Bokormenes kortlivede evangelier

Tor Eystein Øverås er forfatter av en av det 21. århundrets beste essaysamlinger på norsk. I «Til. En litterær reise» tok han oss med på en åtte måneders rundtur langs Østersjøen – til landene og litteraturen.

I «Fakkelen er tent» beveger han seg i trangere sirkler. Historien om da norske forlag begynte å gi ut kvalitetsbilligbøker, utspiller seg i all hovedsak i redaksjonslokalene til noen norske forlag i Oslo sentrum.

Ny generasjon i tweed

Sentralt i fortellingen står Gyldendal Norsk Forlag. Tidlig på sekstitallet var den legendariske forlagssjefen Harald Grieg på vei ut.

Inn kom en ny generasjon forleggere som holdt en minst like høy sigarføring som forgjengerne, men den svarte dressen og den hvite skjorten var byttet ut med tweed – gjerne kombinert med et silketørkle i halsen.

De hadde fått med seg at forlagsmannen Allen Lane hadde lykkes med å bygge opp forlaget Penguin, som gav ut billige bøker av høy, litterær kvalitet fra midten av trettitallet.

I 1960 kom svenske Per I. Gedin med sin Delfin-serie.

Spørsmålet var om det kunne være mulig å lykkes med litterært høyverdige kvalitetsbilligbøker også her i Norge.

Illustrert suksess

Svaret var et rungende ja. Like etter at Berlin-muren var et trist faktum i 1961, kunne billigbok-redaktør Sigmund Hoftun presentere sine første ti bøker i myke permer.

Rundt de nye billigbok-redaksjonene nærmest ynglet det illustratører med kunstneriske ambisjoner, som sørget for at mange av bøkene den dag i dag er samleobjekter.

Jan Erik Volds «Mor Godhjertas glade versjon. Ja» er en av mange bøker fra denne perioden, der bare omslaget er nok til at man ønsker å ha dem i bokhyllen.

Utgaven av samme diktsamling, som kom etter at satsingen på billigbøker var lagt ned, er tilsvarende billig.

Overvekt av Gyldendøler

Tor Eystein Øverås er ingen objektiv historiker. Han deler ikke ut like mye oppmerksomhet til alle billigbokrevolusjonens aktører.

Han forteller om britiske Penguin og svenske Månpocket og om grunnleggeren Per I. Edin, men skriver ikke om tyske Merve Verlag, som oppsto i Vest-Berlin i 1970 og gav ut alle som kunne krype og gå av datidens trendy intellektuelle i myke permer.

I norsk sammenheng vier Øverås pocket-satsingene til Gyldendal suverent mest oppmerksomhet.

De temmelig rødfargete konkurrentene i det sosialistiske Pax og maoistiske Oktober får også fyldig omtale, men Øverås er ikke på samme måte på innsiden som han er i sitt eget forlag Gyldendal, der han også har hatt tilgang til arkivene.

Flammer opp når det går nedover

Fortellingen flammer litt ekstra opp når Øverås skal beskrive hvordan billigboksatsingen gikk nedenom og hjem.

De intellektuelt nysgjerrige studentene, som trofast hadde kjøpt Fakkel-, Lanterne-, Albatross- og Orion-bøker, fikk seg jobb og barn og meldte seg inn i Bokklubben Nye Bøker.

Festen var over. Tallene var røde. Restopplaget av bøkene ble solgt på billigsalg.

Selve primus motoren, Sigmund Hoftun, tok sitt eget liv, en hendelse som fortsatt ryster mange av de eldre i bokbransjen.

Årets peneste utgivelse

«Fakkelen er tent! Den norske billigbokrevolusjonen» kommer til å fascinere dem som er opptatt av boken som gjenstand i en stadig mer immateriell verden.

De mange fotografiene i boken forsterker følelsen av å være flue på veggen i en tid som er forbi. De mange bokomslagene fungerer som små speil av den herskende tidsånden.

Selv om prisen er en annen, har denne boken om bøkene fått en innpakning som både er inspirert av, og holder samme nivå som, de flotteste Fakkel- og Lanterne-bøkene.

Designer Aslak Gurholt rett og slett sørget for at dette er årets peneste bokutgivelse.