Fagottene flyr høyt og lavt

At Oslo fagottkors julekonserter er en viktig juletradisjon for mange i hovedstaden, er det ingen tvil om.

Norges lekreste homsekor, som de kaller seg (trolig med rette), solgte nesten 10.000 billetter til julekonserten ved Folketeateret i 2016. Det var etter at de nærmest hadde sprengt kapasiteten i Lilleborg kirke årene før.

Julekonserten «God jul og fagott nyttår» og er synonymt med glitter, glam og forfriskende omvridninger av all verdens juletradisjoner. I tillegg til et kor som synger godt.

Julehimmel

Årets show foregår i H3 Arena på Fornebu, hvor blant annet Stjernekamp, Idol og Melodi Grand Prix 2021 ble avholdt. Publikumskapasiteten er med andre ord stor.

Lars Lunders lysdesign får virkelig anledning til å la gutta og rommet skinne som den vakreste julehimmel i arenaen. Lyset i seg selv er forestillingens løft, en viktig brikke i julerommet fagottene ønsker å skape ut av harde hangarvegger med bråkete varmevifter på lur.

«God jul og fagott nyttår» bruker beliggenheten, flyhangaren på Fornebu, som ramme. Publikum tas med på en slags flight gjennom fagottkorets tidligere suksessnumre. Forestillingen presenteres som en hitparade fra tidligere julekonserter.

Flyturen rommer rosa flyvertinner og et par meldinger fra cockpit, men innpakningen er ikke godt nok utnyttet som konsept. Slik det er nå, fungerer den mest som et skall, det lugger litt i dramaturgien.

Det forhindrer likevel ikke Oslo fagottkor fra å levere et stemningsfullt hæla i taket-show.

Turbulens

For få er bedre enn Oslo fagottkor på julemedleyer.

De er spennende og fint arrangert, stadig overraskende, koret glitrer, gir alt – og ser ut til å elske det de gjør. Det er disse hysteriske – og kostymerike – tøysenumrene koret er aller best på også i årets show.

Vekslingen mellom ro og galskap i showet for øvrig er som en berg-og-dal-bane. Koret er høyt og lavt, fra «Walking in the air» iført hvite kapper til en høytempo «Julekveldsvidala» (Bængshot møter Prøysens Jordmor-Matja og et par Santa Lucia-er), deretter rett over til Brorson-salmen «Mitt hjerte alltid vanker».

Det kan ikke kalles annet enn en flytur med kraftig turbulens.

Showets røde tråd er temmelig flisete. Det bærer av gårde: Små monologer, flere medleyer, en musikalversjon av «Tre nøtter til Askepott» der den kjente tv-serien møter 80-tallshits.

Det er morsomt, og det som imponerer mest er bredden i ensemblet som helhet.

Men: Et show i denne skalaen har også sine hindringer. Forhåndsinnspilt korsang med mimende korister i åpningssekvensen oppleves snodig. Scenebildet preges av stadige skift og forflytninger, kormedlemmer går av og på scenen, mikrofoner legges ned og plukkes opp.

Selv om det er innøvd, virker det rotete. Små avvik og mangler i synkrone bevegelser er avslørende i et show som har en profesjonell innpakning, slik dette har. Da kan man ikke være sprikende og stiv i fingrene. Bevegelsene må ha lik energi og presisjon.

Her må gutta jobbe, for djevelen ligger i detaljene.

Ode til Kim

Kan hende ville showet vært tjent med et mindre og mer intimt format. Klangen av fagottkoret passer vel så godt til en setting der korsangerne ikke behøver å stå med hver sin mikrofon, og der de kan dra nytte av akustikken i et rom. Klangen av det intime kan kle dem vel så godt som det store showformatet.

Rett nok: Lysdesignet og glamfaktoren på Fornebu arena veier opp for mye av dette. Men slingringsmonnet er så mye større i et intimt og mindre høytidelig format.

Under det glade overskuddet har Oslo fagottkor alltid hatt en klang av sårhet. Bak den overstadige gleden over å få være akkurat slik man er, ligger også en kamp. I år hyllet de Kim Friele med ABBA-låten «Like an Angel Passing Through My Room».

Men det Kim Friele skulle ha sett, kom først helt til slutt i forestillingen, da lysene ble slukket.

I finalenummeret (nok en heidundrende herlig medley), var hele koret iført julegensere med skinnende lys i ulike farger. Og der, i mørket, stod de rundt 30 koristene i fargerik glød.

Det ble symboltungt: Ingen er bare én ting, alle har et vell av farger i seg. Det skinner, også når scenelyset er av.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.