Anmeldelse

Lager diskomusikk for en ny generasjon

I 2019 erobret Dua Lipa kloden gjennom TikTok. På «Future Nostalgia» følger hun oppgåtte stier med et generisk, men tidvis fengende diskopop-album.

Promofoto av artisten Dua Lipa.

Dua Lipa begynte sin karriere på YouTube ved å synge andre artister sine sanger. I fjor ble hun en av klodens mest spilte artister da «Don't Start Now» gikk viralt på video-appen TikTok.

Foto: Warner Records

Terningkast 3

Beste låter: Don’t Start Now, Levitating, Pretty Please

Britiske Dua Lipa er kanskje den største, internasjonale popstjernen vi har akkurat nå. Når en artist av denne størrelsen slipper album skaper det ganske enorme, digitale ringvirkninger.

Den første singelen fra albumet, «Don’t Start Now», har helt siden november i fjor gått sin taktfaste marsj hos generasjon Z på video-appen TikTok.

Generasjon Z brukes om personer født mellom 1995 og 2010. Dette er også generasjonen som har endret måten musikk utvikles og utgis på. TikTok har for alvor blitt en arena å se opp for når det kommer til å oppdage ny musikk, og blir en låt omfavnet av de store TikTok-brukerne, er du verdensstjerne før du har rukket å si «yeet».

Det er for så vidt interessant å se Dua Lipas moderne tolkning av 70-tallets diskosjanger i lys av denne meme-kulturen, som har bidratt til å gi henne den nærmest rojale statusen hun nå har.

LES OGSÅ: Norske artister når millioner på TikTok

Dette albumet er for mange lyttere et første møte med disko, en sjanger som for anledningen er tilpasset et moderne lydbilde. Albumet «Future Nostalgia» kan vanskelig tolkes som noe annet enn et forsøk på å få disko tilbake til ungdommen.

Den engelske 24-åringen har latt seg inspirere av storheter som Madonna, Kylie Minogue og Blondie under produksjonen av de 11 låtene som utgjør albumet.

Tittellåta åpner ballet, og gir umiddelbare assosiasjoner til en litt tilfeldig sammenrasket Eurovision-låt med et nokså catchy refreng og vers som føles som et aldri så lite nikk til Ke$ha-hiten med det passende navnet «Tik Tok».

Foruten den forrykende, tidligere nevnte «Don’t Start Now», oppleves de første låtene dessverre som generisk og pregløs montasje-musikk: Nytes best sammen med høydepunkt-klipp fra en eller annen fotballspiller på YouTube.

Heldigvis løftes inntrykket med den uforskammet fengende «Levitating» midtveis i plata. Det er også her de klassiske disko-strykerne først kommer til sin rett.

Den mer minimalistiske «Pretty Please» bidrar også til at albumets midtparti viser lovende tendenser lenge nok til at man kommer seg uskadd og optimistisk frem til den grenseløst kjedelige «Break My Heart».

Låta blinker seg ut som et symbol på ubesluttsomheten som hjemsøker albumet litt for ofte.

«Break My Heart» er uambisiøs og blek 90-tallsdisko som koker suppe på nøyaktig én spiker: Riffet fra INXS-hiten «Need You Tonight», og som i tillegg fortsetter den pågående, usannsynlig irriterende trenden der man sier «heayt» i stedet for «heart». Har alle unge popvokalister lært å uttale «heart» på en Brooklyn-dialekt som døde ut på starten av forrige århundre?

Vel vel. Det er ikke til å komme unna at selv om «Future Nostalgia» svinger mellom grå og generiske forsøk på å etterligne disko, er det jevnt over en meget velprodusert plate med enkelte fengende høydepunkt.

Det spørs likevel om TikTok-generasjonen får øynene opp for diskoens vidunderlige verden av dette, til det er det for pregløst og lite saftig.

Det holder ikke å sample inn noen gamle slagere og kalle det new disco, og når nesten hvert refreng skal være et frieri til klipperne bak Premier League-promoene blir man raskt lei.

Det er synd, for å høre en dyktig artist som Dua Lipas tolkning av diskopop er utvilsomt forlokkende.