I romanen «Habeas Corpus» finsliper Kjartan Fløgstad materiale han har vært opptatt av lenge. Det handler om kapitalisme. Det handler om ideologi. Og det handler om hvordan enkeltmennesker, hvis de ikke aktivt gjør motstand, kan bidra til urettferdighet.
Som en av de mange juristene i boken reflekterer:
Jurister og andre rotter
«Habeus Corpus» har et svært rikt personregister der liv krysser og berører hverandre på tvers av landegrenser og tiår.
KRYSSENDE LIV: Innholdsfortegnelsen viser bokas omfattende personregister. Kapitlene berører hverandre med linker frem og tilbake mellom de ulike personene.
Felles for flere er at de direkte eller indirekte støtter den nazistiske samfunnsordningen. Mange av dem først og fremst av bekvemmelighetshensyn.
Her er for eksempel fortellingen om Feliks Korczak, født 1911. Han er filosofistudent i Tyskland på 30-tallet og sitter stille i båten når nasjonalsosialistene brenner bøker på universitetsområdet.
Han begynner å studere juss og melder seg inn i det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet av rent formelle årsaker.
Her er også historien om Vegard Mikkelsen, født 1962, som får seg et sjokk når han oppdager at bestefaren var NS-mann og frontkjemper.
Selv jobber han i et halvstatlig analysebyrå og utvikler en teori om statsstyring. Han vil fornye den radikale kulturkritikken ved å se til høyreradikalismen i mellomkrigstiden i Tyskland.
Mikkelsens teorier blir hyllet og diskutert internasjonalt og få kritiserer det ideologiske bakteppet.
LATINSK: «Habeus Corpus» er et latinsk uttrykk fra rettslære som sier at en arrestert person må stilles for retten innen en viss tid.
Omskolerte nazister
Innimellom de mange fiktive livsløpene er det også en god del fakta.
Mange av personene i første halvdel av romanen har tilknytning til lederutdanningen i Bad Harzburg i Tyskland, grunnlagt av den tidligere NS-ideologen og juristen Reinhard Höhn i 1956.
På denne skolen fikk mange tidligere nazister omskolert seg før de fikk høythengende stillinger i næringsliv og embetsverk.
Romanen viser også hvordan viktige jurister i Nazi-Tyskland senere var med å prege utformingen av EU-domstolen etter krigen.
Fløgstads historieformidling er lærerik og stimulerende.
Den urett som ikke rammer deg selv
Romanen forsøker å vise hvordan fascismens ideologiske tråder fortsetter inn i vår tid under dekke av liberalismens frihet.
Legemiddelfirmaer, banker og EU-domstolen er noen av institusjonene Fløgstad dissekerer. Som en tidligere gruveleder, nå gåsebonde og einstøing ved Jarfjord i Finnmark, reflekterer:
Budskapet har man kanskje hørt før, men Fløgstad klarer å formidle det på en måte ingen fagartikkel, essay eller reportasje kunne fått til.
Under lesningen blir jeg sittende med en guffen følelse. Hvilke tilsvarende sammenhenger inngår jeg i?
Tragisk komedie
Fløgstads analyse har etter hvert noe forutsigbart over seg. Og når nærmest alt i samtiden blir anklagelsesverdig, blir ingenting det.
Få av nazistene eller deres etterkommere fremstår spesielt menneskelige. Den litterære tonen er gjennomgående ironisk.
Men boken er ikke så mye en medfølende utforskning. Den er mer en tragisk komedie.
Det hjelper også at teksten, i tillegg til humor og bitende satire, har noen varme glimt av oppvekstskildringer.
Enten du kjøper Fløgstads analyse eller ikke, vil romanen definitivt få deg til å tenke. Men den tenkningen kommer ikke gratis.
Komplisert
Dette er en krevende roman. Fløgstads ofte refererende stil er virkelig fullstappet.
Jeg tror neppe denne boken kunne vært skrevet før internett. Kapitlene berører hverandre som om det var Wikipedia-artikler med linker frem og tilbake mellom de ulike personene.
Særlig nettverket av nazister er innfløkt. Den tidligere nevnte Feliks Korczak dukker også opp i Norge i 1941 på inspeksjonsreise for nazistyret. Sjåføren er bestefaren til Vegard Mikkelsen.
Det er et paradoks at romanen baserer seg på internetts teknologi og logikk når den krever den dype konsentrasjonen som er vanskelig å oppnå med hyppig lenkeklikking og faneskifting.
Det sies at den menneskelige korttidshukommelsen kan forholde seg til omtrent syv enheter av gangen. «Habeus Corpus» har så mange spor, og så mange personer, at når Fløgstad bringer inn en tidligere person, må jeg ofte bla tilbake å sjekke, hvem var egentlig dette?
Det er som om boken er skrevet av en kunstig intelligens, ikke helt tilpasset den menneskelige kapasitet. Dette er både en kritikk, men også et kompliment.
Etter endt lesning av denne originale og tette veven av en roman, føler jeg meg litt smartere, som om jeg har oppgradert sinnets programvare.
SANGBARE TEKSTER: Kjartan Fløgstad skriver så sangbart at mange av hans tekster har blitt tonesatt av norske artister. Og forfatterens rytmiske opplesning førte til at han debuterte som danser! Hør episoden fra NRK-programmet Spillerom.
Hei!
Jeg er frilanser og anmelder bøker for NRK. Lurer du på hvilke bøker jeg anbefaler deg å lese, kan du se mine anmeldelser av «God morgon, midnatt» av Jean Rhys, «Min kjæreste skatt» av Marieke Lucas Rijneveld eller Stein Torleif Bjellas «Fiskehuset».
