Anmeldelse

Kanyes epos

«Donda», Kanye Wests tiende plate, er et to timer langt epos som inneholder et solid knippe moderne hiphop-klassikere. Men den er også altfor lang.

Kanye West under et show før lanseringen av albumet Donda. 22. august, 2021.
Foto: Dana Mixer / MEGA / NTB / Mega
Terningkast 4 Musikk

«Donda»

Kanye West

Hiphop

29. august 2021

Tre beste låter: «Off the Grid», «Hurricane», «Jail».

Så var tiden endelig inne. Kanye Wests tiende studioalbum, «Donda» er lansert, etter flere måneder med utsettelser. Tidenes kanskje mest uforutsigbare menneske har omsider fått finpusset nok til å presentere sitt megalomane mesterverk for verden.

Det har vært et turbulent år for godeste Kanye: skilsmisse, presidentkandidatur, kampen mot bipolar lidelse og eremitt-tilværelse i Wyoming. Det begivenhetsrike året kulminerer altså i lanseringen av albumet «Donda», oppkalt etter hans avdøde mor, Donda West.

Kanye West og hans mor Donda West på Grammy-utdelingen i 2006. Donda døde i 2007.

STERKT FORHOLD: Kanye West og hans mor Donda West på Grammy-utdelingen i 2006. Donda døde i 2007.

Foto: REED SAXON / AP/NTB
Kim Kardashian og Kanye West på Variety Fair-festen i forbindelse med Oscar-utdelingen i 2020.

STJERNEPAR: Kim Kardashian og Kanye West har i årevis vært et av det mest omtalte ekteparene i kjendispressen. I år ble det klart at de skilles.

Foto: Danny Moloshok / Reuters/NTB
Kanye West på sitt første valgkampmøte under presidentvalgkampen, juli 2020.

PRESIDENTKANDIDAT: West stilte som uavhengig presidentkandidat i det amerikanske presidentvalget. Her fra et valgkampmøte i juli 2020.

Foto: RANDALL HILL / Reuters/NTB

Kontroversielle gjester

Nok en gang har Kanye fått med seg et kobbel av suksessrike kolleger, men heller ikke denne gangen er det Guds beste barn som stiller til kamp. De kontroversielle artistene Marilyn Manson og DaBaby er med på plata, og det har ikke bare blitt godt mottatt.

I tillegg er voldsdømte Chris Brown kreditert som låtskriver på en låt, og sønnen til den livstidsdømte gjenglederen Larry Hoover er også tilgodesett med en låtskriverkreditering for sin bønn til myndighetene om å frigjøre hans far. Ja, her er det egentlig så mange kontroversielle elementer at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne.

Forhåpentligvis ønsker du som leser denne anmeldelsen først og fremst å vite om musikken er noe tess. Og det er den. Som oftest.

Kanye West holder et "DONDA by Kanye West"-show på Mercedes-Benz Stadium i Atlanta, 22. juli 2021.

UTSETTELSER: «Donda» skulle opprinnelig lanseres 24. juli, siden har albumet blitt stadig utsatt. Men Kanye har hatt flere «Donda»-show (lyttefester), mens fansen har ventet. Her fra Mercedes-Benz Stadium i Atlanta, 22. juli 2021.

Foto: Paras Griffin / AFP/NTB

Selverklært geni

De to siste platene, «Jesus is King» (2019) og «Ye» (2018) var gjenstand for en del diskusjoner. «Ye» var kaotisk og intenst, mens «Jesus is King» nærmest var for et kristent konseptalbum å regne. En av fordelene ved å fremstå som et stormannsgalt geni er nemlig at man kan tillate seg nesten hva som helst, og fansen har pent å applaudere.

Begge platene holdt likevel skyhøyt nivå, og en del av kritikken kommer av de enorme forventningene til alt Kanye skaper. Dette er tross alt en artist som har laget to av tidenes beste album, nemlig «Graduation» (2007) og «My Beautiful Dark Twisted Fantasy» (2010).

Episk start

Kanye har omdefinert hiphop-sjangeren, og han har dedikert hele sitt liv til å bringe musikken fremover, og når det stormer rundt ham bruker Kanye kaoset som drivkraft til å skape. Det er derfor med stor glede jeg kan konstatere at «den gamle Kanye» ofte titter innom på «Donda».

En ting man aldri kan beskylde Kanye West for å være er tradisjonell. Det understrekes av det religiøst innsvøpte åpningssporet «Donda Chant». Her har Syleena Johnson fått æren av å messe navnet Donda mer eller mindre rytmisk i 52 sekunder. Det som følger er en ekte vintage Kanye-låt. Det fantastiske elektronika-bandet Francis & the Lights bidrar til å gjøre andrelåten «Jail» til en storslått, umiddelbar klassiker. Det skader heller ikke at selveste Jay-Z gjør et bombastisk comeback inn i Kanye-universet med sitt bibelrefererende vers.

Kanye West og Jay-Z på "Watch the Throne"-tour i 2011.

SAMMEN PÅ TRONEN: Kanye West og Jay-Z fra en av konsertene på «Watch the Throne»-turneen i 2011.

Foto: Julio Cortez / Ap/NTB

Det gis også antydninger til at en oppfølger til samarbeidsalbumet «Watch the Throne» (2011) ligger i kortene. Avslutningslinja på Jay-Zs vers er da også en referanse til nevnte «My Beautiful Dark Twisted Fantasy», et album denne låten slett ikke hadde vært fremmed på.

Vintage Kanye

Tidlig på plata får man også en fantastisk, 808-tung (trommemaskin fra 80-tallet) godbit i «Off the Grid». Versene til både Playboy Carti og Fivio Foreign er fantastiske, og Kanyes nesten evigvarende sistevers er en leksjon i innovativ tekstforfatting. Like etterpå følger nok et formidabelt stykke samarbeid: The Weeknd og Lil Baby bidrar til å gjøre «Hurricane» til en av platas sterkeste låter.

The Weeknds enestående håndlag med refrenger ville vært en velsignelse for enhver plate, men når han i tillegg er omringet av Lil Baby og Kanye West på versene føles denne låten som noe man har drømt.

Lil Baby og The Weeknd.

DRØMMESAMARBEID: Samarbeidet med Lil Baby og The Weeknd vil trolig gjøre låten «Hurricane» til en moderne hiphop-klassiker.

Foto: Ringo Chiu/Reuters, David J. Phillip/AP / NTB

Låt nummer 10, «Believe What I Say» åpner med et Lauryn Hill-sample, og hadde passet perfekt inn på «Graduation» fra 2007. Den melodiske og refrengtunge låten er som å reise tilbake i tid til den gang Kanye omformet hva hiphop kunne være. Mellompartiet ved Buju Banton er kanskje noe man kunne droppet her – den føles irrelevant og bidrar nesten utelukkende til forvirring i et ellers glitrende hiphop-arrangement.

Tidvis glimrende

Så til de skrikende ulempene ved en nesten to timer lang plate. Blant 27 låter er det nesten nødt til å være en del tidtrøyter, og «Donda» er intet unntak. Lil Durk-gjestede «Jonah» er forglemmelig, gospelen «24» likeså, og mot slutten av plata blir det tydelig at man kunne ha kutta cirka halvparten av hele albumet.

Det er vel knapt nyheter at Kanye West blir grepet av overmot og har mye på hjertet, og det er ikke alltid det går utover lytteren, men det gjør det her. Kaoset som driver Kanye fremover kan av og til også holde ham tilbake. Når det er sagt, er det ingen tvil om at de låtene som faktisk holder mål er så gode at de omtrent setter en ny standard.

Kanye på sitt beste er blant tidenes aller beste hiphop-skapere, og samarbeidspartnerne hans leverer alltid til A+.

Hadde plata vært halvparten så lang, med de rette kuttene, hadde den kunnet havnet enda høyere opp på årsbeste-listene for 2021. La det ikke være noen tvil om at «Donda» kommer til å være der, og la det heller ikke være noen tvil om at fansen kommer til å finne noen nye favoritter. Jeg er for eksempel overbevist om at både «Off the Grid», «Hurricane», «Jail» og «Believe What I Say» kommer til å stå igjen som moderne hiphop-klassikere, på samme måte som «Dark Fantasy», «All of the Lights», «Stronger» og «Good Life» gjorde det.

«Donda» er altså et tidvis glimrende hiphop-album, med alt man forventer fra Kanye Westsk overmot og uforutsigbarhet. På godt og vondt.

HØR «Off the Grid»:

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: