler, et kraftig hakeparti som antyder handlekraft, og den slags. En viss militær begeistring, men også kunnskap, bygger opp under dette inntrykket. For denne leseren er det lett å tenke at menneskene er litt enkelt og uklart tegnet, noen bipersoner blir stående som rene påstander, sågar litt selvmotsigende ved ett tilfelle.

Da er det morsommere med den mest framtredende figuren i den bergenske delen av Falck-klanen. Hans Falck, en gang sjølproletarisert og svært selvsikker kommunist, senere berømt krigslege, kvinnebedårer og aktivist i Midtøsten. Om han har et forbilde i virkeligheten får andre lesere dømme om på egen hånd, men den blandede framstillingen av en selvhøytidelig og egosentrert heltefigur er humoristisk nok til at den bidrar til å løfte fortellingen.

God spenning

Så får vi leve med at forfatterens research utenfor det militære feltet kan halte litt når den samme legen forbinder et mindre operasjonssår hos en norsk elitesoldattype med en turniké. En operasjon som for øvrig gjennomføres uten bedøvelse, mens samtalen mellom lege og pasient fortsetter.

I samme sving kommer formuleringer som at stiftelsen SAGA kan synes å være støpt i granitt og andre mindre glipp.

Jeg vil nok også hevde at den virkelige delen av denne historien, det dramatiske forliset og den store, men ukjente redningsdåden, ble borte i større grad enn vi kunne forvente.

Det er uansett de lange linjene, kampen om makt og en feiende slutt som bærer denne boka. Ikke stor litteratur, men spennende nok.

Hei der!

Jeg er frilanser og anmelder litteratur for NRK, fortrinnsvis krimbøker. Her er noen krimbøker, både ferske og klassikere, som jeg anbefaler deg å lese.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: