Anmeldelse

Langsøkt, langt – og effektivt

Mohlin & Nyström er nykommere i svensk spenningslitteratur. De har stor toleranse for tilfeldigheter. Samtidig går mye annet bra i en svært lang fortelling.

Bokomslag "Det siste livet" og Peter Mohlin og Peter Nyström
Foto: Kagge forlag
Bok

«Det siste livet»

Peter Mohlin og Peter Nyström

Oversatt av Fartein Døvle Jonassen

Krim

2021

Kagge

To blad Peter fra Sverige, henholdsvis Mohlin og Nyström, har levert det første thriller-innskuddet i en planlagt seriebank. Jeg tviler ikke på at de vil få suksess. Om den er fullt fortjent? Se, det er en annen sak.

Å introdusere denne historien på kortfattet vis er ikke lett, men jeg prøver: Det er 2019 og John Adderley våkner på et sykehus i Baltimore, USA. Han er såret, nyoperert med store smerter i nakken og bakhodet. I senga ved siden av ligger en mann han kjenner igjen, han som dagen før viste alle tenkelige tegn på å ville skyte John på kloss hold.

Adderley er ansatt i FBI, en lang periode har han infiltrert en narkotikaliga, i et krevende og risikabelt liv som arbeidsgiverens under cover-agent. Kvelden før ble han avslørt og skulle altså skytes. Mannen i nabosenga hadde bedt sjefen om å få gjøre jobben. Så hvorfor lever John? Jo, Trevor, den frivillige skytteren, viste seg å være en kollega. FBI hadde to agenter inne i denne gjengen. Her er de såret begge to, men de lever.

Nå venter rettssaken der de skal fortelle hva de vet og dermed knuse gjengen for godt. Deretter er det ingen vei utenom vitnebeskyttelsesprogrammet. Alternativet er en sikker død.

Riking-datter forsvunnet

Om leseren nå frykter at jeg røper for mye av handlingen, iler jeg til og sier at alt dette har skjedd før side 35, av i alt 524 sider.

Parallelt har vi vært i Värmlands hovedstad Karlstad ti år tidligere. Der har vi møtt Heimer, en svært velstående, nokså bortskjemt vinsamler og pasjonert jogger, gift med Sissela. Det er hun som har pengene, hun som har arvet familiebedriften – en av svensk næringslivs virkelig store suksesser.

Clouet? Deres datter Emelie er forsvunnet. Hun har vært ute å kjøre lenge, med rus og selvskading, har vært til behandling, har tatt seg sammen og streitet seg opp, og begynt økonomiutdanning. Det så mer enn bra ut fra et foreldre- og familiebedriftssynspunkt. Men nå er hun altså vekk og på rommet hennes ligger det rester av kokain i en pose – noe som ikke ser fullt så bra ut. Mor vil gjøre noe, far vil løpe – langt og fort.

Behersker thrillerformatet

At vi er kommet dit allerede, som sagt før side 35, sier noe om duoen Mohlin & Nystöms effektivitet som fortellere. Til tross for et svært oppblåst sidetall: de behersker allerede ved første innskudd en stil og en form som passer det thrillerformatet de etterstreber.

Det står verre til med toleransen for det søkte og for tilfeldighetenes spill i en realistisk fortelling. Der har forfatterne lagt lista lavt.

Den unge jenta Emelie ble aldri funnet, hun avskrives som død, men saken holdes i live. Til dels fordi politiet i Karlstad fant en mistenkt som de knyttet til bortføringen og drapet med det antatt sikreste indisiet av alle. DNA. Han heter Billy Nerman.

Nå vil fiksjonen og nettopp tilfeldighetene at den mistenkte Billy i Karlstad, ettertrykkelig forhåndsdømt av opinion og presse, har en halvbror i USA. Det mildt irriterende med denne halvbroren, sett fra leserens synspunkt, er at han heter John Adderley og er identisk med den John vi møtte i starten. Og om ikke det er langsøkt nok: John insisterer på at hans nye identitet under vitnebeskyttelsen skal legges til Sverige. Han skal være svensk politimann i Karlstad. Han skal løse saken med den forsvunne Emelie.

Når jeg nå har besværet meg over Mohlin & Nyströms innfallsvinkler til denne historien, er det også på tide å si at boka hverken er uspennende eller slett fortalt i det øvrige.

John Adderleys nøsting i hva som skjedde den sommerkvelden Emelie ble borte, møtene med utslåtte unge mennesker ti år etterpå, er upåklagelig fortalt – om enn langtrukkent. Oppgjøret med en politietterforskning med tunnelsyn, jakten på en eller flere skyldige – alt dette sitter godt. Det samme gjelder Heimer, Emelies far. Han er lenge en figur som drar i leserens interesse og oppmerksomhet.

Så vel markedsføringen som cliffhangeren på slutten av denne boka slår fast at det kommer fler bøker om og med John Adderley. Nå som premissene er lagt, vil kanskje innvendingene være færre ved neste møte.

Alle anmeldelser fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: