Alexander Kielland Krags debut som forfatter vil garantert ikke forbli en nyhet bare mellom oss så lenge. Gyldendal forlag går nye veier for at denne ungdomsboken faktisk skal treffe ungdommene. Romanen slippes bit for bit på instagram, boken har fått et eget soundtrack, og scener fra handlingen legges ut som videosnutter.
Hvordan det vil slå an, vil vi snart få se; lanseringen på sosiale medier settes i gang denne uken.
Jeg har lest boken. For «Dette blir mellom oss» utgis også mellom to permer. Den fortjener også sin plass som ungdomsroman i det gode, gamle formatet.
Teksten er lettlest, inndelt i korte avsnitt, der hver hendelse eller følelsesmodus får plass på én side. Noen sider har bare én setning. Jeg opplever det nærmest som feberhete, engstelige og samtidig håpefulle dagbok-nedtegnelser.
Teksten løper gjennom noen intense uker der jeg-fortelleren Felix forelsker seg i en gutt på skolen.
Skumle valg
Ja, det handler om identitet og det å finne seg selv, som det ofte gjør i bøker for ungdom. Og ja, forelskelse og sex er en drivkraft. Men å forelske seg i en av samme kjønn gjør det hele mer komplisert, selv om vi skriver 2020. Det får Felix erfare:
28 år gamle Kielland Krag skriver effektivt. Etter første sides tolv linjer vet vi at Felix begynner på ny skole i andre klasse på videregående, at han ikke har lett for å få venner og at han har tatt noe han har fått av mamma for at han ikke skal bli for nervøs.
På side to dukker et du opp. Du er Nicolai, han som skal fylle tankene og livet til Felix de neste månedene. Teksten blir en lang, fortumlet elskovssang, fra jeg Felix til deg Nicolai. Den blir også en selvrealiseringsprosess: Felix må ta valg som kan synes skremmende.
Mot slutten av boken får det vakre lille ordet «du» et nytt innhold. Det er fikst gjort, virkningsfullt, men akkurat dét får eventuelle lesere oppdage selv.
Å komme ut av skapet
Men det var altså Nicolai. Hvordan skal Felix nærme seg ham? Hvordan kan han vite om Nicolai også liker gutter? Selv vet han at han er homo, men han er redd for å fortelle det til noen. Mamma, som er psykolog, vet. Hun er en klok voksen som støtter Felix og gir ham trygghet.
Likevel er det mye å engste seg for. Felix frykter at han alltid vil ha en skjult side i livet sitt, at han må oppsøke kjærligheten via hemmelige forum på nettet, eller at han må komme ut av skapet gang etter gang. Frykten og usikkerheten er fint utlagt av Alexander Kielland Krag.
Felix formulerer seg i presens. Det er et klokt valg. Hendelsene blir nære, akutte; det er som om vi lesere nærmest deltar selv både i de tilfeldige møtene på skolen, og i de dirrende følelseskastene hjemme når nye meldinger plinger på mobilen.
Dramatiske høydepunkt
Som i mer klassiske romaner gjør en ung mann seg sine erfaringer, og ved bokens slutt har han fått et nytt syn på omverdenen. Ikke dermed sagt at Alexander Kielland Krag kun følger en velprøvd oppskrift. Fortellingen har lokkende dramatiske høydepunkt, men kan også bestå av oppramsinger, for eksempel av dager Felix ikke har sett Nicolai, eller av enkeltsetninger som får stå alene på en side som skjelvende, overgripende erkjennelser.
Flere forfattere skriver om å forelske seg i en av samme kjønn. Heidi Sævareid har for eksempel skrevet om en hovedperson som både har jente- og guttekjærester i ungdomsromanen «Slagside». I den ferske romanen «En sånn rød amerikansk scooter» beskriver debutant Henrik Øxnevad det samme.
Jeg tror vi kommer til å se flere bøker både for ungdom og voksne som ufarliggjør seksualitet som ikke nødvendigvis kan plasseres i en bås.
Vil boken nå ungdommen? Ja. Historien er ærlig, utforskende og spennende. Ikke minst er den inviterende med sin korte, renskårne form.
Det blir interessant å se om strategien med å nå leserne via sosiale medier, slår til.
