Anmeldelse

En moderne samurai-klassiker

De klassiske samuraifilmene til Akira Kurosawa gjenoppstår i det blendende vakre dataspillet «Ghost of Tsushima».

Skjermbilde fra spillet «Ghost of Tsushima».

NÅDELØSE: Når de nådeløse mongolske styrkene invaderer, er det ikke bare et angrep på det japanske folket. Det er også et angrep på en lang kulturarv.

Foto: Sony Entertaintment

Terningkast 5

Ukjent horisont

Se gjennom tåken, og vi

Svekkes fra kampen

Jin Sakai (Rune Fjeld Olsen)

Dette er et av haikuene jeg har komponert i «Ghost of Tsushima». Spillet gir god plass til stille, nydelig refleksjon i smertefullt vakre omgivelser. Ære, rettferdighet, familie og tradisjon er verdiene som fyller meg.

Kontrasten til handlingen i spillet kunne ikke vært større.

Året er 1274, stedet er øya Tsushima, og mongolske styrker har invadert, ledet av det fiktive barnebarnet til Djengis Khan.

De er brutale og nådeløse. De tramper på tradisjoner og slakter hele byer og familier.

I Kurosawas fotspor

Du inntar rollen som Jin Sakai, en av de siste overlevende samuraiene. Og den tilsynelatende umulige oppgaven din er å rekruttere andre samuraier og befri Tsushima fra både de mongolske styrkene, og fra opportunister som utnytter kaoset som har oppstått.

Vi snakker om en gedigen, åpen verden her – en spillverden du kan utforske helt fritt i ditt eget tempo.

Men hjertet i spillet er arven fra filmskaperen Akira Kurosawa.

Kurosawas utforsking av føydaltidens Japan i filmer som «Rashomon», «De syv samuraier» og «Yojimbo» preger hele «Ghost of Tsushima». Både historien, rollefigurene og romantiseringen av samuraiens rolle i dette samfunnet bærer med seg arven etter den japanske mesterregissøren.

Spillet har til og med en egen, valgfri Kurosawa-modus som legger et sort-hvitt filter på hele spillet med urenheter på «filmrullen» og et lydbilde som simulerer Kurosawas filmer. Det er en makeløs hyllest, rett og slett.

Skjermbilde fra spillet «Ghost of Tsushima» med Kurosawa-filteret aktivert.

KUROSAWA-FILTER: «Ghost of Tsushima» er blendende vakkert i farger. I den sort-hvite Kurosawa-modusen vokser en annen form for skjønnhet frem fra de harde kontrastene.

Foto: Sony Interactive Entertaintment
Skjermbilde fra spillet «Ghost of Tsushima».

MED FARGER: Slik ser det ut i Det Gyldne Tempel når man ikke spiller med Kurosawa-modus. Det er mildt sagt vakkert nå også

Foto: Sony Interactive Entertaintment
Skjermbilde fra spillet «Ghost of Tsushima» med Kurosawa-filteret aktivert.

SORT-HVIT MAGI: Hvis du har et nært forhold til Akira Kurosawas klassiske, sort-hvite samuraifilmer, er det nesten en surrealistisk følelse å spille Kurosawa-modusen i «Ghost of Tsushima».

Foto: Sony Interactive Entertainment

Du velger din egen sti

Som åpen verden-spill, er «Ghost of Tsushima» åpenbart inspirert av særlig «The Witcher 3» og «Assassin’s Creed»-spillene Odyssey og Origins. Det enorme kartet fylles gradvis opp med valgfrie sideoppdrag og viktige steder du kan besøke.

Grundig utforsking belønner deg med oppgraderinger av rustning og våpen.

Ferdighetspoengene kan du bruke til å lære deg nye måter å kjempe på, og gjenstander som gir forskjellige fordeler.

Øya spillet foregår på er smekkfull av varme kilder som oppgraderer helsen din, familier som trenger din hjelp, sidespor som gir unike kampferdigheter, revehi, gylne fugler, verdifulle gjenstander, oppgraderingsmaterialer, utsiktssteder hvor du kan meditere og mye mer.

Det er så utrolig mange flotte sidespor i dette spillet. Men det skaper også problemer for spillopplevelsen. Jeg kjempet jevnlig mot følelsen av overveldelse. Jeg ville ikke gå glipp av noe som helst og mistet gradvis kontakt med den overbyggende historien og Jins desperate kamp for å redde øya Tsushima.

Redningen min ble å tvinge meg selv til å fokusere på historieoppdragene, og spare den rolige utforskingen til senere. Og for en flott opplevelse jeg fikk.

Skjermbilde fra spillet «Ghost of Tsushima».

SAMARBEID: For å stanse de mongolske styrkene og redde Tsushima, rekrutterer Jin (t.h.) krigere til å hjelpe seg - hver med sin egne spissferdighet og personlighet. Et grep vi kjenner godt fra blant annet «De syv samuraier».

Foto: Sony Interactive Entertainment
Skjermbilde fra spillet «Ghost of Tsushima».

UTFORSKING: Sucker Punch har lang erfaring med åpne actioneventyr, etter å ha briljert med både «Sly» og «Infamous». Du får også mengder med deilig utforsking i «Ghost of Tsushima».

Foto: Sony Interactive Entertainment
Skjermbilde fra spillet «Ghost of Tsushima».

SAMURAI-ACTION: Kampene i «Ghost of Tsushima» er tette og brutale. Du oppgraderer gradvis kampferdighetene dine og kan etter hvert bruke katanaen på en lang rekke nådeløse måter.

Foto: Sony Interactive Entertainment
Skjermbilde fra spillet «Ghost of Tsushima».

BASERT PÅ VIRKELIGHETEN: Øygruppen Tsushima, strategisk plassert mellom det japanske fastlandet og Korea-halvøya, ble invadert av mongolske styrker to ganger på 1200-tallet. Det danner utgangspunktet for spillet «Ghost of Tsushima».

Foto: Sony Interactive Entertainment

Virtuell virkelighetsflukt

Noen av de sterkeste spilløyeblikkene jeg har hatt kommer fra interaktive tidsreiser. Jeg har reist til det ville vesten og inntatt rollen som den lovløse Arthur Morgan i «Red Dead Redemption 2», og jeg har diskutert filosofi i antikkens Hellas med Sokrates i «Assassin’s Creed Odyssey».

Virtuelle verdener som dette tilbyr den ultimate virkelighetsflukten.

Det å reise tilbake til føydaltidens Japan i «Ghost of Tsushima» er på ingen måte noe unntak.

«Ghost of Tsushima» er en helt ufattelig vakker og voldsom tidsreise jeg kommer til å huske lenge. Spillskaperne i Sucker Punch Productions, fra før kjent for «Sly»- og «Infamous»-seriene, har skapt en moderne samurai-klassiker som ville ha gjort Akira Kurosawa stolt.

«Ghost of Tsushima» slippes 17. juli til Playstation 4.

Rune Fjeld Olsen anmelder spill for NRK og produserer også Level Up gjennom produksjonsselskapet Buffkitten AS.

Anbefalt videre lesing: